Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Nehemja 4:1–23

4*  Nå skjedde det, så snart Sanbạllat+ hørte at vi holdt på med å gjenoppbygge muren, at han ble vred+ og meget irritert, og han spottet+ stadig jødene.  Og han begynte å si foran sine brødre+ og Samạrias militære styrke, ja, han begynte å si: «Hva holder de kraftløse jødene på med? Kommer de til å stole på seg selv? Kommer de til å ofre?+ Kommer de til å bli ferdige på en dag? Kommer de til å bringe steinene til live igjen av de støvete grushaugene,+ når de er blitt brent?»  Og ammonitten+ Tobịa+ stod ved siden av ham, og han sa nå: «Hva de enn holder på med å bygge — hvis en rev+ gikk opp dit, kom den med sikkerhet til å bryte ned steinmuren deres.»  Hør,+ vår Gud, for vi er blitt gjenstand for forakt;+ og la deres hån+ komme tilbake over deres eget hode, og overgi dem til plyndring i fangenskapets land.  Og dekk ikke over deres misgjerning+ og deres synd innfor deg. La den ikke bli utslettet, for de har opptrådt krenkende overfor dem som bygger.  Så bygde vi videre på muren, og hele muren ble føyd sammen opp til sin halve høyde, og folket var i sitt hjerte fortsatt innstilt på å arbeide.+ 7*  Og så snart Sanbạllat+ og Tobịa+ og araberne+ og ammonittene+ og asjdodittene+ hørte at utbedringen av Jerusalems murer hadde gått framover — for en hadde nå begynt å lukke åpningene — da ble de meget vrede.  Og de begynte alle å sammensverge seg+ om å komme og kjempe mot Jerusalem og forstyrre meg.*  Men vi bad+ til vår Gud og hadde på grunn av dem en vakt oppstilt mot dem dag og natt. 10  Og Juda begynte å si: «Bærerens+ kraft har snublet, og det er mye grus;+ og vi — vi er ikke i stand til å bygge på muren.» 11  Dessuten fortsatte våre motstandere å si: «De kommer ikke til å vite noe,+ og de kommer ikke til å se noe før vi kommer inn midt iblant dem, og vi skal visselig drepe dem og sette en stopper for arbeidet.» 12  Og det ble slik at når som helst de jødene som bodde i nærheten av dem, kom inn, sa de til oss ti ganger: «De kommer til å dra opp* fra alle de steder hvor dere kommer til å vende tilbake til oss.» 13  Derfor hadde jeg menn oppstilt på de laveste delene av stedet bak muren, på de åpne stedene, og jeg hadde folket oppstilt etter dets slekter med sine sverd,+ sine lanser+ og sine buer. 14  Da jeg så deres frykt, reiste jeg meg straks og sa til de fornemme+ og styresmennene+ og resten av folket: «Vær ikke redde+ på grunn av dem. Tenk på Jehova,* den store+ og fryktinngytende;+ og kjemp for DERES brødre,+ DERES sønner og DERES døtre, DERES hustruer og DERES hjem.» 15  Nå skjedde det, så snart våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, slik at den sanne Gud* hadde gjort deres råd* til intet+ og vi alle sammen var vendt tilbake til muren, hver til sitt arbeid, 16  ja, det skjedde at fra den dagen var halvparten av mine unge menn+ beskjeftiget med arbeidet, og halvparten av dem holdt lansene, skjoldene og buene og panserskjortene;+ og fyrstene+ stod bak hele Judas hus. 17  De som bygde på muren, og de som bar børen som bærere, var beskjeftiget med arbeidet med den ene hånden, mens den andre hånden+ holdt kastevåpenet.+ 18  Og de som bygde, hadde hver især sitt sverd bundet ved hoften+ mens de bygde;+ og den som skulle blåse i hornet,+ stod ved siden av meg. 19  Og jeg sa nå til de fornemme og styresmennene+ og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. 20  På det sted hvor dere hører lyden av hornet,* der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud skal kjempe for oss.»+ 21  Mens vi var beskjeftiget med arbeidet, holdt så den andre halvparten av dem lansene, fra daggryet brøt fram, til stjernene kom til syne. 22  På det tidspunktet sa jeg dessuten til folket: «La mennene, enhver med sin tjener, overnatte midt i Jerusalem,+ og de skal tjene oss som vakt om natten og som arbeidere* om dagen.» 23  Når det gjelder meg+ og mine brødre+ og mine tjenere+ og vaktmennene+ som stod bak meg, tok vi ikke av oss våre klær, og enhver hadde sitt kastevåpen+ i høyre hånd.*

Fotnoter

I M er dette 3:33.
I M begynner kap. 4 her.
«meg», ved en liten tekstrettelse; M: «ham».
«De drar opp», LXX; mangler i M.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«den sanne Gud». Den bestemte artikkelen ha, som står foran tittelen ’Elohịm, angir ettertrykk. Se tillegget, 1F.
El.: «planer».
«hornet». Hebr.: hasjsjofạr.
Bokst.: «arbeid».
«i høyre hånd», ved en tekstrettelse; betydningen av M er uklar. Bokst.: «vannene».