Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Nehemja 2:1–20

2  Og i måneden nịsan,*+ i kong Artaxẹrxes’+ tjuende+ år, hadde det seg slik at det var satt fram vin for ham, og som vanlig tok jeg opp vinen og gav den til kongen.+ Men aldri før hadde jeg vært trist framfor ham.+  Kongen sa derfor til meg: «Hvorfor er ditt ansikt trist+ når du ikke er syk? Dette kan ikke bety annet enn at hjertet er trist.»+ Da ble jeg meget, meget redd.  Så sa jeg til kongen: «Måtte kongen leve til uavgrenset tid!+ Hvorfor skulle ikke mitt ansikt bli trist når byen,+ mine forfedres gravsteders hus,+ er ødelagt og dens porter er fortært av ild?»+  Da sa kongen til meg: «Hva er det du søker å oppnå?»+ Straks bad+ jeg til himlenes Gud.+  Deretter sa jeg til kongen: «Hvis det synes kongen godt,+ og hvis din tjener kan godkjennes innfor deg,+ så send meg til Juda, til mine forfedres gravsteders by, så jeg kan gjenoppbygge+ den.»  Da sa kongen til meg, mens hans kongelige gemalinne satt ved siden av ham: «Hvor lenge vil din reise vare, og når kommer du til å vende tilbake?» Og det syntes godt+ i kongens øyne å sende meg av sted da jeg oppgav den fastsatte tid for ham.+  Nå sa jeg videre til kongen: «Hvis det synes kongen godt, så la det bli gitt meg brev+ til stattholderne+ på den andre siden av Elven,*+ så de lar meg dra videre helt til jeg kommer til Juda;  likeså et brev til Ạsaf, som vokter parken* som tilhører kongen, så han gir meg trær til å tømre opp portene til Borgen,*+ som tilhører huset,+ til byens mur+ og til det huset som jeg skal gå inn i.» Og kongen gav meg dem, for min Guds gode hånd var over meg.+  Med tiden kom jeg til stattholderne+ på den andre siden av Elven og gav dem brevene fra kongen. Dessuten sendte kongen noen førere for den militære styrke og noen hestfolk med meg. 10  Da horonitten+ Sanbạllat+ og tjeneren Tobịa,+ ammonitten,+ fikk høre om det, syntes de meget ille+ om at det var kommet et menneske* som skulle søke å gjøre noe godt for Israels sønner. 11  Til slutt kom jeg til Jerusalem, og jeg ble værende der i tre dager. 12  Så stod jeg opp om natten, jeg og noen få menn sammen med meg, og jeg fortalte ikke et menneske+ hva min Gud inngav meg i hjertet å gjøre for Jerusalem,+ og ikke noe husdyr var med meg, bortsett fra det husdyret som jeg red på. 13  Og jeg drog så ut gjennom Dalporten+ om natten og bort foran Den store slanges kilde* og til Askehaugporten,*+ og hele tiden undersøkte jeg Jerusalems murer,+ hvordan de var brutt ned, og hvordan portene+ var blitt fortært av ild. 14  Så drog jeg videre til Kildeporten+ og til Kongedammen, og der var det ikke noe sted hvor husdyret under meg kunne passere. 15  Men jeg drog videre opp i elvedalen+ om natten, og jeg fortsatte å undersøke muren; deretter kom jeg tilbake og gikk inn gjennom Dalporten+ og vendte så tilbake. 16  Og styresmennene+ visste ikke hvor jeg hadde dratt, og hva jeg holdt på med; og til jødene og prestene og de fornemme og styresmennene og de andre som skulle utføre arbeidet, hadde jeg ennå ikke fortalt noe. 17  Nå sa jeg til dem: «Dere ser den vanskelige stillingen som vi er i, hvordan Jerusalem er ødelagt og portene er blitt brent opp med ild. Kom og la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være gjenstand for hån.»+ 18  Og så fortalte jeg dem om min Guds hånd,+ hvordan den var god over meg,+ og også om de ord+ som kongen hadde sagt til meg. Til dette sa de: «La oss stå opp, og vi skal bygge.» Og de styrket sine hender til det gode arbeidet.+ 19  Da nå horonitten Sanbạllat+ og tjeneren+ Tobịa,+ ammonitten,+ og araberen+ Gẹsjem+ hørte om det, begynte de å spotte oss+ og se med forakt på oss og si: «Hva er det for noe dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?»+ 20  Men jeg svarte dem og sa til dem: «Himlenes Gud,+ han kommer til å la det lykkes for oss,+ og vi, hans tjenere, vi skal stå opp, og vi skal bygge; men dere — dere har ingen andel+ og heller ikke noe rettferdig krav eller noe minne+ i Jerusalem.»

Fotnoter

«nisan». Etter landflyktigheten i Babylon navnet på den første jødiske månemåneden, som svarer til en del av mars og en del av april. Dette er det første av de to stedene i bibelteksten hvor navnet forekommer. Se Est 3:7.
Dvs. vest for Eufrat.
«parken». Hebr.: happardẹs; gr.: tou paradeisou; syr.: pardaisa’.
El.: «Festningen»; lå nordvest for det gjenoppbygde templet.
El.: «et menneske av jord; et jordmenneske». Hebr.: ’adhạm.
El.: «Dragekilden», MVg; ved en rettelse av M i overensstemmelse med LXX: «fikentrekilden». Trolig identisk med kilden el. brønnen En-Rogel.
«Møkkporten», LXXVg.