Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 9:1–38

9  Så gikk han om bord i båten, drog over til den andre siden og gikk inn i sin egen by.+  Og se, de kom til ham med en lam mann som lå på en seng.+ Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Fatt mot, barn; dine synder er tilgitt.»+  Og se, noen av de skriftlærde sa til seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»+  Og Jesus, som kjente deres tanker,+ sa: «Hvorfor tenker dere ondt i DERES hjerter?+  Hva er for eksempel lettest — å si: ’Dine synder er tilgitt’, eller å si: ’Stå opp og gå’?+  Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder+ —»; så sa han til den lamme: «Stå opp, ta din seng og gå hjem.»+  Og han stod opp og gikk hjem.  Da folkeskarene så dette, ble de grepet av frykt, og de æret Gud,+ som hadde gitt mennesker slik myndighet.+  Mens Jesus så gikk videre derfra, fikk han se en mann ved navn Matteus som satt på skattekontoret, og han sa til ham: «Bli min etterfølger.»+ Da reiste han seg og fulgte ham.+ 10  Senere, mens Jesus lå til bords i huset,+ se, da kom mange skatteoppkrevere og syndere og begynte å ligge til bords sammen med ham og hans disipler. 11  Men da fariseerne så det, begynte de å si til hans disipler: «Hvorfor spiser DERES lærer sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 12  Han hørte det og sa: «De som er friske, trenger ikke lege,+ men det gjør de syke. 13  Gå derfor og lær hva dette betyr: ’Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’+ For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» 14  Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Hvorfor pleier vi og fariseerne å faste, mens dine disipler ikke faster?»+ 15  Da sa Jesus til dem: «Brudgommens venner* har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen+ er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen skal bli tatt fra+ dem, og da skal de faste.+ 16  Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på en gammel ytterkledning; for dens fulle styrke ville rive den fra ytterkledningen, og riften ville bli verre.+ 17  En fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker; men hvis en gjør det, da sprenges vinsekkene, og vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt.+ Men en fyller ny vin i nye vinsekker, og begge deler blir bevart.»+ 18  Mens han fortalte dem disse ting, se, da begynte en viss styresmann+ som hadde nærmet seg, å bøye seg ærbødig for ham+ og sa: «Nå må min datter være død;+ men kom og legg din hånd på henne, så blir hun levende.»+ 19  Da reiste Jesus seg og begynte å følge med ham; det gjorde også hans disipler. 20  Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år,+ nærmet seg bakfra og rørte ved frynsen* på ytterkledningen hans;+ 21  for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved ytterkledningen hans, blir jeg frisk.»*+ 22  Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Fatt mot, datter; din tro har gjort deg frisk.»*+ Og fra samme stund ble kvinnen frisk.+ 23  Da Jesus nå kom inn i styresmannens hus+ og fikk se fløytespillerne og folkemengden i støyende forvirring,+ 24  begynte han å si: «Gå ut herfra, for den lille piken er ikke død, men hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham.+ 25  Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og den lille piken stod opp.+ 26  Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele dette området. 27  Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn+ etter ham, og de ropte og sa: «Ha barmhjertighet med oss,+ Davids Sønn.» 28  Etter at Jesus hadde gått inn i huset, kom de blinde til ham, og han spurte dem: «Tror+ dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.» 29  Da rørte han ved øynene deres+ og sa: «La det gå dere etter DERES tro.» 30  Og deres øyne fikk syn. Og Jesus formante dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite det.»+ 31  Men etter at de var kommet ut, fortalte de dette om ham i hele dette området.+ 32  Da de nå var i ferd med å gå, se, da kom noen til ham med en stum mann som var besatt av en demon;+ 33  og da demonen var blitt drevet ut, talte den stumme.+ Og folkeskarene ble forbløffet+ og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.» 34  Men fariseerne begynte å si: «Det er ved demonenes hersker han driver demonene ut.»+ 35  Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene og underviste i synagogene deres og forkynte* det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet.+ 36  Da han så folkeskarene, følte han medlidenhet+ med dem, for de var flådd* og kastet omkring som sauer uten hyrde.+ 37  Da sa han til sine disipler: «Ja, høsten er stor, men arbeiderne få.+ 38  Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.»+

Fotnoter

Bokst.: «Brudekammerets sønner», dvs. bryllupsgjestene.
El.: «(frynse)kanten; dusken».
El.: «frelst; reddet».
El.: «har frelst (reddet) deg».
El.: «kunngjorde (utropte) som en herold». Gr.: kerỵsson; lat.: praedicans.
El.: «plaget; mishandlet».