Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 8:1–34

8  Etter at han var kommet ned fra fjellet, fulgte store folkeskarer ham.  Og se, en spedalsk+ kom bort og begynte å bøye seg ærbødig for ham og sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»  Og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil. Bli ren.»+ Og straks ble han renset for sin spedalskhet.+  Da sa Jesus til ham: «Se til at du ikke forteller det til noen,+ men gå og vis deg for presten+ og frambær den gave+ som Moses har fastsatt, for at det skal være et vitnesbyrd for dem.»  Da han gikk inn i Kapẹrnaum,+ kom en offiser* til ham og bønnfalt ham  og sa: «Herre, min tjener ligger lam i huset og har forferdelige smerter.»*  Han sa til ham: «Når jeg kommer dit, vil jeg lege ham.»  Offiseren svarte ved å si: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så blir min tjener helbredet.  For jeg er også en mann som er underlagt myndighet, og jeg har soldater under meg, og sier jeg til én: ’Gå!’,+ så går han, og til en annen: ’Kom!’, så kommer han, og til min slave: ’Gjør dette!’, så gjør han det.» 10  Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: «Jeg sier dere som sant er: Jeg har ikke funnet en så stor tro hos noen i Israel.+ 11  Men jeg sier dere at mange fra østlige områder og vestlige+ områder skal komme og legge seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike,+ 12  mens rikets sønner+ skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»*+ 13  Så sa Jesus til offiseren: «Gå. La det skje for deg slik som du har trodd.»+ Og tjeneren ble helbredet i samme stund. 14  Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han hans svigermor+ ligge syk med feber.+ 15  Da rørte han ved hånden hennes,+ og feberen forlot henne, og hun stod opp og begynte å tjene ham.+ 16  Men da det var blitt kveld,* kom folk til ham med mange demonbesatte; og han drev åndene ut med et ord, og han leget alle som hadde det vondt, 17  for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten Jesaja, som sa: «Han tok selv våre sykdommer og bar våre lidelser.»+ 18  Da Jesus så en folkemengde omkring seg, gav han befaling om å dra over til den andre siden.+ 19  Og en skriftlærd kom bort og sa til ham: «Lærer, jeg vil følge deg hvor du enn går.»+ 20  Men Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen* har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.»+ 21  Så sa en annen av disiplene til ham: «Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far.» 22  Jesus sa til ham: «Fortsett å følge meg, og la de døde begrave sine døde.»+ 23  Og da han gikk om bord i en båt,+ fulgte hans disipler med ham. 24  Men se, sjøen ble sterkt opprørt, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.+ 25  Og de kom og vekket+ ham og sa: «Herre, redd oss, vi holder på å omkomme!» 26  Men han sa til dem: «Hvorfor er dere fryktsomme, dere med lite tro?»+ Så stod han opp og refset vindene og sjøen, og det ble helt stille.+ 27  Mennene ble da forbløffet og sa: «Hva slags menneske er dette,+ siden selv vindene og sjøen adlyder ham?» 28  Da han kom til den andre siden, til gadarẹnernes land,*+ var det to demonbesatte+ som kom imot ham fra minnegravene;* de var usedvanlig ville, så ingen våget å gå forbi på den veien. 29  Og se, de skrek og sa: «Hva har vi med deg å gjøre,* Guds Sønn?+ Er du kommet hit for å pine oss+ før den fastsatte tid?»+ 30  Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord på beite. 31  Da begynte demonene å bønnfalle ham og sa: «Hvis du driver oss ut, så send oss inn i svinehjorden.»+ 32  Da sa han til dem: «Gå!» De fór ut og gikk inn i svinene; og se, hele hjorden styrtet utfor stupet og ned i sjøen og døde i vannet.+ 33  Men gjeterne flyktet, drog inn i byen og fortalte alt sammen, også det som hadde skjedd med de demonbesatte. 34  Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus; og da de så ham, bad de ham inntrengende om å dra bort fra deres distrikter.+

Fotnoter

El.: «centurion», dvs. en offiser som hadde kommando over 100 soldater. Gr.: hekatọntarkhos; lat.: centụrio.
El.: «og plages forferdelig».
El.: «Der skal det være gråt og skjæring (gnissing; sammenbiting) av tenner.»
Dvs. etter sabbatsdagen. Se Mr 1:21–32; Lu 4:31–40.
Bokst.: «menneskets sønn».
«gerasenernes land» i Mr 5:1; Lu 8:26.
El.: «som kom ut av minnegravene og møtte ham».
«Hva har vi med deg å gjøre[?]» Et idiom; en avvisende måte å spørre på som uttrykker en innvending (en protest). Se tillegget, 7B.