Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 26:1–75

26  Da nå Jesus hadde fullført alle disse uttalelsene, sa han til sine disipler:  «Dere vet at om to dager er det påske,+ og Menneskesønnen skal bli overgitt til å bli pælfestet.»*+  Da samlet overprestene og folkets eldste seg i gården hos øverstepresten, som het Kaifas,+  og rådslo+ sammen om å gripe Jesus med list og drepe ham.  Men de sa gang på gang: «Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.»+  Mens Jesus var i Betạnia,+ i Simon den spedalskes+ hus,  kom en kvinne med en alabastkrukke med kostbar, velluktende olje+ bort til ham, og hun begynte å helle den over hodet hans mens han lå til bords.  Da disiplene så dette, ble de harme og sa: «Hvorfor en slik sløsing?+  Dette kunne jo ha vært solgt for en hel del og gitt til fattige.»+ 10  Jesus, som var klar over dette,+ sa til dem: «Hvorfor forsøker dere å skape vanskeligheter for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot meg.+ 11  De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha.+ 12  For da denne kvinnen helte denne velluktende oljen over mitt legeme, gjorde hun det som en forberedelse til min begravelse.+ 13  Jeg sier dere i sannhet: Overalt hvor dette gode budskap blir forkynt* i hele verden,* skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+ 14  Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskạriot,+ til overprestene 15  og sa: «Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?»+ De ble enige med ham om tretti sølvstykker.+ 16  Fra da av søkte han derfor stadig en gunstig anledning til å forråde ham.+ 17  På de usyrede brøds første dag*+ kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet?»+ 18  Han sa: «Gå inn i byen, til den og den,+ og si til ham: Læreren sier: ’Min fastsatte tid er nær; jeg vil feire påsken sammen med mine disipler i ditt hjem.’»+ 19  Og disiplene gjorde som Jesus påla dem, og de gjorde i stand til påsken.+ 20  Da det nå var blitt kveld,+ lå han til bords sammen med de tolv disiplene.+ 21  Mens de spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22  De ble svært bedrøvet over dette, og hver og én begynte å si til ham: «Herre, det er vel ikke meg?»+ 23  Han svarte ved å si: «Den som dypper hånden i skålen sammen med meg, han kommer til å forråde meg.+ 24  Menneskesønnen går riktignok bort, slik som det står skrevet+ om ham, men ve+ det menneske som Menneskesønnen blir forrådt ved!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var blitt født.» 25  Judas, som skulle til å forråde ham, svarte ved å si: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Han sa til ham: «Du har selv sagt det.» 26  Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød,+ og etter at han hadde uttalt en velsignelse, brøt han det+ og gav det til disiplene og sa: «TA, spis. Dette betyr* mitt legeme.»+ 27  Han tok også et beger,+ og etter at han hadde takket, gav han det til dem og sa: «Drikk alle av det;+ 28  for dette betyr+ mitt blod, ’paktens+ blod’,+ som skal utøses til gagn for mange+ til tilgivelse for synder.+ 29  Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg slett ikke drikke noe av denne vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny* sammen med dere i min Fars rike.»+ 30  Til slutt, etter at de hadde sunget lovsanger,*+ gikk de ut til Oljeberget.+ 31  Da sa Jesus til dem: «I denne natt skal dere alle bli brakt til å snuble i forbindelse med meg, for det står skrevet: ’Jeg vil slå hyrden, og sauene i hjorden skal bli spredt omkring.’+ 32  Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 33  Men Peter sa som svar til ham: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble!»+ 34  Jesus sa til ham: «Jeg sier deg i sannhet: I denne natt, før en hane galer, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ 35  Peter sa til ham: «Om jeg så måtte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.+ 36  Så kom Jesus sammen med disiplene til det stedet+ som heter Getsẹmane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.»+ 37  Og han tok med seg Peter og de to Sebedẹus-sønnene,+ og han begynte å bli bedrøvet og svært urolig.+ 38  Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden.+ Bli her og hold dere våkne sammen med meg.»+ 39  Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt, bad+ og sa: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger+ gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil,+ men som du vil.»+ 40  Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Kunne dere ikke engang våke én time sammen med meg?+ 41  Hold dere våkne+ og be+ stadig, så dere ikke kommer i fristelse.+ Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet* er svakt.»+ 42  Igjen, for annen gang,+ gikk han bort og bad, idet han sa: «Min Far, hvis det ikke er mulig at dette kan gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»+ 43  Og han kom igjen og fant dem sovende, for deres øyne var tunge.+ 44  Så forlot han dem og gikk igjen bort og bad, for tredje gang,+ idet han sa det samme ord en gang til. 45  Så kom han til disiplene og sa til dem: «På et tidspunkt som dette sover dere og hviler dere! Se, timen er kommet nær da Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i synderes hender.+ 46  Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, har kommet nær.»+ 47  Og mens han ennå talte, se, da kom Judas,+ en av de tolv, og sammen med ham en stor folkemengde, med sverd+ og klubber, fra overprestene og folkets eldste.+ 48  Nå hadde han som forrådte ham, gitt dem et tegn og sagt: «Den som jeg kysser, han er det; arrestér ham.»+ 49  Og han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!»+ og kysset+ ham meget ømt. 50  Men Jesus+ sa til ham: «Venn, i hvilken hensikt er du her?» Så trådte de fram og la hånd på Jesus og arresterte ham.+ 51  Men se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte hånden ut og drog sitt sverd, og han slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 52  Da sa Jesus til ham: «Stikk ditt sverd på plass igjen,+ for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.+ 53  Eller mener du at jeg ikke kan be min Far om i dette øyeblikk å sende meg mer enn tolv legioner* engler?+ 54  Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at det må skje på denne måten?» 55  I samme stund sa Jesus til folkeskarene: «Har dere kommet ut med sverd og klubber som mot en røver for å arrestere meg?+ Dag etter dag pleide jeg å sitte i templet+ og undervise, og likevel arresterte dere meg ikke. 56  Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.»+ Da forlot alle disiplene ham og flyktet.+ 57  De som hadde arrestert Jesus, førte ham av sted til Kaifas,+ øverstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.+ 58  Men Peter fortsatte å følge etter ham på god avstand helt til øversteprestens gård,+ og etter at han hadde gått inn, ble han sittende sammen med hustjenerne for å se hvordan det ville ende.*+ 59  I mellomtiden søkte overprestene og hele Sanhedrịnet* falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne drepe ham,+ 60  men de fant ikke noe, enda mange falske vitner trådte fram.+ Senere trådte to fram 61  og sa: «Denne mannen har sagt: ’Jeg kan rive ned Guds tempel* og bygge det opp på tre dager.’»+ 62  Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe svar? Hva er det disse vitner mot deg?»+ 63  Men Jesus forholdt seg taus.+ Så sa øverstepresten til ham: «Ved den levende Gud tar jeg deg i ed+ at du sier oss om du er KRISTUS,+ Guds Sønn!» 64  Jesus sa+ til ham: «Du har selv sagt det.+ Men jeg sier dere: Fra nå av+ skal dere se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens høyre hånd+ og komme* på himmelens skyer.»+ 65  Da sønderrev øverstepresten sine ytterkledninger og sa: «Han har spottet Gud!+ Hvilket ytterligere behov har vi for vitner?+ Se, nå har dere hørt bespottelsen.+ 66  Hva mener dere?» De sa som svar: «Han er skyldig til døden.»+ 67  Så spyttet de ham i ansiktet+ og slo+ ham med knyttnevene. Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd+ 68  og sa: «Profetér for oss, du Kristus.+ Hvem var det som slo deg?»+ 69  Men Peter satt utenfor i gården; og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus, galileeren!»+ 70  Men han benektet det overfor dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» 71  Etter at han hadde gått ut til portbygningen, la en annen pike merke til ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus, nasareeren.»+ 72  Og igjen benektet han det, med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket!»+ 73  Litt senere kom de som stod rundt omkring, bort og sa til Peter: «Visst er du også en av dem, ja, for dialekten din røper deg.»+ 74  Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol en hane.+ 75  Og Peter husket Jesu ord, at han hadde sagt: «Før en hane galer, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ Og han gikk ut og gråt bittert.+

Fotnoter

Se tillegget, 5C.
El.: «blir kunngjort (utropt) som av en herold». Gr.: kerykhthei; lat.: praedicạtum fụerit. Jf. fotn. til Da 5:29, «og de utropte».
«verden». Gr.: toi kọsmoi; lat.: mụndo.
El.: «Dagen før de usyrede brøds høytid». «Dagen før» som gjengivelse av det gr. ordet πρῶτος (prọtos) etterfulgt av et ord i genitiv stemmer med betydningen og gjengivelsen av en tilsvarende konstruksjon i Joh 1:15, 30, nemlig «han var til før [prọtos] meg». Ifølge LSJ, s. 1535, sp. 1, «[brukes] πρῶτος . . . noen ganger der vi kunne vente πρότερος [prọteros]».
Bokst.: «er». Gr.: estin, i betydningen «betegner; betyr; symboliserer». Se fotnoter til 12:7 og 1Kt 10:4, «betydde».
«den ny», dvs. vintreets nye frukt.
El.: «etter at de hadde sunget hymner (salmer)». Gr.: hymnẹsantes; J18(hebr.): wajjiqre’ụ ’eth-hahallẹl. Utvilsomt de fire siste hallel-salmene (115–118). Se fotn. til Sl 114:1.
Jf. fotn. til Apg 2:17, «over all slags kjød».
En legion var den viktigste enheten i den romerske hæren. Her står ordet for et stort antall.
Bokst.: «for å se enden». Gr.: idein to tẹlos.
«Sanhedrinet», J17,18,22. El.: «Den høyeste domstol». Se 5:22.
«tempel». El.: «guddommelige bolig». Gr.: ton naọn; lat.: tẹmplum; J17,18,22(hebr.): hekhạl, «palass; tempel».
Bokst.: «kommende». Gr.: erkhọmenon.