Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 24:1–51

24  Jesus gikk nå av sted og var på vei bort fra templet, men hans disipler gikk fram for å vise ham templets bygninger.+  Det fikk ham til å si til dem: «Ser dere ikke alt dette? Jeg sier dere i sannhet: Her skal slett ikke stein bli tilbake på stein som ikke skal bli revet ned.»+  Mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham da de var for seg selv, og sa: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær*+ og på avslutningen* på tingenes ordning?»*+  Og som svar sa Jesus til dem: «Pass på at ingen villeder dere;+  for mange skal komme på grunnlag av mitt navn og si: ’Jeg er KRISTUS’,* og de skal villede mange.+  Dere kommer til å høre om kriger* og rykter* om kriger; se til at dere ikke blir skremt. For disse ting må finne sted, men enden* er ikke ennå.+  For nasjon skal reise seg* mot nasjon+ og rike mot rike,+ og det skal bli matmangel*+ og jordskjelv+ på det ene stedet etter det andre.  Alt dette er en begynnelse til veer.  Da skal de overgi dere til trengsel+ og drepe+ dere, og dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat+ for mitt navns skyld.+ 10  Da skal også mange bli brakt til å snuble,+ og de skal forråde hverandre og hate hverandre.+ 11  Og mange falske profeter+ skal stå fram og villede mange;+ 12  og på grunn av den tiltagende lovløshet+ skal kjærligheten kjølne hos de fleste.+ 13  Men den som har holdt ut+ til enden,* han skal bli frelst.+ 14  Og dette gode budskap+ om riket*+ skal bli forkynt* på hele den bebodde jord* til et vitnesbyrd* for alle nasjonene;+ og så skal enden*+ komme. 15  Derfor, når dere får se den avskyelighet+ som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted*+ (la leseren bruke skjelneevne),* 16  da må de som er i Judẹa, begynne å flykte+ til fjellene. 17  Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; 18  og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. 19  Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager!+ 20  Fortsett å be om at DERES flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen;* 21  for da skal det bli en stor trengsel,*+ en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå,+ nei som det heller ikke mer skal bli. 22  Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød* bli frelst, men på grunn av de utvalgte+ skal de dager bli forkortet.+ 23  Hvis noen da* sier til dere: ’Se, her er KRISTUS’,*+ eller: ’Der!’, så tro det ikke.+ 24  For falske Kristuser+ og falske profeter+ skal stå fram og gjøre store tegn+ og undere for om mulig å villede selv de utvalgte.+ 25  Se, jeg har advart dere.+ 26  Derfor, hvis folk sier til dere: ’Se, han er i ødemarken’, så gå ikke dit ut; ’Se, han er i de innerste rommene’, så tro det ikke.+ 27  For liksom lynet+ går ut fra østlige områder og lyser over til vestlige områder, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 28  Hvor åtselet er, der skal ørnene+ samles.+ 29  Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket,+ og månen+ skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket.+ 30  Og da* skal Menneskesønnens+ tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer,+ og de skal se Menneskesønnen komme* på himmelens skyer med makt og stor herlighet.*+ 31  Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd,+ og de skal samle hans utvalgte+ fra de fire vinder,*+ fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende. 32  Lær nå dette av fikentreet som en illustrasjon: Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.+ 33  Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene.+ 34  Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon*+ slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. 35  Himmel og jord skal forsvinne,+ men mine ord skal slett ikke forsvinne.+ 36  Om den dag og time+ vet ingen, verken himlenes engler eller Sønnen,* men bare Faderen.+ 37  For akkurat som Noahs dager+ var, slik skal Menneskesønnens nærvær* være.+ 38  For som de var i dagene før flommen* — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah+ gikk inn i arken;+ 39  og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort+ — slik skal Menneskesønnens nærvær* være. 40  Da skal to menn være på åkeren: den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake; 41  to kvinner skal male på håndkvernen:+ den ene skal bli tatt med og den andre bli latt tilbake.+ 42  Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag DERES Herre kommer.+ 43  Men én ting skal dere vite, at hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom,+ ville han ha holdt seg våken og ikke latt det skje innbrudd i huset sitt. 44  Derfor må også dere vise dere rede,+ for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere. 45  Hvem er egentlig den tro og kloke slave,+ som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?+ 46  Lykkelig+ er den slaven hvis hans herre, når han kommer,* finner ham i ferd med å gjøre dette! 47  Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.+ 48  Men hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte:+ ’Min herre drøyer’+ 49  og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, 50  da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time+ han ikke kjenner, 51  og han skal straffe ham med den største strenghet*+ og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han* gråte og skjære tenner.*+

Fotnoter

Gr.: parousịas. Se tillegget, 5B.
El.: «den felles ende; den samlede avslutning; sam-enden». Gr.: synteleias; lat.: consummatiọnis.
«tingenes ordning». Gr.: aiọnos; lat.: saeculi; J1–14,16–18,22(hebr.): ha‛olạm. Det gr. ordet aiọn har grunnbetydningen «tidsalder», men når det fokuseres på de spesielle forhold som kjennetegner en periode, kan det gjengis med uttrykk som «tingenes ordning; system; samfunnsorden; verdensordning». Se også it under «Tingenes ordninger».
El.: «Messias; den Salvede». Gr.: ho khristọs; lat.: Chrịstus; J17,18,22(hebr.): hamMasjịach. Se også fotn. til 2:4.
El.: «høre krigslarm».
El.: «meldinger».
El.: «den absolutte (definitive) ende». Gr.: to tẹlos.
El.: «skal bli oppegget».
El.: «hungersnød; sult».
Se fotn. til v. 14, «enden».
El.: «kongeriket; kongedømmet».
El.: «bli kunngjort (utropt) som av en herold». Gr.: kerykhthẹsetai; lat.: praedicạbitur. Jf. fotn. til Da 5:29, «og de utropte».
Bokst.: «på hele den bebodde». Gr.: en họlei tei oikoumẹnei, hunkj. ent.; «jord» (hunkj. på gr.) er underforstått; lat.: in univẹrso ọrbe, «i hele kretsen (sirkelen)», dvs. hele jordens krets. Se fotnoter til Jes 13:11, «det fruktbare land», og Na 1:5.
«et vitnesbyrd». Gr.: martỵrion; lat.: testimọnium.
El.: «den absolutte (definitive) ende; slutten». Gr.: to tẹlos.
«på et hellig sted». Gr.: en tọpoi hagịoi; lat.: in lọco sạncto; J17,18(hebr.): bimqọm qọdhesj.
Bokst.: «la den som leser, bruke sinnet (gi akt)».
Se fotn. til Apg 1:12.
«stor trengsel». Gr.: thlịpsis megạle; lat.: tribulạtio mạgna; J17,18(hebr.): tsarạh ghedholạh.
El.: «ikke noe menneske». Jf. fotn. til Apg 2:17, «over all slags kjød».
El.: «så».
Se fotn. til MT 24 v. 5.
Se tillegget, 5B.
El.: «så».
Bokst.: «kommende». Gr.: erkhọmenon.
El.: «med stor makt og herlighet».
El.: «vindretninger».
«generasjon». Gr.: geneạ; forskjellig fra gẹnos, «slekt», som er brukt i 1Pe 2:9.
«eller Sønnen», א*BDVghssArmJ18,21,22.
Se tillegget, 5B.
El.: «vannflommen; den store oversvømmelsen». Gr.: tou kataklysmou; lat.: dilụvium.
Se tillegget, 5B.
Bokst.: «når han er kommet». Gr.: elthọn.
El.: «skal hogge ham i to».
El.: «de».
El.: «Der skal det være gråt og skjæring (gnissing; sammenbiting) av tenner.»