Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 21:1–46

21  Da de så nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge på Oljeberget,* da sendte Jesus to disipler av sted+  og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere, og dere vil straks finne et esel som er bundet, og en fole hos det; løs dem og før dem til meg.+  Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si: ’Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem av sted.»  Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa:  «SI til Sions datter:* ’Se, din Konge kommer til deg,+ mild av sinn+ og ridende på et esel, ja på en fole, et lastedyrs avkom.’»+  Disiplene drog da av sted og gjorde slik som Jesus hadde pålagt dem.  Og de kom med eselet og folen, og på disse la de ytterkledningene sine, og han satte seg på dem.+  De fleste i folkemengden bredte ut ytterkledningene+ sine på veien, mens andre begynte å skjære grener av trærne og bre dem ut på veien.+  Og folkeskarene, de som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Vi ber, frels*+ Davids Sønn!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ Vi ber, frels ham, i høydene der oppe!»*+ 10  Da han nå drog inn i Jerusalem,+ kom hele byen i bevegelse og sa: «Hvem er dette?» 11  Folkeskarene sa stadig: «Dette er profeten+ Jesus, fra Nạsaret i Galilẹa!» 12  Og Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+ 13  Og han sa til dem: «Det står skrevet: ’Mitt hus skal kalles et bønnens hus’,+ men dere gjør det til en røverhule.»+ 14  Og blinde og uføre kom bort til ham i templet, og han leget dem. 15  Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde,+ og guttene som ropte i templet og sa: «Vi ber, frels+ Davids Sønn!»,+ ble de harme 16  og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja. Har dere aldri lest+ dette: ’Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning’?»+ 17  Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betạnia og ble der natten over.+ 18  Da han tidlig om morgenen var på vei tilbake til byen, ble han sulten.+ 19  Og han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men han fant ikke annet enn bare blad på det,+ og han sa til det: «Det skal aldri i evighet komme frukt fra deg mer.»+ Og i samme øyeblikk visnet fikentreet. 20  Men da disiplene så dette, undret de seg og sa: «Hvordan har det seg at fikentreet visnet i samme øyeblikk?»+ 21  Som svar sa Jesus til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere bare har tro og ikke tviler,+ skal dere ikke bare gjøre det jeg gjorde med fikentreet, men også hvis dere sier til dette fjellet: ’Bli løftet opp og kastet i havet’, så skal det skje.+ 22  Og alt dere ber om i DERES bønn, skal dere få når dere har tro.»+ 23  Etter at han så hadde gått inn i templet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa:+ «Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Og hvem har gitt deg denne myndighet?»+ 24  Jesus svarte ved å si til dem: «Jeg vil også spørre dere om en ting. Hvis dere svarer meg på det, vil også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting:+ 25  Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?»+ Men de begynte å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ’Fra himmelen’, vil han si til oss: ’Hvorfor trodde dere ham da ikke?’+ 26  Men hvis vi sier: ’Fra mennesker’, da må vi frykte for folkemengden,+ for de regner alle Johannes som en profet.»+ 27  Som svar sa de derfor til Jesus: «Vi vet ikke.» Han sa da til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.+ 28  Hva mener dere? En mann hadde to sønner.+ Han gikk bort til den første og sa: ’Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29  Som svar sa denne: ’Det vil jeg, herre’,+ men han gikk ikke av sted. 30  Han gikk så til den andre og sa det samme. Denne svarte ved å si: ’Jeg vil ikke.’ Senere følte han anger+ og gikk av sted. 31  Hvem av de to gjorde farens vilje?»+ De sa: «Den siste.» Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet at skatteoppkreverne og skjøgene går inn i Guds rike før dere. 32  For Johannes kom til dere på rettferdighets vei,+ men dere trodde ham ikke.+ Men skatteoppkreverne og skjøgene trodde ham,+ og selv om dere så dette, følte dere ikke senere anger, så dere trodde ham. 33  Hør en annen illustrasjon:* Det var en mann, en husbond,+ som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den og gravde ut* en vinpresse i den og reiste et tårn,+ og han leide den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+ 34  Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine slaver til vindyrkerne for å få sin frukt. 35  Men vindyrkerne tok hans slaver, og én banket de opp, en annen drepte de, en annen steinet de.+ 36  Så sendte han ut andre slaver, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.+ 37  Til sist sendte han sin sønn til dem, idet han sa: ’De vil ha respekt for min sønn.’ 38  Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ’Dette er arvingen;+ kom, la oss drepe ham og få arven hans!’+ 39  Så tok de ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.+ 40  Derfor, når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41  De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han føre en ond tilintetgjørelse+ over dem og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»+ 42  Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ’Den steinen som bygningsmennene forkastet,+ er den som er blitt hovedhjørnestein.+ Fra Jehova* er denne kommet, og den er underfull i våre øyne’? 43  Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.+ 44  Og den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men enhver som den faller på, ham skal den pulverisere.»+ 45  Da overprestene og fariseerne nå hadde hørt illustrasjonene hans, konstaterte de at han talte om dem.+ 46  Men selv om de søkte å gripe ham, fryktet de for folkeskarene, ettersom de regnet ham for å være en profet.+

Fotnoter

El.: «Olivenberget; Oliventrefjellet».
El.: «Sion-datteren; datteren Sion».
Bokst.: «Hosianna». Gr.: Hosannạ; Vgc(lat.): Hosạnna; J1–14,16–18,22(hebr.): Hosja‛-nạ’, «Vi ber, frels (gi frelse)».
Se tillegget, 1D.
El.: «i de høyeste regioner».
El.: «lignelse».
El.: «hogg ut».
Se tillegget, 1D.