Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 18:1–35

18  I samme stund kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvem er egentlig størst i himlenes rike?»+  Da kalte han et lite barn til seg, stilte det midt iblant dem+  og sa: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke vender om og blir som små barn,+ skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.+  Derfor, enhver som vil ydmyke+ seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike;+  og enhver som tar imot et slikt lite barn på grunnlag av mitt navn, tar også imot meg.+  Men enhver som får en av disse små som tror på meg, til å snuble, for ham er det bedre å få en slik kvernstein+ som blir dreid av et esel, hengt rundt halsen og bli senket i det store, åpne havet.+  Ve verden på grunn av snublesteinene! Snublesteinene må jo nødvendigvis komme,+ men ve det menneske som snublesteinen+ kommer ved!  Hvis da din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg;+ det er bedre for deg å gå lemlestet eller ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.+  Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg; det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i det brennende Gehẹnna.*+ 10  Se til at dere ikke forakter en av disse små; for jeg sier dere at deres engler+ i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.*+ 11*  —— 12  Hva mener dere? Hvis det skjer at en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill,+ vil han ikke da forlate de nittini på fjellene og dra ut på leting etter den som har gått seg vill?+ 13  Og hvis han skulle finne den, ja, jeg sier dere, da gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.+ 14  På lignende måte ønsker ikke min Far, som er i himmelen, at en av disse små skal gå til grunne.+ 15  Og videre, hvis din bror begår en synd, så gå og blottlegg hans feil* mens du er alene med ham.+ Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.+ 16  Men hvis han ikke hører, ta da med deg en eller to til, så enhver sak* kan bli fastslått* etter to eller tre vitners munn.+ 17  Hvis han ikke hører* på dem, så si det til menigheten.* Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske av nasjonene+ og som en skatteoppkrever.+ 18  Jeg sier dere i sannhet: Hva dere enn måtte binde på jorden, vil være ting som er blitt bundet* i himmelen, og hva dere enn måtte løse på jorden, vil være ting som er blitt løst* i himmelen.+ 19  Igjen sier jeg dere i sannhet: Hvis to av dere her på jorden blir enige om noe av betydning som de bør be om, så skal det skje for dem, takket være min Far i himmelen.+ 20  For hvor to eller tre er samlet i mitt navn,+ der er jeg midt iblant dem.»+ 21  Da kom Peter bort og sa til ham: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham?+ Inntil sju ganger?»+ 22  Jesus sa til ham: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.*+ 23  Derfor er himlenes rike blitt lik en mann, en konge,+ som ville gjøre opp regnskapet+ med slavene sine. 24  Da han begynte å gjøre det opp, ble det ført inn en mann som skyldte ham ti tusen talenter [= 60 000 000 denạrer].* 25  Men fordi han ikke hadde midler til å betale tilbake, gav hans herre ordre om at han og hans hustru og hans barn og alt han hadde, skulle selges og gjelden betales.+ 26  Derfor falt slaven ned og begynte å bøye seg ærbødig for ham og sa: ’Vær tålmodig med meg, så vil jeg betale alt tilbake til deg.’ 27  Slavens herre fikk da medlidenhet med ham og lot ham gå+ og ettergav ham gjelden.+ 28  Men denne slaven gikk ut og fant en av sine medslaver som skyldte ham hundre denạrer;*+ og han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: ’Betal tilbake det du skylder.’ 29  Derfor falt hans medslave ned og begynte å bønnfalle ham og sa: ’Vær tålmodig+ med meg, så vil jeg betale deg.’ 30  Men han ville ikke; han gikk tvert imot av sted og fikk kastet ham i fengsel, inntil han betalte tilbake det han skyldte. 31  Da nå hans medslaver så det som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og gjorde alt det som hadde skjedd, kjent for sin herre.+ 32  Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: ’Du onde slave, jeg ettergav deg hele denne gjelden da du bønnfalt meg. 33  Burde ikke du til gjengjeld ha vist din medslave barmhjertighet,+ slik jeg også viste deg barmhjertighet?’+ 34  Hans herre, som var blitt oppegget til vrede,+ overgav ham dermed til fangevokterne,* inntil han betalte tilbake alt han skyldte. 35  På samme måte+ vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir DERES bror.»+

Fotnoter

Se tillegget, 4C.
El.: «alltid har adgang til min himmelske Far».
Mangler i אBSys; DWVgSyc,pArm: «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det bortkomne.» (Jf. Lu 19:10.)
Bokst.: «irettesett ham».
El.: «enhver uttalelse; alt som er sagt».
Bokst.: «kan stå (fast)».
Bokst.: «Hvis han skulle nekte å høre».
El.: «til forsamlingen». Gr.: tei ekklesịai; J17(hebr.): ’el-haqqahạl.
El.: «ting som allerede er blitt bundet», perfektum partisipp i passiv.
El.: «ting som allerede er blitt løst», perfektum partisipp i passiv.
«syttisju ganger», i overensstemmelse med 1Mo 4:24. Bokst.: «sytti ganger sju».
En sølvtalent svarte til 6000 denarer. Se tillegget, 8A.
Se tillegget, 8A.
El.: «til dem som piner». Gr.: tois basanistais; lat.: tortọribus.