Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Matteus 13:1–58

13  Etter at Jesus den dagen hadde gått ut av huset, satt han ved sjøen;  og store folkeskarer samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg,+ og hele folkemengden stod på stranden.  Så fortalte han dem mange ting ved hjelp av illustrasjoner,* idet han sa: «Se, en såmann gikk ut for å så;+  og mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.+  Andre falt på de stedene hvor det var steingrunn,* hvor de ikke hadde mye jord, og de skjøt straks opp fordi de ikke hadde dyp jord.+  Men da solen stod opp, ble de avsvidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de.+  Andre igjen falt blant tornene,* og tornene kom opp og kvalte dem.+  Atter andre falt i den gode jord, og de begynte å bære frukt+ — ett bar hundre foll, ett seksti, et annet tretti.+  La den som har ører, høre.»+ 10  Så kom disiplene bort og sa til ham: «Hvorfor taler du til dem ved hjelp av illustrasjoner?»+ 11  Han svarte ved å si: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter,+ men dem er det ikke gitt.+ 12  For enhver som har, han skal gis mer, og han skal få overflod;+ men enhver som ikke har, han skal fratas selv det han har.+ 13  Det er derfor jeg taler til dem ved hjelp av illustrasjoner, for når de ser, ser de forgjeves, og når de hører, hører de forgjeves, og de får heller ikke tak i meningen;+ 14  og på dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: ’Når dere hører, skal dere høre, men slett ikke få tak i meningen; og når dere ser, skal dere se, men slett ikke oppfatte.+ 15  For dette folks hjerte er blitt uimottagelig,* og med ørene har de hørt uten å reagere,* og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.’+ 16  Men lykkelige er DERES øyne,+ for de ser, og DERES ører, for de hører. 17  For jeg sier dere i sannhet: Mange profeter+ og rettferdige ønsket å se de ting dere ser, og fikk ikke se dem,+ og høre de ting dere hører, og fikk ikke høre dem.+ 18  Hør da, dere, illustrasjonen om mannen som sådde.+ 19  Der hvor noen hører ordet om riket, men ikke får tak i meningen, kommer den onde+ og river bort det som er blitt sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd langs veien. 20  Og det som ble sådd på de stedene hvor det var steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.+ 21  Men han har ikke rot i seg og blir bare stående en tid, og når det har oppstått trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir han straks brakt til å snuble.+ 22  Og det som ble sådd blant tornene, det er den som hører ordet, men den bekymring som hører denne tingenes ordning* til,+ og rikdommens bedragerske makt* kveler ordet, og han* blir uten frukt.+ 23  Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og får tak i meningen, den som virkelig bærer frukt og frambringer — én hundre foll, én seksti, en annen tretti.»+ 24  Han framsatte en annen illustrasjon for dem og sa: «Himlenes rike er blitt lik en mann som sådde god sæd i åkeren sin.+ 25  Mens folk sov, kom hans fiende og sådde ugress* blant hveten og gikk sin vei. 26  Da strået skjøt opp og frambrakte frukt, da kom også ugresset til syne. 27  Husbondens slaver kom da bort og sa til ham: ’Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din?+ Hvordan har det da kommet ugress i den?’+ 28  Han sa til dem: ’En fiende, et menneske, har gjort dette.’+ De sa til ham: ’Vil du da at vi skal gå ut og sanke det sammen?’ 29  Han sa: ’Nei; for at dere ikke, mens dere sanker ugresset sammen, skal komme til å rykke opp hveten sammen med det. 30  La begge deler vokse sammen inntil høsten; og i høsttiden vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp;+ gå så og samle hveten i mitt forrådshus.’»+ 31  Han framsatte en annen illustrasjon for dem+ og sa: «Himlenes rike er lik et sennepsfrø+ som en mann tok og sådde i åkeren sin; 32  det er jo det minste av alle frø, men når det har vokst til, er det den største av hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler+ kommer og tar bolig i dets grener.»+ 33  Han holdt fram en annen illustrasjon for dem: «Himlenes rike er lik en surdeig+ som en kvinne tok og gjemte i tre store mål* mel, inntil det hele var syret.» 34  Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner. Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem,+ 35  så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: «Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner, jeg vil forkynne ting som har vært skjult siden grunnleggelsen.»+ 36  Etter at han så hadde sendt folkeskarene bort, gikk han inn i huset. Og hans disipler kom til ham og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset* i åkeren.» 37  Som svar sa han: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; 38  åkeren er verden;+ og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner,+ 39  og fienden som sådde det, er Djevelen.+ Høsten+ er en avslutning* på en tingenes ordning,*+ og høstfolkene er engler. 40  Derfor, liksom ugresset blir sanket sammen og brent opp med ild, slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning.+ 41  Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som er årsak til snubling,+ og dem som øver lovløshet, 42  og de skal kaste dem i ildovnen.+ Der skal de gråte og skjære tenner.+ 43  Da skal de rettferdige skinne+ så klart som solen+ i sin Fars rike. La den som har ører, høre.+ 44  Himlenes rike er lik en skatt som var skjult i en mark, og som en mann fant og skjulte; og i sin glede går han bort og selger+ de ting han har, og kjøper denne marken.+ 45  Himlenes rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. 46  Da han fant en meget verdifull perle,+ gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den.+ 47  Himlenes rike er også lik en slepenot* som ble satt i sjøen og samlet opp fisk av alle slag.+ 48  Da den ble full, trakk de den opp på stranden, satte seg ned og samlet de gode+ i kar, men de ubrukelige+ kastet de bort. 49  Slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning:* Englene skal gå ut og skille de onde+ fra de rettferdige+ 50  og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.+ 51  Fikk dere tak i meningen i alt dette?» De sa til ham: «Ja.» 52  Da sa han til dem: «Derfor er enhver offentlig lærer,* når han er opplært med hensyn til himlenes rike,+ lik en mann, en husbond, som bærer fram nye og gamle ting fra sitt skattkammer.»+ 53  Da Jesus nå var ferdig med disse illustrasjonene, drog han derfra og gjennom landet. 54  Og etter at han var kommet til sin hjemtrakt,*+ begynte han å undervise dem i synagogen deres,+ så de ble slått av forundring og sa: «Hvor har denne mannen fått denne visdom og disse kraftige gjerninger fra? 55  Er ikke dette tømmermannens sønn?+ Heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 56  Og hans søstre, er de ikke alle blant oss?+ Hvor har da denne mannen fått alt dette fra?»+ 57  De begynte da å ta anstøt av ham.+ Men Jesus sa til dem: «Det er bare i sin hjemtrakt og i sitt eget hus en profet ikke blir æret.»+ 58  Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres mangel på tro.+

Fotnoter

El.: «i lignelser». Gr.: en parabolais; lat.: in parạbolis; J17,18,22(hebr.): bimsjalịm.
El.: «klippegrunn; fjellgrunn».
El.: «tornebuskene; de tornete plantene».
Bokst.: «er blitt gjort tykt (fett)».
El.: «hørt motvillig».
«denne tingenes ordning». Gr.: tou aiọnos; lat.: saeculi istịus; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm hazzẹh. Se fotn. til 24:3, «tingenes ordning».
El.: «og det bedragerske behag ved å være rik».
El.: «det», dvs. «ordet».
El.: «svimling». Se fotn. til v. 36.
«store mål». El.: «sea-mål». Gr.: sạta. En sea tilsvarer 7,33 l.
El.: «svimlingen». Gr.: ton zizanịon; J17,22(hebr.): zunẹ. En gressart som i umoden tilstand ligner på hvete; frøene er giftige, antagelig på grunn av en soppart som vokser inni dem.
El.: «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende». Gr.: συντέλεια (syntẹleia); lat.: consummạtio. Se fotn. til Da 12:4, «endens».
El.: «en tingenes ordning». Gr.: aiọnos; lat.: saeculi; J1⁠–14,16⁠–18,22(hebr.): ha‛olạm. Se fotn. til 24:3, «tingenes ordning».
El.: «dragnot».
Se fotnoter til v. 39.
El.: «enhver lærd person».
El.: «hjemby».