Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 9:1–50

9  Og han fortsatte ved å si til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike allerede kommet i kraft.»+  Seks dager senere tok så Jesus med seg Peter og Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv, alene. Og han ble forvandlet framfor dem,+  og hans ytterkledninger ble skinnende, langt hvitere enn noen tøyvasker på jorden kunne bleke dem.+  Og Elịa viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.+  Og det fikk Peter til å si til Jesus: «Rabbi, det er godt for oss å være her, så la oss reise tre telt, ett til deg og ett til Moses og ett til Elịa.»+  Han visste nemlig ikke hvordan han skulle reagere, for de ble nokså redde.  Og det dannet seg en sky som overskygget dem, og det kom en røst+ fra skyen: «Dette er min Sønn,+ den elskede; hør ham!»+  Men plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, uten Jesus alene.+  Da de var på vei ned fra fjellet, påla han dem uttrykkelig at de ikke skulle fortelle+ noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.+ 10  Og de la seg dette ord på hjertet,* men diskuterte seg imellom hva dette å oppstå fra de døde betydde. 11  Og de begynte å spørre ham og sa: «Hvorfor sier de skriftlærde at først må Elịa+ komme?»+ 12  Han sa til dem: «Elịa kommer ganske riktig først og gjenoppretter alt;+ men hvordan har det seg at det står skrevet om Menneskesønnen at han må gjennomgå mange lidelser+ og bli aktet for intet?+ 13  Men jeg sier dere: Elịa+ er faktisk kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, akkurat som det står skrevet om ham.»+ 14  Da de nå nærmet seg de andre disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem.+ 15  Men så snart hele folkemengden fikk øye på ham, ble de bestyrtet og løp bort til ham og begynte å hilse på ham. 16  Og han spurte dem: «Hva er det dere diskuterer med dem?» 17  Og en i folkemengden svarte ham: «Lærer, jeg tok min sønn med til deg fordi han har en stum ånd;+ 18  og hvor den enn griper ham, kaster den ham til jorden, og han fråder og skjærer tenner og blir kraftløs. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det.»+ 19  Som svar sa han til dem: «Å, du generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? Før ham til meg.»+ 20  Så førte de ham til ham. Men da ånden fikk se ham, gav den straks gutten* krampetrekninger, og etter å ha falt til jorden fortsatte han å rulle rundt og frådet.+ 21  Og han spurte hans far: «Hvor lenge har det vært slik med ham?» Han sa: «Fra han var liten; 22  og gang på gang har den kastet ham både i ilden og i vannet for å ta livet av ham.+ Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss.» 23  Jesus sa til ham: «Det uttrykket: ’Hvis du kan’! Alt er jo mulig for den som har tro.»+ 24  Straks ropte det lille barnets far og sa: «Jeg har tro! Hjelp meg der jeg mangler tro!»*+ 25  Jesus, som nå så at en folkemengde var i ferd med å strømme til, refset+ den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom ikke mer inn i ham.» 26  Og etter høye skrik og mange krampetrekninger fór den ut;+ og han ble som død, slik at de fleste av dem sa: «Han er død!» 27  Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han stod opp.+ 28  Etter at han hadde gått inn i et hus, begynte hans disipler så å spørre ham mens de var for seg selv: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»+ 29  Og han sa til dem: «Dette slaget kan ikke fare ut ved noe annet enn ved bønn.»+ 30  De brøt opp derfra og drog gjennom Galilẹa, men han ville ikke at noen skulle få vite det. 31  For han holdt på med å undervise sine disipler og sa til dem: «Menneskesønnen skal bli overgitt* i menneskers hender, og de skal drepe ham,+ men til tross for at han blir drept, skal han oppstå tre dager senere.»+ 32  Men de forstod ikke denne uttalelsen, og de var redd for å spørre ham.+ 33  Og de kom til Kapẹrnaum. Da han nå var inne i huset, stilte han dem spørsmålet: «Hva diskuterte dere på veien?»+ 34  De tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var størst.+ 35  Så satte han seg ned og kalte på de tolv og sa til dem: «Hvis noen vil være først, skal han være sist av alle og alles tjener.»+ 36  Og han tok et lite barn, stilte det midt iblant dem og la armene rundt det og sa til dem:+ 37  «Enhver som tar imot et slikt lite barn på grunnlag av mitt navn, tar imot meg; og enhver som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har utsendt meg.»+ 38  Johannes sa til ham: «Lærer, vi så en mann drive ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham,+ ettersom han ikke var i følge med oss.»+ 39  Men Jesus sa: «Forsøk ikke å hindre ham, for det er ingen som vil gjøre en kraftig gjerning på grunnlag av mitt navn, som straks etter vil kunne spotte meg.+ 40  For den som ikke er imot oss, er for oss.+ 41  For enhver som gir dere et beger vann å drikke+ fordi dere hører Kristus til+ — jeg sier dere i sannhet: Han skal slett ikke miste sin lønn. 42  Men enhver som får en av disse små som tror, til å snuble, for ham ville det være bedre om en slik kvernstein som blir dreid av et esel, var lagt om hans hals og han var kastet i havet.+ 43  Og hvis din hånd noen gang får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha to hender og gå bort til Gehẹnna,* til ilden som ikke kan slokkes.+ 44*  —— 45  Og hvis din fot får deg til å snuble, så hogg den av; det er bedre for deg å gå ufør inn til livet+ enn å ha to føtter og bli kastet i Gehẹnna.+ 46*  —— 47  Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så kast det bort;+ det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehẹnna,+ 48  hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes.+ 49  For enhver skal saltes+ med ild. 50  Salt er utmerket; men hvis saltet noensinne mister sin kraft,* hva vil dere da krydre det med?+ Ha salt+ i dere selv, og hold fred+ med hverandre.»

Fotnoter

El.: «de beholdt dette ord for seg selv».
Bokst.: «ham».
Bokst.: «Hjelp min vantro (mangel på tro)!»
El.: «bli forrådt».
Se tillegget, 4C.
Mangler i אBCW; AD: «hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes». (Jf. v. 48.)
Mangler i אBCW; AD: «hvor deres mark ikke dør og ilden ikke slokkes». (Jf. v. 48.)
El.: «mister sin salthet; blir saltløst».