Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 8:1–38

8  I de dager, da det igjen var samlet en stor folkemengde og de ikke hadde noe å spise, kalte han til seg disiplene og sa til dem:+  «Jeg føler medlidenhet+ med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise;  og hvis jeg skulle sende dem fastende av sted til deres hjem, ville de bli helt utmattet på veien. Noen av dem kommer jo langveisfra.»  Men hans disipler svarte ham: «Hvorfra skal noen her, på et isolert sted, kunne få brød til å mette disse menneskene med?»+  Likevel spurte han dem videre: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju.»+  Og han gav folkemengden beskjed om å legge seg ned på marken, og han tok de sju brødene, takket,+ brøt dem og begynte å gi dem til sine disipler for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folkemengden.+  De hadde også noen få små fisker; og da han hadde velsignet disse, sa han at de skulle dele ut dem også.+  Så spiste de og ble mette, og de samlet opp det som var til overs av stykkene, sju proviantkurver fulle.+  Men det var omkring fire tusen menn. Til slutt sendte han dem bort.+ 10  Og straks gikk han om bord i båten sammen med sine disipler og kom til Dalmanụta-området.+ 11  Her kom fariseerne ut og begynte å diskutere med ham og søkte å få et tegn fra himmelen av ham for å sette ham på prøve.+ 12  Da sukket han dypt+ i sin ånd og sa: «Hvorfor søker denne generasjon et tegn? Jeg sier i sannhet: Det skal ikke bli gitt noe tegn til denne generasjon.»+ 13  Dermed forlot han dem, gikk om bord igjen og drog til den andre bredden. 14  Men de glemte å ta med seg brød, og bortsett fra ett brød hadde de ingenting med seg i båten.+ 15  Og han begynte å pålegge dem uttrykkelig og si: «Hold øynene åpne og ta dere i akt for fariseernes surdeig og Herodes’ surdeig.»+ 16  Da begynte de å diskutere med hverandre dette at de ikke hadde noen brød.+ 17  Da han merket det, sa han til dem: «Hvorfor diskuterer dere det at dere ikke har noen brød?+ Skjønner dere ennå ikke, og får dere ikke tak i meningen? Er DERES hjerter trege til å forstå?+ 18  ’Har dere øyne, men ser ikke, og har dere ører, men hører ikke?’+ Og husker dere ikke, 19  da jeg brøt de fem brødene+ for de fem tusen mennene, hvor mange kurver fulle av stykker dere samlet opp?» De sa til ham: «Tolv.»+ 20  «Da jeg brøt de sju for de fire tusen mennene, hvor mange proviantkurver fulle av stykker samlet dere da opp?» Og de sa til ham: «Sju.»+ 21  Da sa han til dem: «Får dere ennå ikke tak i meningen?»+ 22  Nå gikk de inn til Betsaida. Her kom folk til ham med en blind mann, og de bønnfalt ham om å røre+ ved ham. 23  Og han tok den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor landsbyen, og etter å ha spyttet+ på øynene hans la han hendene på ham og begynte å spørre ham: «Ser du noe?» 24  Og mannen så opp* og begynte å si: «Jeg ser mennesker, for jeg ser noe som synes å være trær, men de går omkring.» 25  Så la han igjen hendene på mannens øyne, og mannen så klart, og han var frisk igjen, og han så alt tydelig. 26  Så sendte han ham hjem og sa: «Men gå ikke inn i landsbyen.»+ 27  Jesus og hans disipler drog nå derfra til landsbyene ved Cæsarẹa Filịppi, og på veien begynte han å spørre sine disipler, idet han sa til dem: «Hvem sier folk at jeg er?»+ 28  De sa til ham: «Døperen* Johannes,+ og andre: Elịa,+ andre igjen: en av profetene.»+ 29  Og han stilte dem spørsmålet: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Som svar sa Peter* til ham: «Du er KRISTUS*+ 30  Da påla han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen om ham.+ 31  Han begynte også å lære dem at Menneskesønnen måtte gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept+ og oppstå tre dager senere.+ 32  Ja, han sa dette rett ut. Men Peter tok ham til side og begynte å refse ham.+ 33  Han snudde seg, så på sine disipler og refset Peter og sa: «Vik bak meg, Satan, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.»*+ 34  Han kalte nå folkemengden til seg sammen med sine disipler og sa til dem: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv* og ta opp sin torturpæl* og stadig følge meg.+ 35  For enhver som vil redde sin sjel,* skal miste den; men enhver som mister sin sjel for min og det gode budskaps skyld, skal redde den.+ 36  Ja, hva gagner det et menneske å vinne hele verden og forspille sin sjel?+ 37  Hva skulle vel et menneske gi i bytte for sin sjel?+ 38  For enhver som skammer seg over meg og mine ord i denne utro* og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over+ når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»+

Fotnoter

El.: «fikk synet tilbake; så igjen».
El.: «Neddukkeren». Gr.: ton baptistẹn.
«Peter», אAB; Syp: «Simon»; Sys: «Kefa». Se fotn. til Mt 16:18, «. . . klippe».
Se fotn. til Mt 2:4.
El.: «du har ikke Guds sinn, men menneskers».
El.: «må han si nei til seg selv»; el.: «må han gi avkall på eiendomsretten til seg selv».
Se tillegget, 5C.
El.: «sitt liv». Gr.: ten psykhẹn autou; J17,18,22(hebr.): nafsjọ (av nẹfesj). Se tillegget, 4A.
El.: «ekteskapsbryterske».