Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 5:1–43

5  Så kom de til den andre siden av sjøen, til gerasẹnernes* land.+  Og straks etter at han var gått ut av båten, kom en mann som var i en uren ånds makt, imot ham fra minnegravene.+  Han hadde sitt tilholdssted blant gravstedene; og inntil den tid hadde ikke en eneste vært i stand til å binde ham, ikke engang med en lenke,  for han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene slet han over, og fotjernene ble rett og slett sprengt; og ingen var sterk nok til å kue ham.  Og til stadighet, natt og dag, ropte han i gravstedene og i fjellene og slo seg selv med steiner.  Men da han på avstand fikk øye på Jesus, løp han bort og bøyde seg ærbødig for ham,  og da han hadde ropt med høy røst,+ sa han: «Hva har jeg med deg å gjøre,* Jesus, Den Høyeste Guds Sønn?+ Jeg tar deg i ed+ ved Gud at du ikke må pine meg.»+  For han hadde sagt til den: «Far ut av mannen, du urene ånd!»+  Men han begynte å spørre ham: «Hva er ditt navn?» Og han sa til ham: «Mitt navn er Legion,*+ for det er mange av oss.»+ 10  Og han bønnfalt ham mange ganger om ikke å sende åndene ut av landet.+ 11  Nå gikk det en stor svinehjord+ der ved fjellet og beitet.+ 12  Så bønnfalt de ham og sa: «Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.» 13  Og det gav han dem lov til. Da fór de urene åndene ut og gikk inn i svinene; og hjorden styrtet utfor stupet og ned i sjøen, omkring to tusen av dem, og de druknet, den ene etter den andre, i sjøen.+ 14  Men de som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og på landsbygden; og folk kom for å se hva det var som hadde skjedd.+ 15  De kom så til Jesus, og de så den demonbesatte sitte påkledd og ved full forstand, den mannen som hadde hatt legionen, og de ble redde. 16  Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan dette hadde skjedd med den demonbesatte, og om svinene. 17  Og så begynte de å bønnfalle ham om å dra bort fra deres distrikter.+ 18  Da han nå var i ferd med å gå om bord i båten, begynte den mannen som hadde vært demonbesatt, å bønnfalle ham om å få fortsette å være med ham.+ 19  Han gav ham imidlertid ikke lov, men sa til ham: «Gå hjem til dine slektninger+ og fortell dem om alt det Jehova*+ har gjort for deg, og om den barmhjertighet+ han har vist deg.» 20  Og han gikk bort og begynte å gjøre kjent* i Dekạpolis*+ alt det Jesus hadde gjort for ham, og alle begynte å undre seg.+ 21  Etter at Jesus hadde dratt over igjen i båten til den andre bredden, samlet det seg en stor folkemengde om ham; og han var ved sjøen.+ 22  Nå kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus, og da han fikk se ham, falt han ned for hans føtter+ 23  og bønnfalt ham mange ganger og sa: «Min lille datter er i en ytterst kritisk tilstand. Vil du være så snill å komme og legge hendene+ på henne, så hun kan bli frisk og leve?»+ 24  Da gikk han av sted sammen med ham. Og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.+ 25  Nå var det en kvinne som hadde hatt blødninger+ i tolv år,+ 26  og hun var blitt påført mange smerter av mange leger+ og hadde brukt opp alt hun eide, og var ikke blitt hjulpet, men var snarere blitt verre. 27  Da hun hørte det som ble sagt om Jesus, kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved ytterkledningen hans;+ 28  for hun sa stadig: «Hvis jeg bare rører ved ytterkledningene hans, blir jeg frisk.»*+ 29  Og straks tørket hennes blods kilde ut, og hun merket i sin kropp at hun var blitt helbredet for den alvorlige sykdommen.+ 30  Jesus kjente også straks på seg selv at det hadde gått kraft+ ut fra ham, og han vendte seg om i folkemengden og begynte å si: «Hvem rørte ved ytterkledningene mine?»+ 31  Men hans disipler begynte å si til ham: «Du ser at folkemengden trenger seg inn på deg,+ og så sier du: ’Hvem rørte ved meg?’» 32  Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette. 33  Men kvinnen kom, redd og skjelvende, idet hun visste hva som hadde skjedd med henne, og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.+ 34  Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk.* Gå i fred*+ og vær frisk fra din alvorlige sykdom.»+ 35  Mens han ennå talte, kom det noen menn fra synagogeforstanderens hjem og sa: «Din datter er død! Hvorfor bry læreren mer?»+ 36  Men Jesus, som hørte det ord som ble talt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, vis bare tro.»+ 37  Nå lot han ingen følge med seg, bortsett fra Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.+ 38  Så kom de til synagogeforstanderens hus, og han så den støyende forvirring og dem som gråt og utstøtte mange klagerop, 39  og da han var kommet inn, sa han til dem: «Hvorfor er det en slik støyende forvirring blant dere, og hvorfor gråter dere? Det lille barnet er ikke død, men sover.»+ 40  Da begynte de å le hånlig av ham. Men etter at han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg det lille barnets far og mor og dem som var med ham, og han gikk inn dit hvor det lille barnet var.+ 41  Og han tok det lille barnets hånd og sa til henne: «Talitạ kụmi», som oversatt betyr: «Lille pike, jeg sier deg: Stå opp!»+ 42  Og med det samme reiste piken seg og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. Og straks ble de ute av seg av stor henrykkelse.+ 43  Men han påla dem om og om igjen at de ikke skulle la noen få vite+ om dette, og han sa at det skulle gis henne noe å spise.

Fotnoter

«gerasenernes», א*BDVg; ACSyh,p: «gadarenernes».
Et idiom; en avvisende måte å spørre på. Se tillegget, 7B.
Se fotn. til Mt 26:53.
Se tillegget, 1D.
El.: «kunngjøre (utrope) som en herold». Gr.: kerỵssein. Se fotn. til 13:10.
El.: «De ti byer». Gr.: tei Dekapọlei.
El.: «frelst; reddet».
El.: «har frelst (reddet) deg».
«i fred». Gr.: eis eirẹnen; lat.: in pạce; J17,18,22(hebr.): lesjalọm.