Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 16:1–20

16  Da sabbaten+ så var over, kjøpte Maria Magdalẹna+ og Maria, Jakobs mor, og Salọme krydderier for å gå og gni ham inn med olje.+  Og svært tidlig på den første dag+ i uken kom de til minnegraven, da solen hadde stått opp.+  Og de sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til minnegraven for oss?»  Men da de så opp, så de at steinen var blitt rullet bort, selv om den var svært stor.+  Da de gikk inn i minnegraven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit lang kjortel, og de ble forferdet.+  Han sa til dem: «Slutt med å være forferdet. Dere ser etter Jesus, nasareeren, som ble pælfestet.*+ Han er blitt oppreist,+ han er ikke her. Se — stedet hvor de la ham.+  Men gå og si til hans disipler og til Peter: ’Han går i forveien for dere til Galilẹa;+ der skal dere se ham, slik som han har sagt til dere.’»+  Og da de kom ut, flyktet de fra minnegraven, for de skalv og var sterkt beveget. Og de sa ikke noe til noen, for de fryktet.*+ KORT AVSLUTNING I noen yngre håndskrifter og oversettelser finnes følgende korte avslutning etter Markus 16: 8: Men alt det de hadde fått befaling om, fortalte de i korthet til dem som var omkring Peter. Og etter dette sendte Jesus selv gjennom dem, fra øst til vest, ut den hellige og uforgjengelige kunngjøring om evig frelse. LANG AVSLUTNING I enkelte gamle håndskrifter (ACD) og oversettelser (VgSyc,p), men ikke i אBSysArm, finnes følgende lange avslutning:  Etter at han var oppstått tidlig på den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalẹna, som han hadde drevet sju demoner ut av. 10  Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt. 11  Men da de hørte at han var blitt levende og var blitt sett av henne, trodde de det ikke. 12  Og etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de kom gående, på vei ut på landet; 13  og de kom tilbake og fortalte det til de andre. Heller ikke dem trodde de. 14  Men senere viste han seg for de elleve selv, mens de lå til bords, og han bebreidet dem deres mangel på tro og deres hardhjertethet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham nå som han var oppreist fra de døde. 15  Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn det gode budskap for hele skapningen. 16  Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17  Og disse tegn skal følge dem som tror: Ved å bruke mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale med tunger, 18  og med hendene skal de ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødbringende, skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og disse skal bli friske.» 19  Så ble da Herren Jesus, etter å ha talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. 20  De gikk så ut og forkynte overalt, og Herren arbeidet sammen med dem og støttet budskapet ved de ledsagende tegn.

Fotnoter

Se tillegget, 5C.
Håndskriftet L 019 (Codex Regius fra 700-tallet) inneholder både den lange og den korte avslutningen etter v. 8, med den korte avslutningen først. Hver av avslutningene innledes med en bemerkning om at disse passasjene er alminnelig utbredt i visse kretser, men ingen av dem blir tydeligvis anerkjent som ekte.