Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 15:1–47

15  Og straks ved daggry holdt overprestene rådslagning sammen med de eldste og de skriftlærde, ja hele Sanhedrịnet,+ og de bandt Jesus og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.+  Og Pilatus stilte ham spørsmålet: «Er du jødenes konge?»+ Som svar sa han til ham: «Du sier det selv.»+  Men overprestene gav seg til å anklage ham for mange ting.+  Nå begynte Pilatus igjen å spørre ham og sa: «Har du ikke noe svar å gi?+ Se hvor mange anklager de retter mot deg.»+  Men Jesus gav ikke noe ytterligere svar, så Pilatus begynte å undre seg.+  Nå pleide han på hver høytid å gi dem en fange fri, den de bad om.+  På den tiden var han som ble kalt Bạrabbas, fengslet sammen med opprørerne, som under sitt opprør hadde begått mord.+  Folkemengden kom nå opp og begynte å anmode ham i samsvar med det han pleide å gjøre for dem.  Pilatus svarte dem ved å si: «Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri?»+ 10  For han var klar over at det var på grunn av misunnelse+ overprestene hadde overgitt ham.+ 11  Men overprestene hisset opp folkemengden for i stedet å få ham til å gi dem Bạrabbas fri.+ 12  Igjen svarte Pilatus ved å si til dem: «Hva skal jeg så gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»+ 13  Enda en gang ropte de: «Pælfest ham!»*+ 14  Men Pilatus sa videre til dem: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Pælfest ham!»+ 15  Pilatus, som ønsket å tilfredsstille folkemengden,+ gav dem da Bạrabbas fri, og etter å ha latt Jesus piske overgav han ham til å bli pælfestet.+ 16  Soldatene førte ham nå inn i gården, det vil si inn i stattholderens palass; og de kalte sammen hele troppeavdelingen,+ 17  og de kledde ham i purpur og flettet en krone av torner og satte den på ham.+ 18  Og de begynte å hilse ham: «Vær hilset,+ du jødenes Konge!» 19  De slo ham også i hodet med en rørstav og spyttet på ham,+ og de falt på kne og bøyde seg ærbødig for ham. 20  Til slutt, da de hadde gjort narr av ham, tok de av ham purpuret og kledde ham i ytterkledningene hans. Og de førte ham ut for å pælfeste ham.*+ 21  De påla også en som gikk forbi, å gjøre tjeneste, Simon fra Kyrẹne, som kom fra landet, far til Aleksander og Rụfus, for at han skulle bære hans torturpæl.*+ 22  Så førte de ham til stedet Gọlgata, som oversatt betyr Hodeskallested.*+ 23  Her forsøkte de å gi ham vin tilsatt myrra som bedøvende middel,+ men han ville ikke ta den.+ 24  Og de pælfestet ham og fordelte ytterkledningene hans ved å kaste lodd om dem,+ om hvem som skulle ta hva.+ 25  Det var nå den tredje time,*+ og de pælfestet ham. 26  Og innskriften med anklagen+ mot ham var skrevet over ham: «Jødenes Konge.»+ 27  De pælfestet også to røvere sammen med ham, én på hans høyre og én på hans venstre side.+ 28*  —— 29  Og de som gikk forbi, begynte å spotte+ ham, idet de ristet på hodet og sa: «Ha! Du som skulle rive ned templet* og bygge det opp på tre dager,+ 30  frels deg selv ved å stige ned fra torturpælen.»+ 31  På lignende måte gjorde også overprestene narr av ham seg imellom sammen med de skriftlærde og sa: «Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse!+ 32  La nå KRISTUS, Israels Konge, stige ned fra torturpælen, så vi kan se og tro.»+ Også de som var pælfestet sammen med ham, hånte ham.+ 33  Da den sjette time* kom, falt det et mørke over hele landet, inntil den niende time.*+ 34  Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?»,* som oversatt betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+ 35  Og da noen av dem som stod i nærheten, hørte det, begynte de å si: «Se, han roper på Elịa.»*+ 36  Men én løp og gjennomvætte en svamp med sur vin, satte den på en rørstav og begynte å gi ham å drikke,+ idet han sa: «LA ham være! La oss se om Elịa kommer for å ta ham ned.»+ 37  Men Jesus utstøtte et høyt rop og utåndet.+ 38  Og forhenget+ i helligdommen* ble flerret i to, fra øverst til nederst.+ 39  Da nå den offiseren* som stod rett overfor ham, så at han hadde utåndet under disse omstendigheter, sa han: «Denne mannen var virkelig Guds Sønn.»*+ 40  Det var også noen kvinner som så på på avstand,+ blant dem både Maria Magdalẹna og Maria, mor til Jakob den lille og til Jọses,* og Salọme,+ 41  som pleide å følge ham+ og tjene ham da han var i Galilẹa, og mange andre kvinner som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.+ 42  Da det nå allerede var sent på ettermiddagen, og siden det var Forberedelse, det vil si dagen før sabbaten, 43  kom Josef fra Arimatẹa, et ansett medlem av Rådet, som også selv ventet på Guds rike.+ Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og bad om Jesu legeme.+ 44  Men Pilatus undret seg over at han allerede skulle være død, og kalte til seg offiseren og spurte ham om han allerede var død. 45  Og etter at han hadde skaffet seg visshet gjennom offiseren, lot han Josef få liket.+ 46  Han kjøpte da fint lin og tok ham ned, svøpte ham i det fine linet+ og la ham i et gravsted+ som var hogd ut i en klippe; og han rullet en stein fram for inngangen til minnegraven.+ 47  Men Maria Magdalẹna og Maria, Jọses’* mor, fortsatte å se på det stedet hvor han var blitt lagt.+

Fotnoter

Se tillegget, 5C.
Se tillegget, 5C.
Se tillegget, 5C.
«Hodeskallested». Gr.: Kranịou Tọpos; lat.: Calvạriae lọcus.
«den tredje time», dvs. ca. kl. 9 om morgenen.
Mangler i אABCD; VgSyh,p: «Og det skriftstedet ble oppfylt som sier: ’Og han ble regnet blant lovløse.’» (Jf. Lu 22:37.)
Se fotn. til 14:58.
«den sjette time», dvs. ca. kl. 12.
«den niende time», dvs. ca. kl. 15.
«Eli, Eli, lama sabaktani?» Jf. fotn. til Sl 22:1, «Min Gud, . . . forlatt meg?»
Betyr «min Gud er Jehova». J17,18(hebr.): ’Elijjạhu.
Se fotn. til 14:58.
El.: «centurionen». Gr.: ho kentyrịon, en offiser som hadde kommando over 100 soldater.
El.: «en sønn av Gud; en sønn av en gud».
«Joses», אABCDSyh,p; ItVgSys: «Josef».
«Joses’», אcBCSyh,p; AVg: «Josefs».