Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 14:1–72

14  Nå var det to dager til påsken+ og de usyrede brøds høytid.+ Og overprestene og de skriftlærde søkte å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og drepe ham;+  for de sa gjentatte ganger: «Ikke på høytiden; det kunne kanskje bli oppstyr blant folket.»+  Og mens han var i Betạnia i Simon den spedalskes hus+ og lå til bords, kom det en kvinne med en alabastkrukke med velluktende olje, ekte nardus — meget kostbar. Hun brøt opp alabastkrukken og begynte å helle oljen over hodet hans.+  Da var det noen som gav uttrykk for harme seg imellom: «Hvorfor er det blitt sløst slik med den velluktende oljen?+  Denne velluktende oljen kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denạrer* og gitt til de fattige!» Og de følte stor uvilje mot henne.+  Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor forsøker dere å skape vanskeligheter for henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.+  De fattige har dere jo alltid hos dere,+ og når dere enn vil, kan dere alltid gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.+  Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd sørget for å helle velluktende olje over mitt legeme med henblikk på begravelsen.+  Jeg sier dere i sannhet: Overalt hvor det gode budskap blir forkynt i hele verden,+ skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+ 10  Og Judas Iskạriot, en av de tolv, gikk av sted til overprestene for å forråde ham til dem.+ 11  Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham sølvpenger.+ Så begynte han å søke en beleilig anledning til å forråde ham.+ 12  Og på de usyrede brøds første dag,*+ da de pleide å slakte påskeofferet, sa hans disipler+ til ham: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet?»+ 13  Da sendte han to av sine disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i byen, og en mann som bærer et leirkar med vann, skal møte dere.+ Følg ham, 14  og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: ’Læreren sier: «Hvor er gjesterommet for meg, hvor jeg kan spise påskemåltidet+ sammen med mine disipler?»’+ 15  Og han skal vise dere et stort rom ovenpå, utstyrt og klart; gjør så i stand for oss der.»+ 16  Så gikk disiplene ut, og de kom inn i byen og fant det akkurat som han hadde sagt til dem; og de gjorde i stand til påsken.+ 17  Etter at kvelden hadde falt på, kom han med de tolv.+ 18  Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere, en som spiser+ sammen med meg, kommer til å forråde meg.»+ 19  De begynte å bli bedrøvet og si til ham én etter én: «Det er vel ikke meg?»+ 20  Han sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper sammen med meg i vår felles skål.+ 21  Menneskesønnen går riktignok bort, slik som det står skrevet om ham, men ve det menneske som Menneskesønnen blir forrådt ved! Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var blitt født.»+ 22  Og mens de fortsatte å spise, tok han et brød, uttalte en velsignelse, brøt det og gav det til dem og sa: «Ta det; dette betyr mitt legeme.»+ 23  Og han tok et beger, takket og gav det til dem, og de drakk alle av det.+ 24  Og han sa til dem: «Dette betyr* mitt blod,+ ’paktens+ blod’, som skal utøses+ til gagn for mange.+ 25  Jeg sier dere i sannhet: Jeg skal slett ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny* i Guds rike.»+ 26  Til slutt, etter at de hadde sunget lovsanger,*+ gikk de ut til Oljeberget.+ 27  Og Jesus sa til dem: «Dere skal alle bli brakt til å snuble, for det står skrevet: ’Jeg vil slå hyrden,+ og sauene skal bli spredt omkring.’+ 28  Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 29  Men Peter sa til ham: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble, skal likevel ikke jeg bli det.»+ 30  Da sa Jesus til ham: «Jeg sier deg i sannhet: I dag, ja i denne natt, før en hane galer to ganger, kommer selv du til å fornekte meg tre ganger.»+ 31  Men han begynte å si med styrke: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» Og alle de andre begynte å si det samme.+ 32  Så kom de til et sted som heter Getsẹmane, og han sa til sine disipler: «Sett dere her, mens jeg ber.»+ 33  Og han tok Peter og Jakob og Johannes+ med seg, og han begynte å bli forferdet og svært urolig.+ 34  Og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet,+ like til døden. Bli her og hold dere våkne.»+ 35  Og han gikk et lite stykke fram og falt så ned på jorden og begynte å be om at timen måtte gå ham forbi, hvis det var mulig.+ 36  Og han fortsatte ved å si: «Abba,* Far,+ alt er mulig for deg; ta dette beger fra meg. Likevel — ikke hva jeg vil, men hva du vil.»+ 37  Og han kom og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Hadde du ikke styrke til å holde deg våken én time?+ 38  Hold dere våkne og be stadig, for at dere ikke skal komme i fristelse.+ Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.»+ 39  Og han gikk igjen bort og bad og sa det samme ord.+ 40  Og igjen kom han og fant dem sovende, for deres øyne var tunge, og de visste derfor ikke hva de skulle svare ham.+ 41  Og han kom for tredje gang og sa til dem: «På et tidspunkt som dette sover dere og hviler dere! Det er nok! Timen er kommet!+ Se, Menneskesønnen blir forrådt og overgitt i synderes hender.+ 42  Stå opp, la oss gå.+ Se, han som forråder meg, har kommet nær.»+ 43  Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en folkemengde, med sverd og klubber, fra overprestene og de skriftlærde og de eldste.+ 44  Nå hadde han som forrådte ham, avtalt et tegn med dem og sagt: «Den som jeg kysser, han er det; arrestér ham og før ham sikkert bort.»+ 45  Og han kom rett bort og nærmet seg ham og sa: «Rabbi!» og kysset+ ham meget ømt. 46  Så la de hånd på ham og arresterte ham.+ 47  Men en av dem som stod der, drog sitt sverd og slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 48  Men det fikk Jesus til å si til dem: «Har dere kommet ut med sverd og klubber som mot en røver for å arrestere meg?+ 49  Dag etter dag var jeg hos dere i templet og underviste,+ og likevel arresterte dere meg ikke. Men dette skjer for at Skriftene+ skal bli oppfylt.»+ 50  Og de forlot+ ham alle og flyktet.+ 51  Men en ung mann som bar en kledning av fint lin over sin nakne kropp, begynte å følge like etter ham; og de forsøkte å gripe ham,+ 52  men han lot sin linkledning bli igjen og kom seg naken* unna. 53  De førte nå Jesus av sted til øverstepresten, og alle overprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.+ 54  Men Peter fulgte etter ham på god avstand,+ helt inn i øversteprestens gård; og han ble sittende sammen med hustjenerne og varmet seg foran en lysende ild. 55  I mellomtiden søkte overprestene og hele Sanhedrịnet etter vitnesbyrd mot Jesus for å kunne drepe ham,+ men de fant ikke noe.+ 56  Mange vitnet riktignok falskt mot ham,+ men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.+ 57  Og noen reiste seg og vitnet falskt mot ham og sa: 58  «Vi har hørt ham si: ’Jeg vil rive ned dette templet,* som er gjort med hender, og på tre dager vil jeg bygge et annet, som ikke er gjort med hender.’»+ 59  Men heller ikke her stemte deres vitnesbyrd overens. 60  Til slutt reiste øverstepresten seg midt iblant dem og spurte Jesus og sa: «Sier du ikke noe til svar? Hva er det disse vitner mot deg?»+ 61  Men han forholdt seg taus og svarte ikke i det hele tatt.+ Igjen begynte øverstepresten å spørre ham og sa til ham: «Er du KRISTUS, Den Velsignedes Sønn?»+ 62  Da sa Jesus: «Det er jeg; og dere skal se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens høyre hånd+ og komme* med himmelens skyer.»+ 63  Da sønderrev øverstepresten sine underkledninger+ og sa: «Hvilket ytterligere behov har vi for vitner?+ 64  Dere har hørt bespottelsen.+ Hva er da tydelig for dere?» De dømte ham alle skyldig til døden. 65  Og noen begynte å spytte+ på ham og dekke til hele ansiktet hans og slå ham med knyttnevene og si til ham: «Profetér!» Og rettsbetjentene tok ham, idet de slo ham i ansiktet med åpen hånd.+ 66  Mens nå Peter var nede i gården, kom en av øversteprestens tjenestepiker,+ 67  og da hun så Peter varme seg, så hun rett på ham og sa: «Du var også sammen med nasareeren, denne Jesus.»+ 68  Men han benektet det og sa: «Jeg kjenner ham ikke, og jeg forstår ikke* hva du sier», og han gikk ut til forhallen.+ 69  Da tjenestepiken fikk se ham der, begynte hun igjen å si til dem som stod der: «Dette er en av dem.»+ 70  Igjen benektet han det. Og enda en gang, litt senere, begynte de som stod der, å si til Peter: «Visst er du en av dem, for du er jo galileer.»+ 71  Men han begynte å forbanne seg og sverge:+ «Jeg kjenner ikke det mennesket som dere taler om.»+ 72  Og straks gol en hane for annen gang;+ og Peter husket det ord som Jesus hadde talt til ham: «Før en hane galer to ganger, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ Og han brøt sammen og begynte å gråte.+

Fotnoter

Se fotn. til 6:37.
Se fotn. til Mt 26:17.
El.: «er», i betydningen «betegner; betyr; symboliserer». Se fotn. til Mt 26:26.
«den ny», dvs. vintreets nye frukt.
El.: «hymner; salmer». Utvilsomt hallel-salmene. Se fotn. til Sl 114:1.
Et aram. ord som betyr «faren» el. «(du) far!» Gr.: Abbạ; J17,22(hebr.): ’Abbạ’.
El.: «lett kledd». Se fotn. til Mt 25:36.
El.: «denne guddommelige boligen». Gr.: ton naọn touton; lat.: tẹmplum hoc; J17,18,22(hebr.): ’eth-hahekhạl hazzẹh, «dette palasset (templet)».
Bokst.: «kommende». Gr.: erkhọmenon.
El.: «Jeg verken vet eller forstår».