Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 12:1–44

12  Og han begynte å tale til dem ved hjelp av illustrasjoner: «En mann plantet en vingård+ og satte et gjerde rundt den og gravde ut et kar til vinpressen og reiste et tårn,+ og han leide den ut til noen vindyrkere+ og reiste utenlands.+  Da tiden var inne, sendte han så en slave til vindyrkerne, så han kunne få noe av vingårdens frukt av vindyrkerne.+  Men de tok ham, banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.+  Og så sendte han en annen slave til dem; og ham slo de i hodet og vanæret.+  Og han sendte ut en annen, og ham drepte de; og mange andre, og noen av dem banket de opp, og noen av dem drepte de.  Én til hadde han, en elsket sønn.+ Ham sendte han sist til dem, idet han sa: ’De vil ha respekt for min sønn.’+  Men disse vindyrkerne sa til hverandre: ’Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’+  Så tok de ham og drepte ham+ og kastet ham ut av vingården.+  Hva skal vingårdens eier gjøre? Han skal komme og tilintetgjøre vindyrkerne, og han skal gi vingården+ til andre.+ 10  Har dere aldri lest dette skriftstedet: ’Den steinen+ som bygningsmennene forkastet, den er blitt hovedhjørnestein.+ 11  Fra Jehova* er denne kommet, og den er underfull i våre øyne’?»+ 12  Da begynte de å søke å finne ut hvordan de kunne gripe ham, men de fryktet for folkemengden, for de konstaterte at han hadde holdt fram illustrasjonen med dem i tankene. Så forlot de ham og gikk bort.+ 13  Deretter sendte de noen av fariseerne og av tilhengerne av Herodes’ parti*+ til ham for å fange ham i ord.+ 14  Da de kom, sa de til ham: «Lærer, vi vet at du er sannferdig, og du bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ytre, men du lærer Guds vei i samsvar med det som er sannhet:+ Er det tillatt å betale koppskatt til keiseren* eller ikke? 15  Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?»+ Men han merket deres hykleri og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Gi meg en denạr,* så jeg får se på den.»+ 16  De kom med en. Og han sa til dem: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De sa til ham: «Keiserens.»+ 17  Jesus sa da: «Betal tilbake* til keiseren de ting som keiserens er,+ men til Gud de ting som Guds er.»+ Og de begynte å undre seg over ham.+ 18  Nå kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de stilte ham spørsmålet:+ 19  «Lærer, Moses har skrevet til oss at hvis en manns bror dør og etterlater seg en hustru, men ikke etterlater seg noe barn, da skal hans bror+ ta hustruen og med henne oppreise sin bror avkom.+ 20  Det var sju brødre; og den første tok seg en hustru, men da han døde, etterlot han seg ikke avkom.+ 21  Og den andre tok henne, men døde uten å etterlate seg avkom, og likeså den tredje. 22  Og ingen av de sju etterlot seg avkom. Sist av alle døde også kvinnen.+ 23  Hvem av dem skal hun være hustru til i oppstandelsen? Alle de sju fikk henne jo til hustru.»+ 24  Jesus sa til dem: «Er ikke dette grunnen til at dere tar feil — at dere verken kjenner Skriftene eller Guds kraft?+ 25  For når de oppstår fra de døde, gifter ikke menn seg, og heller ikke blir kvinner giftet bort, men de er som engler i himlene.+ 26  Men om de døde, at de blir oppreist, har dere ikke da lest i Moses’ bok, i beretningen om tornebusken, hvordan Gud sa til ham: ’Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?+ 27  Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Dere tar meget feil.»+ 28  En av de skriftlærde som var kommet bort og hadde hørt dem diskutere, og som forstod at han hadde svart dem på en god måte, spurte ham nå: «Hvilket bud er det første av alle?»+ 29  Jesus svarte: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova* vår Gud er én Jehova,*+ 30  og du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’+ 31  Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’+ Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.» 32  Den skriftlærde sa til ham: «Lærer, du har talt vel, i samsvar med det som er sannhet: ’Han er Én, og det er ingen annen enn Han’;+ 33  og dette å elske ham av hele sitt hjerte og av hele sin forstand og av hele sin styrke, og dette å elske sin neste som seg selv, er langt mer verd enn alle helbrennofre og slaktofre.»+ 34  Jesus, som så at han hadde svart forstandig, sa da til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Men ingen hadde mot til å spørre ham mer.+ 35  Mens Jesus underviste i templet, begynte han imidlertid å si, idet han gav et svar: «Hvordan har det seg at de skriftlærde sier at KRISTUS er Davids sønn?+ 36  Ved den hellige ånd+ sa David selv: ’Jehova* sa til min Herre: «Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender under dine føtter.»’+ 37  David selv kaller ham ’Herre’, men hvordan har det seg da at han er hans sønn?»+ Og den store folkemengden hørte med glede på ham.+ 38  Og i sin undervisning fortsatte han ved å si: «Ta dere i akt for de skriftlærde,+ som gjerne vil gå omkring i lange kjortler og få hilsener på torgene* 39  og ha de fremste sitteplassene i synagogene og de mest fremtredende plassene ved aftensmåltidene.+ 40  Det er de som fortærer enkenes hus+ og for syns skyld holder lange bønner; disse skal få en strengere dom.»+ 41  Og han satte seg ned overfor bidragsbøssene+ og begynte å betrakte hvordan folkemengden la penger* i bidragsbøssene;* og mange rike la i mange mynter.+ 42  Nå kom det en fattig enke og la i to småmynter,* som har svært liten verdi.*+ 43  Da kalte han sine disipler til seg og sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet at denne fattige enken la i mer enn alle de som la penger i bidragsbøssene;+ 44  for de la alle i av sin overflod, men hun la i av sin armod alt det hun hadde, hele sitt livsopphold.»+

Fotnoter

Se tillegget, 1D.
El.: «og av herodianerne».
El.: «til Cæsar». Gr.: Kaisari.
Se fotn. til 6:37.
Bokst.: «Gi tilbake».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
El.: «ditt liv». Gr.: tes psykhẹs sou; J17,18,22(hebr.): nafsjekhạ.
Se tillegget, 1D.
El.: «forsamlingsplassene».
Bokst.: «kobber[penger]».
El.: «tempelkistene».
Bokst.: «to lepta». En lepton var den minste jødiske kobber- el. bronsemynten. Se tillegget, 8A.
Bokst.: «som er en kvadrans». En romersk kobber- el. bronsemynt som tilsvarte 1/64 denar. Se tillegget, 8A.