Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 11:1–33

11  Da de nå nærmet seg Jerusalem, og Betfạge og Betạnia+ ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler av sted+  og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere, og så snart dere kommer inn i den, vil dere finne en fole som er bundet, og som ikke noe menneske ennå har sittet på; løs den og før den hit.+  Og hvis noen sier til dere: ’Hvorfor gjør dere dette?’, så si: ’Herren har bruk for den og skal straks sende den tilbake hit.’»+  Så gikk de av sted og fant folen bundet ved døren, utenfor i sidegaten, og de løste den.+  Men noen av dem som stod der, begynte å si til dem: «Hva er det dere gjør — løser dere folen?»+  De sa til dem akkurat det som Jesus hadde sagt; og de lot dem gå.+  Og de førte folen+ til Jesus, og de la ytterkledningene sine på den, og han satte seg på den.+  Det var også mange som bredte ut ytterkledningene+ sine på veien, men andre brukte løv+ som de hadde skåret på markene.+  Og de som gikk foran, og de som kom bak, ropte hele tiden: «Vi ber, frels!*+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ 10  Velsignet er vår far Davids kommende rike!*+ Vi ber, frels, i høydene der oppe!»* 11  Og han drog inn i Jerusalem, inn i templet; og han så seg om og betraktet alle ting, og siden det allerede var sent, gikk han ut til Betạnia sammen med de tolv.+ 12  Neste dag, da de var kommet ut fra Betạnia, ble han sulten.+ 13  Og på avstand fikk han øye på et fikentre som hadde blad, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid.+ 14  Det fikk ham så til å si til det: «Aldri i evighet skal noen spise frukt fra deg mer.»+ Og hans disipler hørte på. 15  Så kom de til Jerusalem. Der gikk han inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer;+ 16  og han tillot ikke noen å bære et redskap gjennom templet, 17  men han fortsatte å undervise og si: «Står det ikke skrevet: ’Mitt hus skal kalles et bønnens hus+ for alle nasjonene’?+ Men dere har gjort det til en røverhule.»+ 18  Og overprestene og de skriftlærde hørte det, og de begynte å søke å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham;+ for de fryktet for ham, for hele folkemengden ble stadig slått av forundring over hans lære.+ 19  Og når det ble sent på dagen, pleide de å gå ut av byen. 20  Men da de kom forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet allerede hadde visnet fra røttene av.+ 21  Peter, som husket det, sa da til ham: «Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.»+ 22  Og Jesus svarte ved å si til dem: «Tro på Gud. 23  Jeg sier dere i sannhet at enhver som sier til dette fjellet: ’Bli løftet opp og kastet i havet’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skal skje, han skal få det slik.+ 24  Derfor sier jeg dere: Alle de ting dere ber og anmoder om — tro at dere så å si har fått dem, og dere skal få dem.+ 25  Og når dere står og ber, tilgi+ da hva dere enn har imot noen; for at DERES Far, som er i himlene, også kan tilgi dere DERES overtredelser.»+ 26*  —— 27  Og de kom igjen til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom overprestene og de skriftlærde og de eldste til ham+ 28  og begynte å si til ham: «Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Eller hvem har gitt deg denne myndighet til å gjøre disse ting?»+ 29  Jesus sa til dem: «Jeg vil stille dere ett spørsmål. Svar meg, så vil også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.+ 30  Var Johannes’ dåp+ fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg.»+ 31  Så begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ’Fra himmelen’, vil han si: ’Hvorfor trodde dere ham da ikke?’+ 32  Men våger vi å si: ’Fra mennesker’?» — De fryktet for folkemengden, for de mente alle at Johannes virkelig hadde vært en profet.+ 33  De svarte da Jesus ved å si: «Vi vet ikke.» Og Jesus sa til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse ting.»+

Fotnoter

Bokst.: «Hosianna». Gr.: Hosannạ; J7–14,16–18,22(hebr.): Hosja‛-nạ’, «Vi ber, frels (gi frelse)».
Se tillegget, 1D.
«vår far Davids kommende rike», אBCD; ASyh: «vår far Davids rike som kommer i Herrens navn»; J7,8,10–14,16,17: «vår far Davids rike som kommer i Jehovas navn».
El.: «i de høyeste regioner».
Mangler i אBWSys; ACDVgSyp: «Men hvis dere ikke tilgir, skal heller ikke DERES Far, som er i himlene, tilgi DERES overtredelser.» (Jf. Mt 6:15.)