Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 10:1–52

10  Han brøt opp derfra og kom til Judẹas grensetrakter og den andre siden av Jordan, og igjen kom folkeskarer samlet til ham, og som han pleide, begynte han igjen å undervise dem.+  Noen fariseere kom nå fram, og for å sette ham på prøve begynte de å spørre ham om en mann har lov til å skille seg fra sin hustru.+  Som svar sa han til dem: «Hva har Moses befalt dere?»  De sa: «Moses har tillatt å skrive en skilsmisseattest og skille seg fra henne.»+  Men Jesus sa til dem: «Av hensyn til DERES hardhjertethet+ skrev han dette bud til dere.  Men fra skapningens* begynnelse ’gjorde Han* dem til mann og kvinne.+  Av den grunn skal en mann forlate sin far og mor,  og de to skal være ett kjød’;+ så er de da ikke lenger to, men ett kjød.  Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.»+ 10  Da de igjen var i huset,+ begynte disiplene å spørre ham om dette. 11  Og han sa til dem: «Enhver som skiller seg fra* sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd+ mot henne, 12  og hvis en kvinne noensinne etter å ha skilt seg fra sin mann gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»+ 13  Nå begynte folk å komme med små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene refset dem.+ 14  Da Jesus så dette, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til.+ 15  Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+ 16  Og han tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem.+ 17  Og da han gikk ut og fortsatte på sin vei, løp en mann fram og falt på kne for ham og stilte ham spørsmålet: «Gode Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»*+ 18  Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god?+ Ingen er god uten én, Gud.+ 19  Du kjenner budene: ’Myrd ikke,+ begå ikke ekteskapsbrudd,+ stjel ikke,+ avlegg ikke falskt vitnesbyrd,+ bedra ikke,+ ær din far og mor.’»+ 20  Mannen sa til ham: «Lærer, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.» 21  Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa til ham: «Én ting mangler hos deg: Gå og selg de ting du har, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen; kom så og bli min etterfølger.»+ 22  Men han ble sørgmodig på grunn av denne uttalelsen og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.+ 23  Etter å ha sett seg omkring sa Jesus til sine disipler: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har penger,+ å komme inn i Guds rike!»+ 24  Men disiplene ble forbauset+ over hans ord. Det fikk Jesus til igjen å si til dem: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike! 25  Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+ 26  De ble enda mer slått av forundring og sa til ham: «Hvem kan da bli frelst?»+ 27  Jesus så rett på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud.»+ 28  Peter begynte å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og har fulgt deg.»+ 29  Jesus sa: «Jeg sier dere i sannhet: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for det gode budskaps skyld,+ 30  som ikke skal få hundre foll+ nå i denne tiden — hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, sammen med forfølgelser,+ og i den kommende tingenes ordning* evig liv. 31  Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»+ 32  De drog nå fram på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forbløffet; men de som fulgte etter, begynte å frykte. Enda en gang tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem om de ting som skulle komme til å hende ham:+ 33  «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene,+ 34  og de skal gjøre narr av ham og spytte på ham og piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han oppstå.»+ 35  Og Jakob og Johannes, de to Sebedẹus-sønnene,+ kom til ham og sa til ham: «Lærer, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss hva det enn er vi ber deg om.»+ 36  Han sa til dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 37  De sa til ham: «La oss få sette oss, én ved din høyre hånd og én ved din venstre, i din herlighet.»+ 38  Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger som jeg drikker, eller bli døpt med den dåp* som jeg blir døpt med?»+ 39  De sa til ham: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg blir døpt med, skal dere bli døpt med.+ 40  Men det å sette seg ved min høyre side eller ved min venstre står det ikke til meg å gi,+ men det hører dem til som det er beredt for.» 41  Da nå de ti andre hørte om det, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.+ 42  Men etter at Jesus hadde kalt dem til seg, sa han til dem: «Dere vet at de som synes å herske over nasjonene, rår som herrer over dem, og deres stormenn utøver myndighet over dem.+ 43  Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være DERES tjener,+ 44  og enhver som vil være først blant dere, skal være alles slave.+ 45  For ikke engang Menneskesønnen er kommet for å bli tjent,+ men for å tjene og gi sin sjel* som en løsepenge+ i bytte for mange.»+ 46  Og de kom til Jẹriko. Men da han og hans disipler og en anselig folkemengde drog ut av Jẹriko, satt Bartimẹus (Timẹus’ sønn), en blind tigger, ved siden av veien.+ 47  Da han hørte at det var Jesus, nasareeren, begynte han å rope og si: «Davids Sønn,+ Jesus, ha barmhjertighet med meg!»+ 48  Da begynte mange å si strengt til ham at han skulle tie stille; men han fortsatte å rope desto mer: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»+ 49  Da stanset Jesus og sa: «KALL på ham.» Og de kalte på den blinde og sa til ham: «Fatt mot, reis deg; han kaller på deg.»+ 50  Han kastet av seg ytterkledningen sin, sprang opp og gikk til Jesus. 51  Og som svar sa Jesus til ham: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?»+ Den blinde sa til ham: «Rabbụni,* la meg få synet igjen.»+ 52  Og Jesus sa til ham: «Gå, din tro har gjort deg frisk.»*+ Og straks fikk han synet igjen,+ og han begynte å følge ham på veien.+

Fotnoter

El.: «skapelsens».
«Han», אBC; ADVgSyh,p,sArm: «Gud».
Bokst.: «måtte løse (sende bort)». Se fotn. til Mal 2:16, «skilsmisse».
«evig liv». Gr.: zoẹn aiọnion; lat.: vịtam aetẹrnam; J17,18,22(hebr.): chajjẹ ‛olạm.
«og i den . . . tingenes ordning». Gr.: kai en toi aiọni; J17,22(hebr.): uva‛olạm. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
El.: «neddukking». Gr.: bạptisma.
El.: «sitt liv». Se fotn. til Mt 20:28, «sin sjel».
«Rabbuni». Se Joh 20:16.
El.: «har frelst (reddet) deg».