Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Markus 1:1–45

1  Begynnelsen til det gode budskap* om Jesus Kristus:*  Som det står skrevet hos profeten Jesaja: «(Se, jeg sender ut mitt sendebud* foran ditt ansikt, han som skal berede din vei;)+  hør, det er en som roper i ødemarken: ’BERED Jehovas* vei, gjør hans veier rette’»+  — slik stod Johannes døperen* fram i ødemarken og forkynte dåp som symbol på anger til tilgivelse for synder.+  Derfor drog hele Judẹas land og alle Jerusalems innbyggere ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de åpent bekjente sine synder.+  Og Johannes var kledd i kamelhår og hadde et lærbelte om hoftene,+ og han spiste gresshopper+ og vill honning.+  Og han forkynte og sa: «Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse remmene på sandalene hans.+  Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med hellig ånd.»+  I de dager kom Jesus fra Nạsaret i Galilẹa og ble døpt i Jordan av Johannes.+ 10  Og straks han kom opp av vannet, så han himlene dele seg og ånden komme ned over* ham som en due;+ 11  og det kom en røst fra himlene: «Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.»+ 12  Og straks drev ånden* ham ut i ødemarken.+ 13  Han ble så i ødemarken i førti dager+ og ble fristet av Satan,+ og han var blant de ville dyrene, men englene tjente ham.+ 14  Og etter at Johannes var blitt arrestert, drog Jesus til Galilẹa+ og forkynte Guds gode budskap+ 15  og sa: «Den fastsatte tid er utløpt,+ og Guds rike* er kommet nær. VIS anger,+ og tro på det gode budskap.» 16  Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han Simon+ og Andreas, Simons bror, som holdt på med å kaste sine garn i sjøen, for de var fiskere.+ 17  Og Jesus sa til dem: «Kom, følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+ 18  Og straks forlot de garnene sine og fulgte ham.+ 19  Og etter at han hadde gått litt lenger, så han Jakob, Sebedẹus’ sønn, og hans bror Johannes, ja, mens de var i båten sin, opptatt med å bøte garnene sine;+ 20  og straks kalte han dem. Da forlot de sin far, Sebedẹus, i båten sammen med leiekarene og gikk etter ham. 21  Og de gikk inn i Kapẹrnaum.+ Så snart det var sabbat, gikk han inn i synagogen og begynte å undervise. 22  Og de ble slått av forundring over hans måte å undervise på,+ for han underviste dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.+ 23  Og nettopp da var det i synagogen deres en mann som var i en uren ånds makt, og han ropte+ 24  og sa: «Hva har vi med deg å gjøre,* Jesus, du nasareer?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet+ godt hvem du er: Guds Hellige.»+ 25  Men Jesus refset den og sa: «Ti stille og far ut av ham!»+ 26  Og etter at den urene ånden hadde brakt ham i et krampeanfall og skreket av full hals, fór den ut av ham.+ 27  Hele folket var nå så forferdet at de begynte å diskutere seg imellom og sa: «Hva er dette? En ny lære!* Myndig befaler han til og med de urene ånder, og de adlyder ham.»+ 28  Og ryktet om ham spredte seg straks i alle retninger gjennom hele landet rundt om i Galilẹa.+ 29  Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i hjemmet til Simon+ og Andreas sammen med Jakob og Johannes. 30  Nå lå Simons svigermor+ syk med feber,+ og de fortalte ham straks om henne. 31  Og han gikk til henne og reiste henne opp, idet han tok henne i hånden; og feberen forlot henne,+ og hun begynte å tjene dem.+ 32  Etter at kvelden hadde falt på, da solen var gått ned, begynte folket å komme til ham med alle som var syke,+ og dem som var demonbesatte;+ 33  og hele byen var samlet like ved døren. 34  Og han leget mange som led av forskjellige sykdommer,+ og han drev ut mange demoner, men han ville ikke la demonene tale, for de visste at han var Kristus.+ 35  Og tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, stod han opp og gikk ut og drog til et øde sted,+ og der begynte han å be.+ 36  Men Simon og de som var sammen med ham, skyndte seg etter ham 37  og fant ham, og de sa til ham: «Alle leter etter deg.» 38  Men han sa til dem: «La oss gå et annet sted, til småbyene i nærheten, så jeg kan forkynne+ der også, for det er i den hensikt jeg er gått ut.»+ 39  Og han gikk, og han forkynte i synagogene deres i hele Galilẹa og drev ut demonene.+ 40  Det kom også en spedalsk til ham og bønnfalt ham, idet han falt på kne, og sa til ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»+ 41  Da ble han grepet av medlidenhet,+ og han rakte ut hånden og rørte ved ham og sa til ham: «Jeg vil. Bli ren.»+ 42  Og straks forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.+ 43  Videre gav han ham streng beskjed og sendte ham straks bort 44  og sa til ham: «Se til at du ikke forteller noe til noen, men gå og vis deg for presten+ og frambær de ting for din renselse som Moses har påbudt,+ til et vitnesbyrd for dem.»+ 45  Men etter at mannen var gått, begynte han å gjøre det kjent i stor utstrekning og å spre beretningen vidt og bredt, slik at Jesus* ikke lenger kunne gå åpenlyst inn i en by, men han holdt seg utenfor på øde steder. Likevel fortsatte de å komme til ham fra alle kanter.+

Fotnoter

«det gode budskap». El.: «evangeliet». Gr.: tou euaggelịou; lat.: evangẹlii.
El.: «Jesu Kristi gode budskap».
El.: «min engel».
Se tillegget, 1D.
El.: «neddukkeren». Gr.: ho baptịzon.
El.: «inn i»; dvs. for å komme inn i ham.
«ånden». El.: «den virksomme kraft». Gr.: to pneuma; J17,18,22(hebr.): harụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
El.: «kongerike; kongedømme».
Et idiom; en avvisende måte å spørre på. Se tillegget, 7B.
El.: «måte å undervise på».
Bokst.: «han».