Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 9:1–62

9  Så kalte han de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle demonene og til å lege sykdommer.+  Og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å helbrede,  og han sa til dem: «Ta ikke noe med på reisen, verken stav eller matpose eller brød eller sølvpenger; ha heller ikke to underkledninger.+  Men hvor dere kommer inn i et hjem, så bli der og dra videre derfra.+  Og hvor folk ikke tar imot dere, skal dere, når dere går ut av den byen,+ riste støvet av DERES føtter til et vitnesbyrd mot dem.»+  Så drog de av sted og gikk gjennom området fra landsby til landsby og forkynte det gode budskap og leget folk overalt.+  Nå hørte Herodes, landsdelsherskeren,* om alt det som skjedde, og han var i stor villrede fordi det ble sagt av noen at Johannes var blitt oppreist fra de døde,+  men av andre at Elịa hadde vist seg, men av andre igjen at en av fortidens profeter var oppstått.  Herodes sa: «Johannes har jeg halshogd.+ Hvem er da denne, som jeg hører slike ting om?» Og han søkte+ å få se ham. 10  Og da apostlene kom tilbake, fortalte de ham om de ting de hadde gjort.+ Så tok han dem med seg og trakk seg tilbake til en by som heter Betsaida, hvor de kunne være for seg selv.+ 11  Men da folkeskarene fikk vite det, fulgte de etter ham. Og han tok vennlig imot dem og begynte å tale til dem om Guds rike,+ og han helbredet dem som trengte å bli leget.+ 12  Så begynte dagen å helle. De tolv kom nå bort og sa til ham: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og landsbygden rundt omkring og få seg et sted å overnatte og få tak i mat, for her ute er vi på et øde sted.»+ 13  Men han sa til dem: «Gi dere dem noe å spise.»+ De sa: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker,+ hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe matvarer til alle disse menneskene.»+ 14  Det var nemlig omkring fem tusen menn.+ Men han sa til sine disipler: «La dem legge seg ned som ved måltidene, i grupper på omkring femti.»+ 15  Og de gjorde det og fikk alle til å legge seg ned. 16  Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem og brøt dem i stykker og begynte å gi dem til disiplene, for at de skulle sette dem fram for folkemengden.+ 17  Så spiste de alle og ble mette, og det som var til overs etter dem, ble samlet opp, tolv kurver med stykker.+ 18  Senere, mens han var alene og bad, kom disiplene samlet til ham,* og han spurte dem og sa: «Hvem sier folkeskarene at jeg er?»+ 19  De svarte ved å si: «Døperen* Johannes; men andre: Elịa,* og andre igjen at en av fortidens profeter er oppstått.»+ 20  Da sa han til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ved å si:+ «Guds KRISTUS+ 21  Han talte da strengt til dem og gav dem beskjed om ikke å si dette til noen,+ 22  men han sa: «Menneskesønnen må gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept+ og bli oppreist på den tredje dag.»+ 23  Så fortsatte han ved å si til alle: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv*+ og ta opp sin torturpæl* dag etter dag og stadig følge meg.+ 24  For enhver som vil redde sin sjel,* skal miste den; men enhver som mister sin sjel for min skyld, han skal redde den.+ 25  Hva gagner det egentlig et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade?+ 26  For enhver som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.+ 27  Men jeg sier dere i sannhet: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Guds rike.»+ 28  Omkring åtte dager etter at han hadde sagt disse ord, skjedde det så at han tok med seg Peter og Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.+ 29  Og mens han bad, ble hans ansikt annerledes å se til,+ og hans kledning ble skinnende hvit.*+ 30  Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elịa.+ 31  De viste seg med herlighet og begynte å tale om hans bortgang,* som han skulle fullbyrde i Jerusalem.+ 32  Nå var Peter og de som var med ham, tynget av søvn; men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet+ og de to mennene som stod sammen med ham. 33  Og da disse var i ferd med å skilles fra ham, sa Peter til Jesus: «Lærer, det er godt for oss å være her, så la oss reise tre telt, ett til deg og ett til Moses og ett til Elịa» — han visste ikke hva han sa.+ 34  Men mens han sa disse ting, dannet det seg en sky, og den begynte å overskygge dem. Da de kom inn i skyen, ble de redde.+ 35  Og det kom en røst+ fra skyen som sa: «Dette er min Sønn, han som er blitt utvalgt.+ Hør ham!»+ 36  Og da røsten lød, viste det seg at Jesus var alene.+ Men de tidde og fortalte ikke noe til noen i de dager om de ting de hadde sett.+ 37  Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.+ 38  Og se, en mann ropte fra folkemengden og sa: «Lærer, jeg ber deg om å se på min sønn, for han er min enbårne,*+ 39  og se, en ånd+ griper ham, og plutselig skriker han, og den gir ham krampetrekninger med fråde, og det er bare så vidt den forlater ham etter å ha mishandlet ham. 40  Og jeg bad dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke.»+ 41  Det fikk Jesus til å si: «Å, du vrange generasjon uten tro,+ hvor lenge må jeg bli hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit.»+ 42  Men ennå mens han nærmet seg, kastet demonen ham til jorden og brakte ham i et voldsomt krampeanfall. Men Jesus refset den urene ånden og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.+ 43  Og de begynte alle å bli slått av forundring over Guds veldige makt.*+ Mens de nå alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: 44  «Gjem disse ord i DERES ører, for Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.»+ 45  Men de fortsatte å være uten forståelse av denne uttalelsen. Ja, den var skjult for dem, for at de ikke skulle fatte den, og de var redde for å spørre ham om denne uttalelsen.+ 46  Da oppstod det en diskusjon blant dem om hvem som kunne være* den største av dem.+ 47  Jesus, som visste hvordan de resonnerte i sine hjerter, tok et lite barn, stilte det ved siden av seg+ 48  og sa til dem: «Enhver som tar imot dette lille barnet på grunnlag av mitt navn, tar også imot meg, og enhver som tar imot meg, tar også imot ham som har utsendt meg.+ For den som oppfører seg som en av de mindre+ blant dere alle, han er* stor.»+ 49  I et svar sa Johannes: «Lærer, vi så en mann drive ut demoner+ ved å bruke ditt navn, og vi forsøkte å hindre+ ham, ettersom han ikke er i følge* med oss.»+ 50  Men Jesus sa til ham: «FORSØK ikke å hindre ham, for den som ikke er imot dere, er for dere.»+ 51  Da nå dagene til han skulle bli tatt opp,*+ var i ferd med å utløpe, vendte han besluttsomt sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. 52  Han sendte så noen sendebud i forveien for seg. Og de drog av sted og gikk inn i en samaritanerlandsby+ for å treffe forberedelser for ham; 53  men de tok ikke imot ham, fordi han hadde vendt sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit.+ 54  Da disiplene Jakob og Johannes+ så dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal si at ild+ skal komme ned fra himmelen og tilintetgjøre dem?» 55  Men han snudde seg og refset dem. 56  Så drog de til en annen landsby. 57  Mens de nå gikk på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.»+ 58  Og Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.»+ 59  Så sa han til en annen: «Bli min etterfølger.» Mannen sa: «La meg først få lov til å gå bort og begrave min far.»+ 60  Men han sa til ham: «La de døde+ begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike vidt og bredt.»+ 61  Og en annen igjen sa: «Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få lov til å si farvel+ til dem som er i min husstand.»* 62  Jesus sa til ham: «Ingen som har lagt hånden på en plog+ og ser på de ting som er bak,+ er velskikket for Guds rike.»

Fotnoter

El.: «tetrarken». Se 3:1 og fotnoter.
El.: «var disiplene sammen med ham». B*: «støtte disiplene på ham».
El.: «Neddukkeren». Gr.: ton baptistẹn.
Betyr «min Gud er Jehova». J17,18,22(hebr.): ’Elijjạhu.
El.: «må han si nei til seg selv»; el.: «må han gi avkall på eiendomsretten til seg selv».
Se tillegget, 5C.
El.: «sitt liv». Gr.: ten psykhẹn autou; J17,18,22(hebr.): nafsjọ (av nẹfesj). Se tillegget, 4A.
El.: «lys; blank».
«bortgang». Gr.: ẹksodon, som i 2Pe 1:15.
El.: «eneste». Gr.: monogenẹs.
«veldige makt». El.: «majestet; storhet». Gr.: megaleiọteti; lat.: magnitụdine; J17,22(hebr.): gedhullạth.
El.: «som var».
El.: «skal være».
«er i følge». El.: «går sammen».
El.: «til hans oppstigning; til hans himmelfart».
El.: «mitt hus».