Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 7:1–50

7  Da han hadde fullført alle sine uttalelser i folkets påhør, gikk han inn i Kapẹrnaum.+  Nå var det en offiser* som hadde en slave som han satte stor pris på, og denne var syk og nær ved å dø.+  Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde slaven hans.  De som kom til Jesus, begynte da å bønnfalle ham ivrig* og sa: «Han er verdig til at du gjør dette for ham,  for han elsker vår nasjon,+ og det er han som har bygd synagogen for oss.»  Da gav Jesus seg av sted sammen med dem. Men da han ikke var langt fra huset, hadde offiseren allerede sendt noen venner for å si til ham: «Herre, gjør deg ikke umak, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.+  Derfor regnet jeg meg ikke verdig til å komme til deg. Men si et ord, og la min tjener bli helbredet.  For jeg er også en mann som er underlagt myndighet, og jeg har soldater under meg, og sier jeg til én: ’Gå!’, så går han, og til en annen: ’Kom!’, så kommer han, og til min slave: ’Gjør dette!’, så gjør han det.»+  Da nå Jesus hørte disse ting, undret han seg over ham, og han vendte seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en så stor tro.»+ 10  Og da de som var blitt sendt, kom tilbake til huset, fant de slaven frisk.+ 11  Like etter dette* drog han til en by som heter Nain, og hans disipler og en stor folkemengde drog sammen med ham. 12  Da han nærmet seg byporten, se, da ble det båret ut en død,+ som var sin mors enbårne*+ sønn. Hun var dessuten enke. Og en anselig folkemengde fra byen var sammen med henne. 13  Og da Herren fikk se henne, fikk han medlidenhet+ med henne, og han sa til henne: «Gråt ikke mer.»+ 14  Så gikk han fram og rørte ved båren, og bærerne stanset, og han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»*+ 15  Og den døde satte seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor.+ 16  Nå ble de alle grepet av frykt,+ og de begynte å ære Gud og sa: «En stor profet+ er blitt oppreist blant oss», og: «Gud har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk.»+ 17  Og dette budskapet om ham spredte seg i hele Judẹa og hele det omkringliggende området. 18  Nå fortalte Johannes’ disipler ham om alt dette.+ 19  Johannes kalte da til seg to av sine disipler og sendte dem til Herren for å si: «Er du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»*+ 20  Da mennene kom fram til ham, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg for å si: ’Er du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’»* 21  I samme stund leget han mange for sykdommer+ og alvorlige lidelser og onde ånder, og han skjenket mange blinde synet. 22  Han sa derfor som svar til de to: «Gå av sted+ og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde+ får synet, uføre går, spedalske blir renset, og døve hører, døde blir oppreist, og for fattige blir det gode budskap forkynt.+ 23  Og lykkelig er den som ikke har snublet på grunn av meg.»+ 24  Da sendebudene fra Johannes var gått av sted, begynte han å si til folkeskarene om Johannes: «Hva drog dere ut i ødemarken for å se? Et siv som beveges hit og dit av vinden?+ 25  Hva drog dere så ut for å se? En mann kledd i myke ytterkledninger?+ De som har praktfulle klær og lever i luksus, er jo i kongelige hus.+ 26  Hva drog dere da egentlig ut for å se? En profet?+ Ja, jeg sier dere: og langt mer enn en profet.+ 27  Det er om ham det står skrevet: ’Se, jeg sender ut mitt sendebud foran ditt ansikt,+ han som skal berede din vei foran deg.’+ 28  Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, finnes det ingen større+ enn Johannes; men en som er en av de mindre i Guds rike, er større enn han.»+ 29  (Og da hele folket og skatteoppkreverne, som var blitt døpt med Johannes’ dåp,*+ hørte dette,* erklærte de Gud for rettferdig.+ 30  Men fariseerne og de som var kyndige i Loven, som ikke var blitt døpt av ham, ringeaktet Guds råd+ til* dem.) 31  «Hvem skal jeg så sammenligne menneskene i denne generasjon med, og hvem er de lik?+ 32  De er lik små barn som sitter på et torg og roper til hverandre, og som sier: ’Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke; vi holdt klage, men dere gråt ikke.’+ 33  Likeså: Døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin, men dere sier: ’Han har en demon.’+ 34  Menneskesønnen er kommet, og han spiser og drikker, men dere sier: ’Se, en mann som fråtser og er henfallen til vindrikking, skatteoppkreveres og synderes venn!’+ 35  Men visdommen+ blir rettferdiggjort ved alle sine barn.»+ 36  Nå var det en av fariseerne som gang på gang bad ham om å spise hos seg. Han gikk derfor inn i fariseerens hus+ og la seg til bords. 37  Og se, en kvinne som var kjent i byen for å være en synder, fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, og hun kom med en alabastkrukke+ med velluktende olje, 38  og hun stilte seg bak ved hans føtter og gråt og begynte å væte føttene hans med sine tårer, og hun tørket dem med håret på sitt hode. Og hun kysset føttene hans ømt og gned dem inn med den velluktende oljen. 39  Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen var en profet,+ ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synder.»+ 40  Men Jesus svarte ved å si til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Lærer, si det!» 41  «To menn stod i gjeld til en långiver; den ene skyldte fem hundre denạrer*+ og den andre femti. 42  Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, ettergav han sjenerøst dem begge.+ Hvem av dem vil så elske ham mest?» 43  Som svar sa Simon: «Jeg går ut fra at det er den som han sjenerøst ettergav mest.» Han sa til ham: «Du dømte riktig.» 44  Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du gav meg ikke vann+ til føttene mine. Men denne kvinnen vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår. 45  Du gav meg ikke noe kyss;+ men fra den stund jeg kom inn, har denne kvinnen ikke holdt opp med ømt å kysse mine føtter. 46  Du gned ikke inn mitt hode med olje;+ men denne kvinnen gned inn mine føtter med velluktende olje. 47  I kraft av dette, sier jeg deg, er hennes synder tilgitt, selv om de er mange,+ for hun elsket mye; men den som blir tilgitt lite, elsker lite.» 48  Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»+ 49  Da begynte de som lå til bords sammen med ham, å si til seg selv: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?»+ 50  Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg;+ gå bort i fred.»+

Fotnoter

El.: «centurion». Gr.: Hekatontạrkhou; lat.: centuriọnis. En centurion hadde kommando over 100 soldater.
El.: «hastig».
«Like etter dette», P75אcAB; א*CD: «Dagen etter».
El.: «eneste». Gr.: monogenẹs. Se fotn. til 8:42.
El.: «Våkn opp!»
«en annen». Gr. (WH): hẹteron, «en annen» i betydningen «en annen av et annet slag; en som er annerledes», אB; AD(gr.) (Nestle-Aland, UBS): ạllon, «en annen» i betydningen «en annen av samme slag; enda en».
«en annen». Gr.: ạllon, «en annen» i betydningen «en annen av samme slag; enda en», P75AB; אD(gr.): hẹteron, «en annen» i betydningen «en annen av et annet slag; en som er annerledes».
El.: «neddukking». Gr.: bạptisma.
El.: «ham».
«råd til». El.: «vilje for».
En denar var en romersk sølvmynt som veide 3,85 g.