Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 6:1–49

6  Nå hendte det en sabbat at han gikk gjennom noen kornåkrer, og hans disipler plukket+ og spiste aksene, idet de gned dem med hendene.+  Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere noe som ikke er tillatt+ på sabbaten?»+  Men Jesus svarte ved å si til dem: «Har dere aldri lest om det David+ gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne+  hvordan han gikk inn i Guds hus og fikk framleggelsesbrødene*+ og spiste og gav noe til de mennene som var med ham, noe det ikke er tillatt for noen å spise, unntatt for prestene alene?»+  Og han fortsatte ved å si til dem: «Menneskesønnen er sabbatens Herre.»+  En annen sabbat+ gikk han inn i synagogen og begynte å undervise. Og det var en mann der med en høyre hånd som var vissen.+  De skriftlærde og fariseerne gav nå nøye akt+ på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.+  Men han kjente deres resonnementer,+ og likevel sa han til mannen med den visne hånden: «Reis deg og still deg her i midten.» Og han reiste seg og stilte seg der.+  Så sa Jesus til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt å gjøre godt+ eller å volde skade på sabbaten, å redde eller å tilintetgjøre en sjel?»*+ 10  Og etter å ha sett omkring på dem alle sa han til mannen:* «Rekk ut hånden.» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen.+ 11  Men de ble fylt av raseri, og de begynte å snakke med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.+ 12  I disse dagene gikk han en gang opp i fjellet for å be,+ og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.+ 13  Men da det ble dag, kalte han sine disipler til seg, og blant dem valgte han ut tolv, som han også kalte «apostler»:+ 14  Simon, som han også gav navnet Peter,+ og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes,+ og Filip+ og Bartolomẹus, 15  og Matteus og Tomas,+ og Jakob, Alfẹus’ sønn, og Simon som kalles «den nidkjære»,*+ 16  og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskạriot, som ble forræder.+ 17  Og han gikk ned sammen med dem og stilte seg på et jevnt sted,* og en stor skare av hans disipler var der og en stor mengde mennesker+ fra hele Judẹa og Jerusalem og kystlandet ved Tỵrus og Sịdon, som kom for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.+ 18  Også de som var plaget av urene ånder, ble leget. 19  Og hele folkemengden forsøkte å røre ved ham,+ for det gikk kraft+ ut fra ham og helbredet dem alle. 20  Og han løftet sine øyne og så på sine disipler og begynte å si:+ «Lykkelige* er dere fattige,+ for Guds rike er DERES. 21  Lykkelige er dere som nå hungrer,+ for dere skal bli mettet.+ Lykkelige er dere som nå gråter, for dere skal le.+ 22  Lykkelige er dere når menneskene hater+ dere, og når de utelukker dere og håner dere og forkaster+ DERES navn som noe ondt for Menneskesønnens skyld. 23  Fryd dere på den dag og hopp av glede, for se, DERES lønn er stor i himmelen, for dette er de samme ting som deres forfedre pleide å gjøre med profetene.+ 24  Men ve dere rike,+ for dere får nå DERES trøst fullt ut.+ 25  Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre.+ Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.+ 26  Ve, når alle mennesker taler vel om dere, for slike ting gjorde deres forfedre med de falske profetene.+ 27  Men jeg sier til dere som hører: Fortsett å elske DERES fiender,+ å gjøre godt+ mot dem som hater dere, 28  å velsigne dem som forbanner dere, å be for dem som fornærmer dere.+ 29  Den som slår deg på det ene kinnet,+ skal du også by det andre; og den som tar fra deg+ ytterkledningen din, skal du heller ikke nekte underkledningen. 30  Gi til enhver som ber deg,+ og fra den som tar tingene dine, skal du ikke kreve dem tilbake. 31  Og slik som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre* mot dem.+ 32  Og hvis dere elsker dem som elsker dere, hva er det å rose dere for? Selv synderne elsker jo dem som elsker dem.+ 33  Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er vel det å rose dere for? Selv synderne gjør det samme.+ 34  Og hvis dere låner ut rentefritt+ til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å rose dere for? Selv syndere låner ut rentefritt til syndere for å få like mye igjen.+ 35  Fortsett tvert imot å elske DERES fiender og å gjøre godt og å låne ut+ rentefritt, uten å håpe å få noe igjen; og DERES lønn skal bli stor, og dere skal bli Den Høyestes sønner,+ for han er god+ mot de utakknemlige og onde. 36  Fortsett å bli barmhjertige, slik som DERES Far er barmhjertig.+ 37  Og slutt med å dømme, og dere skal slett ikke bli dømt;+ og slutt med å fordømme, og dere skal slett ikke bli fordømt. Fortsett å ettergi, og dere skal bli ettergitt.*+ 38  Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere.+ Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal de tømme i fanget* DERES. For med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere til gjengjeld.»+ 39  Da holdt han også fram en illustrasjon for dem: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i en grop?+ 40  En elev står ikke over sin lærer, men enhver som er fullstendig opplært, vil bli som sin lærer.+ 41  Hvorfor ser du da på strået som er i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken som er i ditt eget øye?+ 42  Hvordan kan du si til din bror: ’Bror, la meg dra ut strået som er i øyet ditt’, når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye?+ Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye,+ og så vil du se tydelig hvordan du kan dra ut strået som er i din brors øye.+ 43  For det finnes ikke et godt tre som frambringer råtten frukt; det finnes heller ikke et råttent tre som frambringer god frukt.+ 44  For hvert tre kjennes på sin egen frukt.+ En plukker for eksempel ikke fikener av torner, og en skjærer heller ikke druer av en tornebusk.+ 45  Et godt menneske bringer fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd,+ men et ondt menneske bringer fram det som er ondt, fra sitt onde forråd; for av hjertets overflod taler hans munn.+ 46  Hvorfor kaller dere meg da ’Herre! Herre!’, men gjør ikke det jeg sier?+ 47  Enhver som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem — jeg vil vise dere hvem han er lik:+ 48  Han er lik en mann som bygde et hus, som gravde og gikk dypt ned og la en grunnvoll på klippen. Da det så kom en flom,+ slo elven mot det huset, men var ikke sterk nok til å rokke det, fordi det var godt bygd.+ 49  Den derimot som hører og ikke gjør etter det,+ er lik en mann som bygde et hus på marken, uten grunnvoll. Elven slo mot det, og straks styrtet det sammen, og ødeleggelsen+ av det huset ble stor.»+

Fotnoter

El.: «skuebrødene».
El.: «et liv». Gr.: psykhẹn; J17,18,22(hebr.): nẹfesj. Se tillegget, 4A.
Bokst.: «til ham».
«den nidkjære». El.: «seloten; entusiasten». Gr.: Zelotẹn.
El.: «på et flatt sted; på en slette».
«Lykkelige». Gr.: Makạrioi; lat.: beạti; Luther, 1522: «Selig» (Salige); dansk og norsk bibeltradisjon: «Salige»; derav uttrykket «saligprisninger».
El.: «skal dere stadig gjøre».
«ettergi . . . ettergitt». El.: «frikjenne . . . frikjent».
El.: «favnen; brystfolden».