Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 5:1–39

5  Ved en anledning da folkemengden trengte seg tett inn på ham og lyttet til Guds ord, stod han ved Gennẹsaret-sjøen.+  Og han så to båter som lå ved bredden av sjøen, men fiskerne var gått ut av dem og holdt på med å skylle garnene sine.+  Han gikk om bord i en av båtene, den som var Simons, og bad ham legge litt ut fra land. Så satte han seg, og fra båten+ begynte han å undervise folkeskarene.  Da han sluttet å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og SENK garnene DERES til en fangst.»+  Men Simon svarte og sa: «Lærer, vi har slitt hele natten og ikke fått noe,+ men på ditt bud vil jeg senke garnene.»  Da de så gjorde det, stengte de en stor mengde fisk. Ja, garnene deres begynte å revne.  De gav da tegn til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem;+ og de kom, og de fylte begge båtene, så disse begynte å synke.  Da Simon Peter+ så det, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.»+  For på grunn av den fiskefangsten de hadde fått, ble han og alle de som var med ham, overveldet av forbauselse, 10  og likeså både Jakob og Johannes, Sebedẹus’ sønner,+ som var parthavere med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Slutt med å være redd. Fra nå av skal du fange mennesker levende.»+ 11  Så førte de båtene tilbake til land og forlot alt og fulgte ham.+ 12  Ved en senere anledning, da han var i en av byene, se, da kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, falt han på sitt ansikt og bad ham og sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»+ 13  Og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil. Bli ren.» Og straks forsvant spedalskheten fra ham.+ 14  Og han gav mannen beskjed om ikke å fortelle det til noen:+ «Men gå av sted og vis deg for presten,+ og frambær et offer+ i forbindelse med din renselse, slik som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd* for dem.»+ 15  Men ordet om ham spredte seg enda mer, og store folkeskarer pleide å komme sammen for å høre og for å bli leget for sine sykdommer.+ 16  Han holdt seg imidlertid tilbaketrukket i ørkenene og bad.+ 17  En av dagene holdt han på med å undervise, og noen fariseere og lovlærere som var kommet fra alle landsbyene i Galilẹa og Judẹa og fra Jerusalem, satt der; og Jehovas* kraft var der så han kunne helbrede.+ 18  Og se, det kom noen menn som bar en seng med en mann som var lam, og de forsøkte å komme inn med ham og legge ham foran ham.+ 19  Og da de på grunn av folkemengden ikke fant noen måte å få ham inn på, gikk de opp på taket, og gjennom tegltaket firte de ham og den lille sengen ned, midt iblant dem som var foran Jesus.+ 20  Og da han så deres tro, sa han: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.»+ 21  Da begynte de skriftlærde og fariseerne å diskutere og sa: «Hvem er dette, som taler bespottelser?+ Hvem kan tilgi synder, uten Gud alene?»+ 22  Men Jesus, som merket deres resonnementer, sa som svar til dem: «Hva er det dere resonnerer dere fram til i DERES hjerter?+ 23  Hva er lettest — å si: ’Dine synder er deg tilgitt’, eller å si: ’Stå opp og gå’?+ 24  Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder —»; så sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Stå opp og ta den lille sengen din og gå hjem.»+ 25  Og i samme øyeblikk reiste han seg framfor dem, tok det han pleide å ligge på, og gikk hjem, idet han æret Gud.+ 26  Da ble alle grepet av henrykkelse,+ og de begynte å ære Gud, og de ble fylt av frykt og sa: «I dag har vi sett merkelige ting!»+ 27  Etter dette gikk han nå ut, og han så en skatteoppkrever ved navn Levi som satt på skattekontoret, og han sa til ham: «Bli min etterfølger.»+ 28  Og han forlot alt,+ reiste seg og begynte å følge ham. 29  Og Levi holdt en stor mottagelse for ham i sitt hus; og det var en stor skare av skatteoppkrevere og andre som lå til bords sammen med dem.+ 30  Da begynte fariseerne og deres skriftlærde å murre mot hans disipler og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+ 31  Jesus svarte ved å si til dem: «De friske trenger ikke lege,+ men det gjør de syke.+ 32  Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til anger, men syndere.»+ 33  De sa til ham: «Johannes’ disipler faster ofte og frambærer påkallelser, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.»+ 34  Jesus sa til dem: «Dere kan vel ikke få brudgommens venner* til å faste mens brudgommen er hos dem?+ 35  Men det skal komme dager da brudgommen+ virkelig skal bli tatt fra dem;+ da skal de faste, i de dager.»+ 36  Så gikk han over til å holde fram en illustrasjon for dem: «Ingen skjærer en lapp av en ny ytterkledning og syr den på en gammel ytterkledning; men hvis noen gjør det, rives den nye lappen løs, og dessuten passer ikke lappen fra den nye kledningen til den gamle.+ 37  Og ingen fyller ny vin i gamle vinsekker; men hvis noen gjør det, da vil den nye vinen sprenge vinsekkene,+ og den renner ut, og vinsekkene blir ødelagt.+ 38  Nei, ny vin må fylles i nye vinsekker. 39  Ingen som har drukket gammel vin, vil ha ny; for han sier: ’Den gamle+ er god.’»*

Fotnoter

«et vitnesbyrd». Gr.: martỵrion; lat.: testimọnium.
Se tillegget, 1D.
Bokst.: «brudekammerets sønner».
«god», אBSyp; ACVg: «bedre».