Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 4:1–44

4  Full av hellig ånd drog Jesus nå bort fra Jordan, og av ånden* ble han ført omkring i ødemarken+  i førti dager,+ mens han ble fristet+ av Djevelen. Og han spiste ikke noe i disse dagene, så da de var til ende, følte han seg sulten.  Da sa Djevelen til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så si til denne steinen at den skal bli til et brød.»  Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: ’Mennesket skal ikke leve av brød alene.’»*+  Så førte han ham opp og viste ham på et øyeblikk alle rikene på den bebodde jord;  og Djevelen sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne myndighet*+ og deres herlighet, for den er blitt overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.+  Derfor, hvis du foretar en tilbedelseshandling+ overfor meg, skal den i all sin utstrekning bli din.»  Jesus svarte ved å si til ham: «Det står skrevet: ’Det er Jehova* din Gud+ du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.’»*+  Nå førte han ham inn i Jerusalem og stilte ham på templets murkrans+ og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned herfra;+ 10  for det står skrevet: ’Han skal gi sine engler befaling om deg, om å bevare deg’,+ 11  og: ’De skal bære deg på hendene, så du aldri skal støte din fot mot en stein.’»+ 12  Som svar sa Jesus til ham: «Det er sagt: ’Du skal ikke sette Jehova* din Gud på prøve.’»+ 13  Da så Djevelen hadde fullført hele fristelsen, trakk han seg bort fra ham inntil en annen beleilig tid.+ 14  Jesus vendte nå i åndens kraft tilbake til Galilẹa.+ Og det ble talt vel om ham utover i hele det omkringliggende området.+ 15  Han begynte også å undervise i synagogene deres og ble holdt i ære av alle.+ 16  Og han kom til Nạsaret,+ hvor han var oppvokst; og som han pleide på sabbatsdagen, gikk han inn i synagogen,+ og han reiste seg for å lese. 17  Da ble profeten Jesajas bokrull rakt ham, og han åpnet bokrullen og fant det stedet hvor det stod skrevet: 18  «Jehovas* ånd+ er over meg, for han har salvet* meg til å forkynne et godt budskap for de fattige; han har sendt meg ut for å forkynne frigivelse for fangene og for de blinde at de skal få synet igjen, for å sende de undertrykte bort som frigitte,+ 19  for å forkynne Jehovas antagelige år.»*+ 20  Dermed rullet han bokrullen sammen, gav den tilbake til tjeneren og satte seg; og alle i synagogen hadde sine øyne spent rettet mot ham. 21  Så begynte han å si til dem: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte,* oppfylt.»+ 22  Og de begynte alle å gi ham godt vitnesbyrd og å undre seg over de vinnende ord+ som gikk ut av hans munn, og de sa: «Er ikke dette en sønn av Josef?»+ 23  Da sa han til dem: «Dere vil uten tvil anvende denne illustrasjonen* på meg: ’Lege,+ leg deg selv; gjør også her i din hjemtrakt+ de ting+ vi har hørt har skjedd i Kapẹrnaum.’»+ 24  Men han sa: «Jeg sier dere i sannhet at ingen profet blir godtatt i sin hjemtrakt. 25  Som et eksempel sier jeg dere i sannhet: Det var mange enker i Israel i Elịas dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, så det kom en stor hungersnød over hele landet;+ 26  likevel ble ikke Elịa sendt til noen av disse kvinnene, men bare til en enke i Sạrefat*+ i Sịdons land. 27  Det var også mange spedalske i Israel på profeten Elịsjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’ạman.»+ 28  Nå ble alle som hørte disse ting i synagogen, fylt av vrede;+ 29  og de reiste seg og drev ham ut av byen, og de førte ham til kanten av det fjellet* som byen deres var bygd på, for å kaste ham hodestups ned.+ 30  Men han gikk midt gjennom flokken og drog videre.+ 31  Og han drog ned til Kapẹrnaum,+ en by i Galilẹa. Og han underviste dem på sabbaten; 32  og de var slått av forundring over hans måte å undervise på,+ for hans tale var med myndighet.+ 33  Nå var det i synagogen en mann med en ånd,+ en uren demon,* og han ropte med høy røst: 34  «Å! Hva har vi med deg å gjøre,*+ Jesus, du nasareer?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet+ godt hvem du er: Guds Hellige.»+ 35  Men Jesus refset den og sa: «Ti stille og far ut av ham.» Etter at demonen hadde kastet mannen over ende midt iblant dem, fór den så ut av ham uten å skade ham.+ 36  Da ble alle slått av forbauselse, og de begynte å snakke med hverandre og sa: «Hva slags tale er dette, for med myndighet og makt befaler han de urene ånder, og de farer ut?»+ 37  Og budskapet om ham fortsatte å gå ut til hver eneste avkrok i det omkringliggende området.+ 38  Etter at han hadde reist seg og gått ut av synagogen, gikk han inn i Simons hjem. Nå var Simons svigermor plaget av høy feber, og de kom med en anmodning til ham for henne.+ 39  Da stilte han seg over henne og refset feberen,+ og den forlot henne. I samme øyeblikk stod hun opp og begynte å tjene dem.+ 40  Men da solen var i ferd med å gå ned, kom alle som hadde noen som led av forskjellige sykdommer, til ham med dem. Han leget dem ved å legge hendene på hver og én av dem.+ 41  Demoner fór også ut av mange,+ idet de ropte og sa: «Du er Guds Sønn.»+ Men han refset dem og tillot dem ikke å tale,+ for de visste+ at han var KRISTUS.+ 42  Men da det ble dag, gikk han ut og drog til et øde sted.+ Men folkeskarene begynte å lete etter ham og kom helt ut dit hvor han var, og de forsøkte å holde ham tilbake, så han ikke skulle gå fra dem. 43  Men han sa til dem: «Også for andre byer må jeg forkynne det gode budskap om Guds rike,* for det er dette jeg er utsendt for.»+ 44  Så fortsatte han å forkynne i synagogene i Judẹa.+

Fotnoter

El.: «den virksomme kraft». Gr.: toi pneumati; lat.: Spịritu; J17,18,22(hebr.): harụach. Se fotn. til 1Mo 1:2, «virksomme kraft».
Ifølge אB; ADItVgSyh,p tilføyer: «men av hvert ord fra Gud»; J7,8,10,13–15,17 tilføyer: «men av alt som utgår fra Jehovas munn».
«all denne myndighet». El.: «myndigheten over alle disse». Gr.: ten eksousịan tauten hạpasan.
Se tillegget, 1D.
«du skal yte hellig tjeneste». Gr.: latreuseis; J17,18,22(hebr.): ta‛avọdh. Se fotn. til 2Mo 3:12.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
«han har salvet», אAB; J7,8,10,13–15: «Jehova har salvet».
El.: «Jehovas år for velvilje (godkjennelse); et år som er velbehagelig for Jehova». Ang. gjengivelsen «Jehova»: Se tillegget, 1D.
Bokst.: «dette skriftstedet i DERES ører».
El.: «denne lignelsen; dette ordtaket».
Bokst.: «Sarepta», det gr. navnet på denne byen.
El.: «den høyden».
El.: «med en uren demonånd». Ev.: «med en inspirert uttalelse av en uren demon». Se Åp 16:14.
«Hva har vi med deg å gjøre[?]» Et idiom; en avvisende måte å spørre på som uttrykker en innvending (en protest). Se tillegget, 7B.
El.: «kongerike; kongedømme».