Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 23:1–56

23  Så brøt hele forsamlingen opp, og de førte ham til Pilatus.+  Da begynte de å anklage ham+ og sa: «Vi har funnet at denne mannen undergraver+ vår nasjon og forbyr folk å betale skatter+ til keiseren* og sier at han selv er Kristus, en konge.»+  Pilatus stilte ham nå spørsmålet: «Er du jødenes konge?» Som svar sa han til ham: «Du sier det selv.»+  Da sa Pilatus til overprestene og folkeskarene: «Jeg finner ingen forbrytelse hos denne mannen.»+  Men de begynte å presse på og sa: «Han hisser opp folket ved å undervise i hele Judẹa, ja fra Galilẹa, hvor han begynte, og like hit.»  Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer,  og da han hadde brakt på det rene at han var fra Herodes’ myndighetsområde,+ sendte han ham videre til Herodes,* som også selv var i Jerusalem i disse dagene.  Da Herodes så Jesus, ble han svært glad, for han hadde i lengre tid ønsket å få se ham,+ fordi han hadde hørt om ham,+ og han håpet å få se et eller annet tegn bli gjort av ham.  Nå begynte han å spørre ham ut med ganske mange ord; men han gav ham ikke noe svar.+ 10  Men overprestene og de skriftlærde reiste seg gang på gang og anklaget ham heftig.+ 11  Da viste Herodes ham forakt,+ sammen med soldatene i vakten sin, og han gjorde narr+ av ham ved å kle ham i en skinnende* kledning og sendte ham så tilbake til Pilatus. 12  Men den dagen ble Herodes og Pilatus+ venner med hverandre; før dette hadde det nemlig stadig vært fiendskap mellom dem. 13  Pilatus kalte så overprestene og styresmennene og folket sammen 14  og sa til dem: «Dere har ført denne mannen til meg som en som egger folket til opprør, og se, jeg har forhørt ham for DERES øyne, men har ikke hos denne mannen funnet noe grunnlag+ for de anklager dere retter mot ham. 15  Det har faktisk heller ikke Herodes gjort, for han sendte ham tilbake til oss; og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden.+ 16  Jeg vil derfor tukte+ ham og gi ham fri.» 17*  —— 18  Men de ropte, hele mengden, og sa: «Få ham bort,+ men gi oss Bạrabbas fri!»+ 19  (Det var en mann som var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord.) 20  Igjen ropte Pilatus til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.+ 21  Da begynte de å rope høyt og sa: «Pælfest! Pælfest ham!»*+ 22  For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noe hos ham som fortjener døden; jeg vil derfor tukte ham og gi ham fri.»+ 23  Nå begynte de å presse på, idet de med høye røster krevde at han skulle bli pælfestet; og deres røster begynte å få overhånd.+ 24  Pilatus felte så den dom at deres krav skulle bli etterkommet:+ 25  Han frigav+ den mannen som var blitt kastet i fengsel for opprør og mord, ham som de krevde, men Jesus overgav han til deres vilje.+ 26  Da de nå førte ham bort, grep de fatt i Simon, en mann fra Kyrẹne, som kom fra landet, og de la torturpælen på ham for at han skulle bære den bak Jesus.+ 27  Men det var en stor mengde av folket som fulgte ham, og av kvinner som hele tiden slo seg selv av sorg og kom med klagerop over ham. 28  Jesus vendte seg mot kvinnene og sa: «Jerusalems døtre, slutt med å gråte over meg. Gråt derimot over dere selv og over DERES barn;+ 29  for se, det skal komme dager da folk skal si: ’Lykkelige er de ufruktbare kvinner og de morsliv som ikke fødte, og de bryster som ikke gav die!’+ 30  Da skal de begynne å si til fjellene: ’Fall over oss!’ og til høydene: ’Skjul oss!’+ 31  For hvis de gjør disse ting når det er saft i treet, hva vil da skje når det har visnet?»+ 32  Men to andre menn, ugjerningsmenn, ble også ført av sted for å bli henrettet sammen med ham.+ 33  Og da de kom til det stedet som kalles Hodeskallen,*+ pælfestet de ham og ugjerningsmennene der, én på hans høyre og én på hans venstre side.+ 34  [[Men Jesus sa: «Far, tilgi+ dem, for de vet ikke hva de gjør.»]]* Og de kastet lodd for å fordele klærne hans.+ 35  Og folket stod og så på.+ Men styresmennene hånte ham og sa: «Andre har han frelst; la ham frelse+ seg selv, hvis han er Guds KRISTUS, Den utvalgte.»+ 36  Også soldatene gjorde narr+ av ham og kom bort og tilbød ham sur vin+ 37  og sa: «Hvis du er jødenes konge, så frels deg selv.» 38  Det var også en innskrift over ham:* «Dette er jødenes konge.»*+ 39  Men en av ugjerningsmennene som var hengt der, begynte å si spottende+ til ham: «Er ikke du KRISTUS? Frels deg selv og oss.» 40  Den andre svarte ved å refse ham og si: «Frykter du slett ikke Gud, nå som du er under samme dom?+ 41  Og vi sannelig med rette, for vi får fullt ut det vi fortjener for ting vi har gjort; men denne mannen har ikke gjort noe urett.»+ 42  Og han sa videre: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.»+ 43  Og han sa til ham: «I sannhet sier jeg deg i dag:* Du skal være med meg+ i Paradiset.»*+ 44  Det var nå omkring den sjette time,* og likevel falt det et mørke over hele jorden, inntil den niende time,*+ 45  for sollyset forsvant; da ble helligdommens* forheng+ flerret på midten.+ 46  Og Jesus ropte med høy røst og sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.»+ Da han hadde sagt dette, utåndet han.+ 47  Fordi offiseren* så hva som skjedde, begynte han å ære Gud og sa: «Denne mannen var virkelig rettferdig.»+ 48  Og da alle folkeskarene som var samlet der til dette skue, så de ting som skjedde, begynte de å vende tilbake, idet de slo seg for brystet. 49  Men alle som kjente ham, stod et stykke borte.+ Også noen kvinner, som sammen hadde fulgt med ham fra Galilẹa, stod og så på disse ting.+ 50  Og se, en mann ved navn Josef, som var medlem av Rådet,* en god og rettferdig mann+ 51  denne mannen hadde ikke stemt for deres plan og handlemåte+ — han var fra Arimatẹa, en av judeernes* byer, og han ventet på Guds rike;+ 52  denne mannen gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme.+ 53  Og han tok det ned+ og svøpte det i fint lin, og han la ham i et gravsted+ som var hogd ut i klippen, og som ingen ennå hadde ligget i.+ 54  Det var nå Forberedelsesdagen,+ og sabbatsskumringen+ nærmet seg.* 55  Men kvinnene, som hadde kommet sammen med ham fra Galilẹa, fulgte etter og så minnegraven+ og hvordan hans legeme ble lagt;+ 56  og de vendte tilbake for å gjøre i stand krydderier og velluktende oljer.+ Men de hvilte naturligvis på sabbaten,+ i samsvar med budet.

Fotnoter

El.: «Cæsar». Gr.: Kaisari; lat.: Caesari.
Se fotn. til 3:1, «Herodes».
El.: «praktfull».
V. 17 mangler i P75AB; אWVgSyp: «Nå var han nødt til å gi dem en mann fri på hver høytid.» (DSyc,s tilføyer disse ordene etter v. 19; jf. Mt 27:15; Mr 15:6.)
Se tillegget, 5C.
«Hodeskallen». Gr.: Kranịon; lat.: Calvạriae; J17,18(hebr.): Gulgoltạ’. Se Mt 27:33.
Ordene mellom doble klammer forekommer i אCVgSyc,p; de mangler i P75BD*WSys.
Ifølge P75BSyc,s; DVgSyp tilføyer: «(skrevet) med greske og latinske og hebraiske bokstaver», i overensstemmelse med Joh 19:20.
Bokst.: «Kongen jødenes denne». Gr.: Ho basileus ton Ioudaion houtos; lat.: hic est rex Iudaeọrum; J22(hebr.): zẹhu mẹlekh hajjehudhịm.
«i dag». WH, Nestle-Aland og UBS setter et komma i den gr. teksten foran ordet for «i dag», men det ble ikke brukt kommaer i de gr. uncialhåndskriftene (de tidligste håndskriftene). I overensstemmelse med sammenhengen utelater vi kommaet (som her svarer til kolon på norsk) foran «i dag». I stedet setter vi kolon etter «i dag», ettersom dette gir en forståelse av verset som støttes av andre skriftsteder. Syc (400-tallet evt.) gjengir teksten slik: «Amen, jeg sier deg i dag at du skal være med meg i Edens hage.» – F.C. Burkitt: The Curetonian Version of the Four Gospels, bd. I, Cambridge 1904.
«i Paradiset», אABVgJ11,13,16; gr.: en toi paradeisoi; J17,18,22(hebr.): beghan-‛Ẹdhen, «i Edens hage». Se 1Mo 2:8, 10, 15, 16 i LXX.
Den «sjette time», regnet fra soloppgang, var ca. kl. 12.
Den «niende time», regnet fra soloppgang, var ca. kl. 15.
El.: «den guddommelige boligens». Gr.: tou naou; lat.: tẹmpli; J17,18,22(hebr.): hahekhạl.
El.: «centurionen», dvs. en offiser som hadde kommando over 100 soldater.
«medlem av Rådet». El.: «rådsherre». Gr.: bouleutẹs.
El.: «jødenes». Gr.: ton Ioudaion.
El.: «det led mot sabbaten».