Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 22:1–71

22  Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som kalles påske.+  Og overprestene og de skriftlærde søkte å finne ut hvordan de best kunne gjøre det av med ham,+ for de fryktet for folket.+  Men Satan gikk inn i Judas, han som ble kalt Iskạriot, og som ble regnet blant de tolv;+  og han gikk bort og snakket med overprestene og tempelhøvedsmennene om hvordan han best kunne forråde ham til dem.+  Og de gledet seg og ble enige om å gi ham sølvpenger.+  Han gikk så med på det, og han begynte å søke en gunstig anledning til å forråde ham til dem når det ikke var en folkemengde til stede.+  Så kom de usyrede brøds dag, da påskeofferet skulle slaktes;+  og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet+ for oss, så vi kan spise det.»  De sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?» 10  Han sa til dem:+ «Se, når dere går inn i byen, skal en mann som bærer et leirkar med vann, møte dere. Følg ham inn i det huset som han går inn i.+ 11  Og dere skal si til verten i huset: ’Læreren sier til deg: «Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påskemåltidet sammen med mine disipler?»’+ 12  Og denne skal vise dere et stort, utstyrt rom ovenpå. Gjør det i stand der.»+ 13  Så gikk de av sted og fant det akkurat som han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.+ 14  Da timen så kom, la han seg til bords, og apostlene sammen med ham.+ 15  Og han sa til dem: «Jeg har inderlig ønsket å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider; 16  for jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før det blir oppfylt i Guds rike.»+ 17  Og han tok imot et beger,+ takket og sa: «Ta dette og send det fra den ene til den andre blant dere; 18  for jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»+ 19  Han tok også et brød,+ takket, brøt det og gav det til dem og sa: «Dette betyr* mitt legeme,+ som skal gis til gagn for dere.+ Fortsett å gjøre dette til minne om meg.»+ 20  Og på samme måte begeret,+ etter at de hadde inntatt aftensmåltidet, idet han sa: «Dette beger betyr den nye pakt+ i kraft av mitt blod,+ som skal utøses til gagn for dere.*+ 21  Men se, hans hånd som forråder+ meg, er med meg ved bordet.+ 22  For Menneskesønnen går bort i samsvar med det som er stukket ut;+ men ve det menneske som han blir forrådt ved!»+ 23  Så begynte de å diskutere seg imellom spørsmålet om hvem av dem det vel kunne være som stod i begrep med å gjøre dette.+ 24  Det oppstod imidlertid også en heftig diskusjon blant dem om hvem av dem som syntes å være størst.+ 25  Men han sa til dem: «Nasjonenes konger rår som herrer over dem, og de som har myndighet over dem, kalles Velgjørere.+ 26  Men dere skal ikke være slik.+ Derimot skal den som er den største blant dere, bli som den yngste,+ og den som tar ledelsen, som den som tjener.+ 27  For hvem er størst — den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men midt iblant dere er jeg som den som tjener.+ 28  Men det er dere som har holdt ut+ hos meg i mine prøvelser;+ 29  og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt+ med meg, om et rike,*+ 30  for at dere skal spise+ og drikke ved mitt bord i mitt rike+ og sitte på troner+ for å dømme Israels tolv stammer. 31  Simon, Simon, se, Satan+ har krevd å få dere for å sikte dere som hvete.+ 32  Men jeg har frambåret påkallelse+ for deg, for at din tro ikke må svikte; og du, når du en gang har vendt tilbake, da styrk+ dine brødre.» 33  Da sa han til ham: «Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i døden.»+ 34  Men han sa: «Jeg sier deg, Peter: En hane skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.»+ 35  Han sa også til dem: «Da jeg sendte dere ut uten pung og matpose og sandaler,+ var det vel da noe dere manglet?» De sa: «Nei!»* 36  Så sa han til dem: «Men nå skal den som har en pung, ta den med, og likeså en matpose; og den som ikke har noe sverd, skal selge ytterkledningen sin og kjøpe et. 37  For jeg sier dere at dette som står skrevet, må bli oppfylt på meg, nemlig: ’Og han ble regnet blant lovløse.’+ For det som gjelder meg, blir nå oppfylt.»+ 38  Da sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Han sa til dem: «Det er nok.» 39  Da han gikk ut, gikk han som vanlig til Oljeberget; og disiplene fulgte også med ham.+ 40  Da han var kommet til stedet, sa han til dem: «Fortsett å be, så dere ikke kommer i fristelse.»+ 41  Og selv gikk han bort fra dem, omkring et steinkast, og falt på kne og begynte å be, 42  idet han sa: «Far, hvis du vil, så ta dette beger fra meg. Likevel, la ikke min vilje skje, men din.»+ 43  Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.+ 44  Men han kom i en smertefull kamp og fortsatte å be enda mer inderlig;+ og hans svette ble som bloddråper som falt til jorden.*+ 45  Og han reiste seg fra bønnen, gikk bort til disiplene og fant dem slumrende av sorg;+ 46  og han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere og fortsett å be, så dere ikke kommer i fristelse.»+ 47  Mens han ennå talte, se, da kom det en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem;+ og han kom bort til Jesus for å kysse ham.+ 48  Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»+ 49  Da de som var omkring ham, så hva som kom til å skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverdet?»+ 50  En av dem slo også til øversteprestens slave og kuttet det høyre øret av ham.+ 51  Men Jesus svarte ved å si: «LA det gå så langt som dette.»* Og han rørte ved øret og helbredet ham.+ 52  Så sa Jesus til overprestene og høvedsmennene ved templet og de eldste som var kommet dit for å gripe ham: «Har dere kommet ut med sverd og klubber som mot en røver?+ 53  Mens jeg var hos dere i templet+ dag etter dag, rakte dere ikke hendene ut mot meg.+ Men dette er DERES time+ og mørkets myndighet.»+ 54  Så arresterte de ham og drog av sted med ham+ og førte ham inn i øversteprestens hus;+ men Peter fulgte etter på avstand.+ 55  Da de tente en ild midt i gården og satte seg der sammen, ble Peter sittende iblant dem.+ 56  Men en tjenestepike så ham sitte ved den lysende ilden, og hun så granskende på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»+ 57  Men han benektet+ det* og sa: «Jeg kjenner ham ikke, kvinne.»+ 58  Og litt etter fikk en annen se ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke.»+ 59  Og etter at det var gått omkring en time, begynte en annen å hevde bestemt: «Denne mannen var i sannhet også sammen med ham; for han er jo galileer!»+ 60  Men Peter sa: «Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om.» Og i samme øyeblikk, mens han ennå talte, gol en hane.+ 61  Og Herren snudde seg og så på Peter, og Peter husket Herrens uttalelse da han sa til ham: «Før en hane galer i dag, kommer du til å fornekte meg tre ganger.»+ 62  Og han gikk ut og gråt bittert.+ 63  Nå begynte de mennene som holdt ham* i forvaring, å gjøre narr+ av ham, idet de slo+ ham;+ 64  og etter å ha tilhyllet ham spurte de gjentatte ganger og sa: «Profetér! Hvem var det som slo deg?»+ 65  Og de fortsatte å si mye annet bespottelig+ til ham. 66  Da det omsider ble dag, kom folkets forsamling av eldste sammen, både overprester og skriftlærde,+ og de slepte ham inn i sin sanhedrịnsal* og sa:+ 67  «Hvis du er KRISTUS,+ så si oss det.» Men han sa til dem: «Selv om jeg sa dere det, ville dere slett ikke tro det.+ 68  Og hvis jeg spurte dere, ville dere slett ikke svare.+ 69  Men fra nå av skal Menneskesønnen+ sitte ved Guds mektige høyre hånd.»*+ 70  Da sa de alle: «Er du altså Guds Sønn?» Han sa til dem: «Dere sier selv+ at jeg er det.» 71  De sa: «Hvilket behov har vi for ytterligere vitnesbyrd?+ Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»+

Fotnoter

El.: «er», i betydningen «betegner; betyr; symboliserer». Se fotn. til Mt 26:26.
«som skal gis . . . utøses til gagn for dere», P75אABWVgSyh,pArm; disse ordene i v. 19, 20 mangler i DIt.
El.: «kongerike; kongedømme».
Bokst.: «Ingenting!»
V. 43, 44 forekommer i א*DVgSyc,h,hi,pArm; mangler i P75אcABWSys.
El.: «LA det være nok med dette.»
«fornektet ham», AD*VgSyh.
«ham», אBDItVg; ASyp: «Jesus».
El.: «sitt Sanhedrin».
El.: «ved Guds krafts høyre hånd».