Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 2:1–52

2  Nå utgikk det i de dager en forordning+ fra keiser* Augụstus om at hele den bebodde jord* skulle registreres  (denne første registreringen fant sted da Kvirịnius var stattholder i Syria);  og alle drog av sted for å bli registrert,+ hver til sin egen by.  Naturligvis drog også Josef opp fra Galilẹa, fra byen Nạsaret, til Judẹa, til Davids by, som heter Bẹtlehem,+ ettersom han tilhørte Davids hus og slekt,+  for å bli registrert sammen med Maria,+ som var blitt gitt ham til ekte, slik det var lovt,+ og som nå var høygravid.+  Mens de var der, utløp dagene til hun skulle føde.  Og hun fødte sin sønn, den førstefødte,+ og hun svøpte ham i tøybånd og la ham i en krybbe,+ for det var ikke plass til dem i overnattingsrommet.*  I det samme området var det også noen hyrder som holdt til utendørs* og holdt nattevakter over hjordene sine.  Og plutselig stod Jehovas* engel+ hos dem, og Jehovas* herlighet+ strålte omkring dem, og de ble svært redde. 10  Men engelen sa til dem: «Frykt ikke, for se, jeg forkynner et godt budskap for dere om en stor glede som skal bli hele folket til del,+ 11  for i dag er det født dere en Frelser,+ som er* Kristus, Herren,*+ i Davids by.+ 12  Og dette er et tegn for dere: Dere skal finne et spedbarn som er svøpt i tøybånd og ligger i en krybbe.» 13  Og plutselig var det sammen med engelen en mengde fra den himmelske hær*+ som lovpriste Gud+ og sa: 14  «Ære til Gud i høydene der oppe,+ og på jorden fred+ blant mennesker som har hans velvilje.»*+ 15  Da så englene hadde fart fra dem til himmelen, begynte hyrdene å si til hverandre: «La oss endelig gå rett til Bẹtlehem og se dette som har skjedd, og som Jehova*+ har gjort kjent for oss.» 16  Og de skyndte seg av sted og fant både Maria og Josef og spedbarnet, som lå i krybben. 17  Da de så det, gjorde de kjent det ord som var blitt talt til dem om dette lille barnet. 18  Og alle som hørte det, undret seg over de ting som ble fortalt dem av hyrdene, 19  men Maria begynte å bevare alle disse uttalelsene og trakk slutninger i sitt hjerte.+ 20  Så drog hyrdene tilbake, mens de æret og lovpriste Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik som dette var blitt fortalt dem. 21  Og da nå åtte dager+ utløp og han skulle omskjæres,+ fikk han navnet Jesus,*+ det navnet engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv.+ 22  Og da deres renselsesdager+ ifølge Moseloven utløp, tok de ham med opp til Jerusalem for å framstille ham for Jehova,* 23  slik som det står skrevet i Jehovas* lov: «Alt av hankjønn som åpner et morsliv, skal kalles hellig for Jehova»,*+ 24  og for å frambære offer i samsvar med det som er sagt i Jehovas* lov: «Et par turtelduer eller to dueunger.»+ 25  Og se, det var en mann i Jerusalem som het Sịmeon, og denne mannen var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst,+ og hellig ånd var over ham. 26  Det var dessuten blitt guddommelig åpenbart for ham ved den hellige ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Jehovas* KRISTUS.*+ 27  Under åndens innflytelse+ kom han nå inn i templet; og da foreldrene gikk inn med det lille barnet Jesus for å gjøre det som var skikk etter loven,+ i forbindelse med det, 28  tok han selv imot det i sine armer og velsignet Gud og sa: 29  «Suverene Herre,* nå frigir du din slave i fred*+ i samsvar med din erklæring; 30  for mine øyne har sett ditt middel til frelse,+ 31  som du har beredt for alle folkenes øyne,+ 32  et lys+ som skal fjerne sløret+ fra nasjonene,*+ og en herlighet for ditt folk, Israel.» 33  Og dets far og mor fortsatte å undre seg over de ting som ble sagt om det. 34  Og Sịmeon velsignet dem, men sa til moren, Maria: «Se, denne er satt til fall+ og gjenreisning* for mange i Israel+ og til et tegn som skal motsies+ 35  (ja, et langt sverd skal gjennombore din egen sjel),*+ for at mange hjerters resonnementer skal bli avslørt.»+ 36  Nå var det en profetinne, Anna, Fạnuels datter, av Ạsjers stamme (denne kvinnen var langt oppe i årene og hadde etter sin tid som jomfru levd sammen med en ektemann i sju år, 37  og hun var enke,+ nå åttifire år gammel), som aldri var borte fra templet, hvor hun ytet hellig tjeneste* natt og dag+ med fasteperioder og påkallelser. 38  Og i samme stund kom hun bort og begynte å takke Gud* og å tale om barnet* til alle som ventet på Jerusalems utfrielse.+ 39  Da de så hadde fullført alt i samsvar med Jehovas* lov,+ drog de tilbake til Galilẹa, til sin egen by, Nạsaret.+ 40  Og det lille barnet fortsatte å vokse og bli sterkt+ og ble fylt av visdom, og Guds gunst+ fortsatte å være over det. 41  Nå pleide hans foreldre år etter år å dra til Jerusalem+ til påskehøytiden. 42  Og da han var blitt tolv år gammel, drog de opp, slik skikken+ var ved høytiden, 43  og ble der til dagene var endt. Men da de vendte tilbake, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, og hans foreldre la ikke merke til det. 44  Ettersom de antok at han var i reisefølget, tilbakela de en dagsreise+ og begynte så å lete etter ham blant slektninger og kjente. 45  Men da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette omhyggelig etter ham. 46  Etter tre dager fant de ham så i templet,+ hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål. 47  Men alle som hørte på ham, var hele tiden forbløffet over hans forstand og hans svar.+ 48  Da de nå så ham, ble de slått av forundring, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor har du handlet slik mot oss? Se, din far og jeg har lett fortvilt etter deg.» 49  Men han sa til dem: «Hvorfor måtte dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?»+ 50  Men de fattet ikke det ord han talte til dem.+ 51  Og han drog ned sammen med dem og kom til Nạsaret, og han fortsatte å underordne seg under dem.+ Og hans mor bevarte omhyggelig alle disse uttalelsene* i sitt hjerte.+ 52  Og Jesus gikk stadig framover i visdom+ og i fysisk vekst og i velvilje hos Gud og mennesker.+

Fotnoter

El.: «Cæsar». Lat.: Caesare.
Bokst.: «den bebodde». Gr.: ten oikoumẹnen, hunkj. ent.; «jord» (hunkj. på gr.) er underforstått.
El.: «gjesterommet». Se Mr 14:14.
El.: «som bodde ute på marken».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
El.: «skal være».
«Kristus, Herren». Gr.: khristọs kỵrios. Uttrykket er muligens en gr. gjengivelse av det hebr. uttrykket masjịach Jehowạh, «Jehovas Messias (Salvede; Kristus)», som er brukt i J5⁠–8,10. Se 2:26.
El.: «hærskare». Lat.: milịtiae.
El.: «mennesker som han godkjenner». Bokst.: «velviljens mennesker; mennesker av god vilje». Gr.: anthrọpois eudokịas.
Se tillegget, 1D.
Se fotn. til Mt 1:21.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se fotn. til Mt 2:4.
«Suverene Herre», אAB; gr.: dẹspota; J7,8,10,13,16,17,22(hebr.): ’Adhonai; J9,18: «Jehova».
El.: «nå lar du din slave dø i fred».
El.: «et lys til åpenbaring for nasjonene».
El.: «oppstandelse». Gr.: anạstasin. Se fotn. til Mt 22:23.
«[din egen] sjel». El.: «deg»; el.: «[ditt eget] liv». Gr.: psykhẹn. Se tillegget, 4A.
«ytet hellig tjeneste». El.: «tilbad». Gr.: latreuousa; J22(hebr.): be‛ovdhạh, «i sin tjeneste (tilbedelse)». Se fotn. til 2Mo 3:12.
«Gud», אAB; VgSyp,s: «Herren»; J5,7⁠–17,28: «Jehova».
Bokst.: «om det».
Se tillegget, 1D.
El.: «tingene». Gr.: rhẹmata. Se fotn. til 1:37.