Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 14:1–35

14  Og ved en anledning, da han på sabbaten gikk inn i huset til en av styresmennene blant fariseerne for å spise et måltid,+ gav de nøye akt på ham.+  Og se, foran ham var det en mann som hadde vatersott.  Det fikk Jesus til å tale til dem som var kyndige i Loven, og til fariseerne og si: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»+  Men de tidde. Da grep han fatt i mannen, helbredet ham og sendte ham bort.  Og han sa til dem: «Hvem av dere vil ikke, hvis hans sønn eller okse faller i en brønn,+ straks trekke ham opp på sabbatsdagen?»+  Og de kunne ikke svare ham på dette.+  Han fortsatte så ved å fortelle de innbudte en illustrasjon, da han la merke til hvordan de valgte seg de mest fremtredende plassene, og han sa til dem:+  «Når du blir innbudt av noen til en bryllupsfest, så legg deg ikke på den mest fremtredende plassen.+ Kanskje en som er mer fornem enn deg, er blitt innbudt av ham samtidig  og han som innbød deg og ham, vil komme og si til deg: ’La denne mannen få plassen.’ Og så vil du med skam måtte gå og innta den nederste plassen.+ 10  Men når du blir innbudt, så gå og legg deg på den nederste plassen,+ slik at den mannen som har innbudt deg, vil si til deg når han kommer: ’Venn, gå høyere opp.’ Da vil du bli æret i alle de andre gjestenes påsyn.+ 11  For enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+ 12  Så begynte han å si, også til den mannen som hadde innbudt ham: «Når du holder en middag eller et aftensmåltid, så be ikke dine venner eller dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer. En gang vil de kanskje også innby deg igjen, og du ville få gjengjeld. 13  Men når du holder selskap, så innby fattige, krøplinger, uføre, blinde;+ 14  og du skal bli lykkelig, ettersom de ikke har noe å gjengjelde deg med. For det skal bli gjengjeldt deg i de rettferdiges oppstandelse.»+ 15  Da en av de andre gjestene hørte disse ting, sa han til ham: «Lykkelig er den som spiser brød* i Guds rike.»+ 16  Jesus* sa til ham: «En mann holdt et stort aftensmåltid, og han innbød mange.+ 17  Og da timen for aftensmåltidet kom, sendte han sin slave ut for å si til de innbudte: ’Kom,+ for nå er alt klart.’ 18  Men alle som én begynte å unnskylde seg.+ Den første sa til ham: ’Jeg har kjøpt en åker og må gå ut og se på den; jeg ber deg: Ha meg unnskyldt.’+ 19  Og en annen sa: ’Jeg har kjøpt fem spann* kveg og er på vei for å prøve dem; jeg ber deg: Ha meg unnskyldt.’+ 20  En annen igjen sa: ’Jeg har nettopp tatt meg en hustru,+ og derfor kan jeg ikke komme.’ 21  Og slaven kom og fortalte disse ting til sin herre. Da ble husbonden vred og sa til sin slave: ’Skynd deg og gå ut på byens brede gater og dens streder, og før de fattige og krøplingene og de blinde og de uføre hit inn.’+ 22  Etter en tid sa slaven: ’Herre, det du gav befaling om, er blitt gjort, og ennå er det plass.’ 23  Og herren sa til slaven: ’Gå ut på veiene+ og til de inngjerdede stedene, og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.+ 24  For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal få smake mitt aftensmåltid.’»+ 25  Store folkeskarer gikk nå sammen med ham, og han snudde seg og sa til dem: 26  «Hvis noen kommer til meg og ikke hater* sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja og endog sin egen sjel,*+ kan han ikke være min disippel.+ 27  Enhver som ikke bærer sin torturpæl* og følger etter meg, kan ikke være min disippel.+ 28  For eksempel: Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene,+ for å se om han har nok til å fullføre det? 29  Ellers kan det være at han legger grunnvollen, men ikke er i stand til å fullføre det, og at alle som ser det, begynner å spotte ham 30  og si: ’Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre.’ 31  Eller hvilken konge som er på marsj for å møte en annen konge i krig, setter seg ikke først ned og holder rådslagning om hvorvidt han med ti tusen mann kan stå seg mot ham som kommer mot ham med tjue tusen?+ 32  Men hvis han ikke kan det, sender han ut en gruppe sendemenn mens den andre ennå er langt borte, og ber om fred.+ 33  Dere kan derfor være sikker på at ingen av dere kan være min disippel uten at han sier farvel til alt han eier.+ 34  Salt er ganske visst utmerket. Men hvis selv saltet mister sin kraft, hva skal det da krydres med?+ 35  Det duger verken i jord eller i gjødsel. Folk kaster det ut. La den som har ører å høre med, høre.»+

Fotnoter

El.: «som får holde måltid».
Bokst.: «Han».
El.: «par».
El.: «elsker . . . mindre enn meg».
El.: «sitt eget liv». Se tillegget, 4A.
Se tillegget, 5C.