Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 13:1–35

13  På samme tid var det noen til stede som fortalte ham om de galileere+ hvis blod Pilatus hadde blandet med deres slaktofre.  Da svarte han ved å si til dem: «Tror dere at det viste seg at disse galileerne var verre syndere+ enn alle andre galileere, fordi de led disse ting?  Nei! sier jeg dere; men hvis dere ikke angrer, skal dere alle på lignende måte bli tilintetgjort.+  Eller de atten som tårnet i Sịloam* falt over, så det drepte dem — tror dere at det viste seg at de var mer skyldige* enn alle andre mennesker som bor i Jerusalem?  Nei! sier jeg dere; men hvis dere ikke angrer, skal dere alle bli tilintetgjort på samme måte.»+  Så fortsatte han ved å fortelle denne illustrasjonen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården+ hans, og han kom og så etter frukt på det,+ men fant ingen.+  Da sa han til vingårdsmannen: ’I tre år+ har jeg nå kommet og sett etter frukt på dette fikentreet, men har ikke funnet noe. Hogg det ned!+ Hvorfor skal det egentlig oppta jorden til ingen nytte?’  Han svarte ved å si til ham: ’Herre, la det være+ også dette året, inntil jeg får gravd rundt det og lagt på gjødsel;  og hvis det så frambringer frukt i framtiden, vel og bra; men hvis ikke, skal du hogge det ned.’»+ 10  Nå holdt han på med å undervise i en av synagogene på sabbaten. 11  Og se, der var det en kvinne som i atten år hadde hatt en svakhetsånd,+ og hun var krumbøyd og helt ute av stand til å rette seg opp. 12  Da Jesus så henne, henvendte han seg til henne og sa til henne: «Kvinne, du er befridd+ for din svakhet.» 13  Og han la hendene på henne; og i samme øyeblikk rettet hun seg opp+ og begynte å ære Gud. 14  Men det fikk synagogeforstanderen, som var harm fordi Jesus leget henne på sabbaten, til å begynne å si til folkemengden: «Det er seks dager som det bør arbeides på;+ kom derfor på dem og bli leget, og ikke på sabbatsdagen.»+ 15  Men Herren svarte ham og sa: «Hyklere,+ løser ikke enhver av dere på sabbaten sin okse eller sitt esel fra båsen og fører dyret bort for å gi det å drikke?+ 16  Burde ikke da denne kvinnen, som er en Abrahams datter,+ og som Satan har holdt bundet, se, i atten år, bli løst fra denne lenken på sabbatsdagen?» 17  Da han nå sa disse ting, begynte alle motstanderne hans å skamme seg;+ men hele folkemengden begynte å fryde seg over alle de herlige ting han gjorde.+ 18  Han fortsatte derfor ved å si: «Hva er Guds rike lik, og hva skal jeg sammenligne det med?+ 19  Det er lik et sennepsfrø som en mann tok og la i hagen sin, og det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler+ tok bolig i dets grener.»+ 20  Og igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21  Det er lik en surdeig som en kvinne tok og gjemte i* tre store mål* mel, inntil det hele var syret.»+ 22  Og han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og underviste, idet han fortsatte på sin reise til Jerusalem.+ 23  Nå var det en som sa til ham: «Herre, er de som blir frelst, få?»+ Han sa til dem: 24  «Anstreng+ dere kraftig* for å komme inn gjennom den trange dør,+ for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke være i stand til det+ 25  når husbonden først har reist seg og låst døren og dere begynner å stå utenfor og banke på døren og si: ’Herre, lukk opp for oss.’+ Men som svar skal han si til dere: ’Jeg vet ikke hvor dere er fra.’+ 26  Da vil dere begynne å si: ’Vi har spist og drukket for dine øyne, og du har undervist på våre brede gater.’+ 27  Men han skal tale og si til dere: ’Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som øver urettferdighet!’+ 28  Der skal dere gråte og skjære tenner,+ når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike,+ men dere selv kastet utenfor. 29  Og folk skal komme fra østlige og vestlige områder og fra nord og sør+ og legge seg til bords i Guds rike.+ 30  Og se, det er noen som er de siste, som skal bli de første, og det er noen som er de første, som skal bli de siste.»+ 31  I samme stund kom noen fariseere bort og sa til ham: «Dra av sted og reis herfra, for Herodes* vil drepe deg.» 32  Og han sa til dem: «Gå og si til den reven:+ ’Se, jeg driver ut demoner og utfører helbredelser i dag og i morgen, og den tredje dagen vil jeg være ferdig.’*+ 33  Men jeg må gå videre på min vei i dag og i morgen og dagen etter, for det går ikke an at en profet blir drept utenfor Jerusalem.+ 34  Jerusalem, Jerusalem, som dreper+ profetene og steiner+ dem som er sendt til henne — hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn på samme måte som en høne samler sitt kyllingkull under sine vinger;+ men dere ville ikke!+ 35  Se, DERES hus+ blir overlatt til dere selv.* Jeg sier dere: Dere skal slett ikke se meg før dere sier: ’Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!’»+

Fotnoter

«Siloam», אAB; J17,18,22: «Siloa».
El.: «var større skyldnere».
El.: «blandet med».
«store mål». Bokst.: «sea-mål». Gr.: sạta. En sea tilsvarer 7,33 l.
Bokst.: «Kjemp». Den gr. verbformen angir vedvarende handling.
Se fotn. til 3:1, «Herodes».
Bokst.: «blir jeg fullkommengjort».
El.: «blir forlatt og overlatt til dere selv».
Se tillegget, 1D.