Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 11:1–54

11  En gang var han et sted og bad, og da han holdt opp, sa en av hans disipler til ham: «Herre, lær oss å be,+ slik som også Johannes lærte sine disipler.»+  Da sa han til dem: «Når dere ber,+ så si: ’Far, la ditt navn bli helliget.*+ La ditt rike* komme.+  Gi oss vårt brød+ for dagen i samsvar med dagens behov.  Og tilgi oss våre synder,+ for vi tilgir også selv enhver som er oss skyldig;+ og før oss ikke inn i fristelse.’»+  Videre sa han til dem: «Sett at en av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier til ham: ’Venn, lån meg tre brød,  for en venn av meg som er på reise, er akkurat kommet til meg, og jeg har ikke noe å sette fram for ham.’  Og han svarer innenfra ved å si: ’Hold opp med å skape vanskeligheter for meg.+ Døren er allerede låst, og mine små barn er i seng med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.’  Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han visselig stå opp og gi ham det han trenger, på grunn av hans freidige vedholdenhet.+  Derfor sier jeg dere: Fortsett å be,+ og det skal bli gitt dere; fortsett å lete,+ og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. 10  For enhver som ber, han får,+ og enhver som leter, han finner, og enhver som banker på, skal det bli lukket opp for. 11  Hvilken far er det vel blant dere som, hvis hans sønn+ ber om en fisk, vil rekke ham en slange i stedet for en fisk? 12  Eller hvis han også ber om et egg, vil rekke ham en skorpion? 13  Når altså dere, enda dere er onde, vet å gi barna DERES gode gaver,+ hvor mye mer vil ikke da Faderen i himmelen gi hellig ånd+ til dem som ber ham!» 14  Senere drev han ut en stum+ demon. Etter at demonen var fart ut, talte den stumme mannen. Og folkeskarene undret seg. 15  Men noen av dem sa: «Han driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub,* demonenes hersker.»+ 16  Men for å sette ham på prøve begynte andre å søke å få et tegn+ fra himmelen av ham. 17  Ettersom han kjente deres tanker,+ sa han til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og et hus som er i strid med seg selv, faller.+ 18  Så hvis også Satan er i strid med seg selv, hvordan skal hans rike da kunne bestå?+ Dere sier jo at jeg driver demonene ut ved hjelp av Beẹlsebub. 19  Hvis det er ved hjelp av Beẹlsebub jeg driver demonene ut, ved hvem driver da DERES sønner+ dem ut? Derfor skal de være DERES dommere. 20  Men hvis det er ved hjelp av Guds finger+ jeg driver demonene ut, da er Guds rike virkelig kommet overraskende på dere.+ 21  Når en sterk og godt bevæpnet mann+ vokter sitt palass, får de ting han eier, være i fred. 22  Men når en som er sterkere+ enn han, kommer mot ham og seirer over ham,+ tar han hans fulle rustning,* som han satte sin lit til, og han deler ut de ting han har plyndret ham for. 23  Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.+ 24  Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom uttørkede steder på leting etter et hvilested, og når den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg flyttet fra.’+ 25  Og når den kommer dit, finner den det feid rent* og pyntet. 26  Så drar den av sted og tar med seg sju+ andre* ånder, som er mer onde enn den selv, og når de har kommet inn, bosetter de seg der; og de siste omstendigheter blir verre for dette mennesket enn de første.»+ 27  Mens han nå sa disse ting, var det en kvinne i folkemengden som hevet sin røst og sa til ham: «Lykkelig er det morsliv+ som bar deg, og lykkelige de bryster som du diet!» 28  Men han sa: «Nei, snarere: Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!»+ 29  Da folkeskarene stimlet sammen, begynte han å si: «Denne generasjon er en ond generasjon; den ser etter et tegn.+ Men det skal ikke bli gitt den noe tegn, bortsett fra Jonas tegn.+ 30  For akkurat som Jona+ ble et tegn for ninivittene, slik skal Menneskesønnen bli det for denne generasjon. 31  Sydens dronning+ skal bli oppreist i dommen sammen med mennene i denne generasjon og fordømme dem; for hun kom fra jordens ender* for å høre Salomos visdom, men se, her er mer+ enn Salomo. 32  Nịnives menn skal stå opp i dommen sammen med denne generasjon og fordømme den; for de angret på grunn av det Jona forkynte;+ men se, her er mer+ enn Jona. 33  En som har tent en lampe, setter den ikke i en kjeller eller under en målekurv, men på lampestaken,+ så de som kommer inn, kan se lyset. 34  Ditt øye er legemets lampe. Når ditt øye er klart,* er også hele ditt legeme lyst;+ men når det er ondt,* er også ditt legeme mørkt. 35  Vær derfor årvåkne. Kanskje det lyset som er i deg, er mørke.+ 36  Hvis derfor hele ditt legeme er lyst og slett ikke har noen del som er mørk, vil det hele være så lyst+ som når en lampe gir deg lys ved sine stråler.» 37  Da han hadde sagt dette, anmodet en fariseer ham om å spise+ hos seg. Han gikk da inn og la seg til bords. 38  Men fariseeren ble forbauset over å se at han ikke først vasket seg,*+ før middagen. 39  Men Herren sa til ham: «Nå, dere fariseere, dere renser beger og fat utvendig, men innvendig+ er dere fulle av rov og ondskap.+ 40  Ufornuftige mennesker! Har ikke han som laget det utvendige,+ også laget det innvendige? 41  Men gi de ting som er innvendig, som barmhjertighetsgaver,+ og se, alt annet ved dere er rent.* 42  Men ve dere fariseere, for dere gir tiende+ av mynte og vinrute og av enhver annen hagevekst, men dere forbigår retten og kjærligheten til Gud!* Disse ting var dere forpliktet til å gjøre, men uten å forsømme de andre.+ 43  Ve dere fariseere, for dere elsker de fremste sitteplassene i synagogene og hilsenene på torgene!*+ 44  Ve dere, for dere er som de minnegravene som en ikke kan se, så folk går på dem uten å vite det!»+ 45  Som svar sa en av dem som var kyndige+ i Loven, til ham: «Lærer, når du sier disse ting, fornærmer du også oss.» 46  Da sa han: «Ve også dere som er kyndige i Loven, for dere lesser byrder på menneskene som er tunge å bære, men selv rører dere ikke byrdene med én av DERES fingrer!+ 47  Ve dere, for dere bygger minnegraver for profetene, men DERES forfedre drepte dem!+ 48  Dere er virkelig vitner om DERES forfedres gjerninger, og likevel bifaller+ dere dem, for de drepte+ profetene,* men dere bygger deres gravsteder. 49  Derfor har Guds visdom+ også sagt: ’Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og de kommer til å drepe og forfølge noen av dem, 50  for at alle profetenes blod+ som er blitt utøst fra verdens grunnleggelse,* skal bli krevd av denne generasjon,+ 51  fra Abels+ blod til blodet av Sakạrja,+ som ble slått i hjel mellom alteret og huset.’+ Ja, jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne generasjon. 52  Ve dere som er kyndige i Loven, for dere har tatt bort kunnskapens nøkkel;+ selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret!»+ 53  Da han så gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge voldsomt inn på ham og overøse ham med spørsmål om flere ting, 54  mens de lurte+ på ham for å gripe fatt i noe fra hans munn.+

Fotnoter

El.: «la . . . bli holdt hellig; la . . . bli behandlet som hellig». Gr.: hagiasthẹto; lat.: sanctificẹtur; J17,18(hebr.): jithqaddạsj.
El.: «kongerike; kongedømme». Gr.: basileia.
«Beelsebub», VgSyc,p,s; P45,75ACDW (gr.): Beelzeboul; אB(gr.): Beezeboul. Se fotn. til Mt 12:24.
El.: «hans fulle krigsutrustning; alle hans våpen».
«feid rent», אAD; B: «ubebodd, feid rent».
«andre», i betydningen «andre av et annet slag». Gr.: hẹtera.
Se fotn. til Mt 12:42.
El.: «enkelt; oppriktig; rettet i én retning; skarpt fokusert; gavmildt».
El.: «dårlig; misunnelig».
Bokst.: «ble dyppet (døpt)».
El.: «alt annet er rent for dere».
«retten og kjærligheten til Gud». El.: «Guds dom og kjærlighet». Gr.: ten krịsin . . . ; lat.: iudịcium . . . ; J17,18,22(hebr.): hammisjpạt . . . 
El.: «forsamlingsplassene». Gr.: tais agorais.
Bokst.: «dem».
Bokst.: «nedkasting (nedlegging) [av sæd (el. frø)]». Gr.: katabolẹs.