Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 10:1–42

10  Etter dette utpekte Herren sytti*+ andre og sendte dem ut i forveien for seg, to og to,+ til hver by og hvert sted som han selv skulle komme til.  Så begynte han å si til dem: «Høsten+ er virkelig stor, men arbeiderne+ er få. Be+ derfor høstens Herre om å sende arbeidere+ ut til sin høst.  Gå av sted. Se, jeg sender dere ut som lam+ midt iblant ulver.  Ta ikke med pung eller matpose+ eller sandaler, og hils ikke på noen langs veien ved å omfavne+ dem.  Hvor dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ’Måtte dette hus ha fred.’+  Og hvis det er en fredens venn* der, skal DERES fred hvile over ham.*+ Men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.+  Bli da i det huset,+ og spis og drikk det de byr dere,+ for arbeideren er sin lønn verd.+ Flytt ikke stadig fra hus til hus.+  Og hvor dere kommer inn i en by og de tar imot dere, skal dere spise det som blir satt fram for dere,  og lege+ de syke i den og fortsette å si til dem: ’Guds rike+ er kommet nær til dere.’ 10  Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere,+ skal dere gå ut på dens brede gater og si: 11  ’Selv støvet fra byen DERES, som er blitt hengende ved føttene våre, børster vi av mot dere.+ Men husk dette: at Guds rike er kommet nær.’ 12  Jeg sier dere at det skal bli mer utholdelig for Sodọma+ på den dag enn for den byen. 13  Ve deg, Kọrasin!+ Ve deg, Betsaida!+ For hvis de kraftige gjerninger som har funnet sted i dere, hadde funnet sted i Tỵrus og Sịdon, ville de for lenge siden ha angret og sittet i sekk* og aske.+ 14  Det skal derfor bli mer utholdelig for Tỵrus og Sịdon i dommen enn for dere.+ 15  Og du, Kapẹrnaum, skal du kanskje bli opphøyd til himmelen?+ Ned til Hạdes*+ skal du komme! 16  Den som hører+ på dere, hører også på meg. Og den som ringeakter dere, ringeakter også meg. Og den som ringeakter meg, ringeakter+ også ham som har utsendt meg.» 17  Så kom de sytti* glade tilbake og sa: «Herre, til og med demonene blir oss underlagt+ når vi bruker ditt navn.» 18  Da sa han til dem: «Jeg begynte å se Satan allerede fallen+ som et lyn fra himmelen. 19  Se, jeg har gitt dere myndighet til å trå slanger+ og skorpioner+ under fot, og over hele fiendens makt,+ og ingenting skal på noen måte skade dere. 20  Likevel, gled dere ikke over dette, at åndene blir dere underlagt, men gled dere over at DERES navn+ er blitt innskrevet i himlene.» 21  I samme stund ble han jublende glad+ i den hellige ånd og sa: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du omhyggelig har skjult disse ting for vise+ og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn. Ja, Far, for slik har det behaget deg å handle. 22  Alt er blitt overgitt+ til meg av min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen,+ og hvem Faderen er, uten Sønnen+ og den som Sønnen er villig til å åpenbare ham for.» 23  Deretter vendte han seg til disiplene, mens de var for seg selv, og sa: «Lykkelige er de øyne som ser de ting dere ser.+ 24  For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se+ de ting dere ser, men fikk ikke se dem, og høre de ting dere hører, men fikk ikke høre dem.» 25  Og se, en som var kyndig i Loven,+ reiste seg for å sette ham på prøve og sa: «Lærer, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»+ 26  Han sa til ham: «Hva står skrevet i Loven?+ Hvordan leser du?» 27  Som svar sa han: «’Du skal elske Jehova* din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel* og av hele din styrke og av hele ditt sinn’,+ og ’din neste som deg selv’.»+ 28  Han sa til ham: «Du svarte riktig; ’fortsett å gjøre dette, så skal du få liv’.»+ 29  Men mannen, som ville vise at han var rettferdig, sa til Jesus: «Hvem er egentlig min neste?»+ 30  Jesus svarte ved å si: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jẹriko og falt blant røvere, som kledde av ham og også gav ham flere slag og så drog bort og lot ham ligge igjen halvdød. 31  Nå kom tilfeldigvis en prest nedover denne veien, men da han så ham, gikk han forbi på motsatt side.+ 32  Likeså en levitt; da han kom ned til stedet og så ham, gikk også han forbi på motsatt side.+ 33  Men en samaritan+ som reiste på veien, kom ned til ham, og da han så ham, ble han grepet av medlidenhet. 34  Og han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem.+ Så satte han ham på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og tok seg av ham. 35  Og neste dag tok han fram to denạrer,* gav dem til verten og sa: ’Ta deg av ham, og det du måtte bruke ut over dette, vil jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake hit.’ 36  Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste+ for den mannen som falt blant røverne?» 37  Han sa: «Han som handlet barmhjertig+ mot ham.» Jesus sa da til ham: «Gå du bort og gjør+ det samme selv.» 38  Som de nå drog videre, kom han inn i en landsby. Her tok en kvinne ved navn Marta+ imot ham som gjest i huset. 39  Og denne kvinnen hadde en søster som het Maria, som imidlertid satte seg ved Herrens føtter+ og hele tiden lyttet til hans ord. 40  Marta, derimot, var distrahert,+ idet hun tok seg av mange plikter. Hun kom da bort og sa: «Herre, betyr det ikke noe for deg at min søster har latt meg være alene om å stelle i stand?+ Si da til henne at hun skal være med og hjelpe meg.» 41  Som svar sa Herren til henne: «Marta, Marta, du er bekymret+ og urolig for mange ting.+ 42  Noen få ting+ er det imidlertid behov for, eller bare én.* Maria har på sin side valgt den gode del,+ og den skal ikke bli tatt fra henne.»

Fotnoter

«sytti», אACWSyp; P75BDVgSyc,sArm: «syttito».
Bokst.: «sønn».
El.: «det».
El.: «sekkelerret».
«Hades», אABJ21; J7⁠–18,22: «Sjeol».
«sytti», אACWSyp; P45,75BDVgArm: «syttito».
Se tillegget, 1D.
El.: «ditt liv». Se tillegget, 4A.
Se tillegget, 8A.
Ifølge אcBCc; P45,75AC*WVgSyc: «Men én ting er nødvendig.»