Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Lukas 1:1–80

1  Ettersom mange har påtatt seg å utarbeide en beretning om de kjensgjerninger+ som det er full tiltro til blant oss,  slik de som fra begynnelsen+ av ble øyenvitner+ og budskapets* tjenere,+ har overlevert dem til oss,  har også jeg besluttet, fordi jeg nøye har gått igjennom alle ting fra først av, å skrive dem ned i logisk rekkefølge+ for deg, høyt ærede+ Teọfilus,+  for at du fullt ut kan bli klar over påliteligheten av de ting som du er blitt muntlig undervist i.+  I de dager da Herodes*+ var konge i Judẹa, var det en prest som het Sakạrja,* av Ạbijas* avdeling,+ og han hadde en hustru av Arons døtre,+ og hennes navn var Elisabet.  De var begge rettferdige+ for Gud, for de vandret uklanderlig+ i samsvar med alle Jehovas* bud+ og lovbestemte+ krav.+  Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar,+ og de var begge langt oppe i årene.  Mens han nå utførte prestetjeneste for Gud da det var tildelt hans avdeling,+  ble det, etter presteembetets høytidelige skikk, hans tur til å ofre røkelse+ når han gikk inn i Jehovas* helligdom;*+ 10  og hele folkemengden stod utenfor og bad i den time det ble ofret røkelse.+ 11  Da viste Jehovas* engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.+ 12  Men Sakạrja ble urolig på grunn av det han så, og frykt falt på ham.+ 13  Engelen sa imidlertid til ham: «Frykt ikke, Sakạrja, for din påkallelse er blitt hørt med velvilje,+ og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.*+ 14  Og du skal få glede, ja stor glede, og mange skal fryde seg+ over hans fødsel; 15  for han skal være stor for Jehova.*+ Men han må slett ikke drikke vin og sterk drikk,+ og han skal bli fylt med hellig ånd* helt fra mors liv;+ 16  og mange av Israels sønner skal han vende til Jehova* deres Gud igjen.+ 17  Og han skal gå foran ham med Elịas*+ ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn igjen+ og de ulydige til rettferdiges praktiske visdom, for å gjøre klar et beredt folk for Jehova.»*+ 18  Og Sakạrja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er gammel,+ og min hustru er langt oppe i årene.» 19  Engelen svarte ved å si til ham: «Jeg er Gạbriel,*+ som står like framfor Gud, og jeg er blitt utsendt for å tale+ med deg og forkynne det gode budskap* om disse ting for deg. 20  Men se, du skal bli stum+ og ikke kunne tale før den dagen da disse ting finner sted, fordi du ikke trodde mine ord, som vil bli oppfylt til sin fastsatte tid.» 21  Imens fortsatte folket å vente på Sakạrja,+ og de begynte å undre seg over at han drøyde i helligdommen. 22  Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han nettopp hadde sett et overnaturlig+ syn i helligdommen; og han gjorde hele tiden tegn til dem, men forble stum. 23  Da så dagene med hans offentlige tjeneste* var gått,+ drog han hjem. 24  Men etter disse dagene ble Elisabet, hans hustru, gravid;+ og hun holdt seg for seg selv i fem måneder og sa: 25  «På denne måten har Jehova* handlet med meg i disse dager, da han har rettet sin oppmerksomhet mot meg for å ta bort min vanære blant menneskene.»+ 26  I hennes sjette måned* ble engelen Gạbriel+ utsendt fra Gud til en by i Galilẹa som heter Nạsaret, 27  til en jomfru som var lovt bort til ekteskap med en mann som het Josef, av Davids hus; og jomfruens+ navn var Maria.*+ 28  Og da han kom inn til henne, sa han: «Vær hilset,+ du høyt begunstigede; Jehova*+ er med deg.»+ 29  Men hun ble meget urolig over denne uttalelsen og begynte å grunne på hva slags hilsen dette kunne være. 30  Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet velvilje+ hos Gud; 31  og se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn,+ og du skal gi ham navnet Jesus.*+ 32  Han skal være stor+ og kalles Den Høyestes Sønn;+ og Jehova* Gud skal gi ham hans far Davids+ trone,+ 33  og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»+ 34  Men Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til, når jeg ikke har omgang+ med en mann?» 35  Som svar sa engelen til henne: «Hellig ånd+ skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig,+ Guds Sønn.+ 36  Og se, Elisabet, din slektning, også hun har unnfanget en sønn, i sin alderdom, og dette er den sjette måned for henne, hun som blir kalt ufruktbar;+ 37  for ingen erklæring vil være umulig for Gud.»*+ 38  Da sa Maria: «Se, Jehovas* slavepike!+ Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» Dermed forlot engelen henne. 39  I de dager brøt så Maria opp og skyndte seg til fjellandet, til en by i Juda, 40  og hun gikk inn i Sakạrjas hjem og hilste på Elisabet. 41  Da nå Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt med hellig ånd, 42  og hun ropte med høy røst og sa: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet+ er ditt livs frukt! 43  Hvordan har det seg nå at dette privilegium er mitt, at min Herres+ mor kommer til meg? 44  For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av stor glede.+ 45  Lykkelig er også hun som trodde, for de ting som er sagt til henne fra Jehova,* skal fullt ut bli oppfylt.»+ 46  Og Maria sa: «Min sjel opphøyer* Jehova,*+ 47  og min ånd kan ikke unnlate å fryde seg storlig+ over Gud, min Frelser;+ 48  for han har sett til sin slavepikes ringe stilling.+ For se, fra nå av vil alle generasjoner prise meg lykkelig;+ 49  for Den Mektige har gjort store gjerninger for meg, og hellig er hans navn;+ 50  og i generasjoner etter generasjoner er hans barmhjertighet over dem som frykter ham.+ 51  Han har gjort mektige gjerninger med sin arm;+ dem som er hovmodige i sitt hjertes tanke, har han spredt vidt omkring.+ 52  Han har styrtet makthavere+ fra troner og opphøyd ringe mennesker;+ 53  sultne har han fullt ut mettet med gode ting,+ og rike har han sendt tomhendt bort.+ 54  Han har kommet Israel, sin tjener, til hjelp,+ for å komme barmhjertighet i hu,+ 55  akkurat som han sa til våre forfedre, til Abraham og til hans ætt, for evig.»*+ 56  Maria ble hos henne i omkring tre måneder og vendte så tilbake til sitt eget hjem. 57  Nå kom tiden da Elisabet skulle føde, og hun ble mor til en sønn. 58  Og naboene og hennes slektninger hørte at Jehova* hadde gjort sin barmhjertighet stor+ mot henne, og de begynte å glede seg sammen med henne.+ 59  Og på den åttende dagen kom de for å omskjære det lille barnet,+ og de ville gi det navn etter faren, Sakạrja. 60  Men moren svarte og sa: «Nei, slett ikke! Han skal hete Johannes.» 61  Da sa de til henne: «Det er ingen blant dine slektninger som har dette navnet.» 62  Så begynte de å spørre faren ved hjelp av tegn hva han ville at det skulle hete. 63  Og han bad om en tavle og skrev: «Johannes+ er hans navn.» Da undret de seg alle. 64  I samme øyeblikk ble hans munn åpnet,+ og hans tunge ble løst, og han begynte å tale og velsignet Gud. 65  Og frykt falt på alle som bodde der omkring; og i hele Judẹas fjelland begynte folk å snakke om alt dette, 66  og alle som hørte det, la seg det på hjertet+ og sa: «Hva skal da dette lille barnet bli?» For Jehovas* hånd+ var virkelig med det. 67  Og faren, Sakạrja, ble fylt med hellig ånd,+ og han profeterte+ og sa: 68  «Velsignet være Jehova,* Israels Gud,+ for han har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk+ og brakt det utfrielse.+ 69  Og han har oppreist et frelseshorn*+ for oss i sin tjener Davids hus, 70  slik som han, gjennom sine hellige profeters munn fra gammel tid,+ har talt 71  om frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss;+ 72  for å vise barmhjertighet i forbindelse med våre forfedre og for å komme sin hellige pakt i hu,+ 73  den ed som han sverget Abraham, vår forfader,+ 74  for å gi oss, etter at vi er blitt reddet fra fienders hånd,+ det privilegium fryktløst å yte ham hellig tjeneste*+ 75  med lojalitet og rettferdighet framfor ham alle våre dager.+ 76  Men du, lille barn, du skal bli kalt en profet for Den Høyeste, for du skal gå forut for Jehova* for å berede hans veier,+ 77  for å gi hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse for deres synder+ 78  på grunn av vår Guds inderlige medfølelse. Med denne medfølelse vil et daggry+ gjeste oss fra det høye+ 79  for å gi lys til dem som sitter i mørke og dødens skygge,+ for å lede våre føtter framgangsrikt på fredens vei.» 80  Og det lille barnet fortsatte å vokse+ og bli sterkt i ånd, og han ble i ørkenene til den dagen da han trådte åpent fram for Israel.

Fotnoter

Bokst.: «ordets». Gr.: tou lọgou; J18,22: «Jehovas ords».
Se fotn. til Mt 2:1, «Herodes».
«Sakarja» (betyr «Jah har husket»), J7–18,21,22; אAB: «Sakarias».
«Abijas» («Abija» betyr «min far er Jah»), J7–18,21,22; אAB: «Abia».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
El.: «guddommelige bolig». Gr.: ton naọn; lat.: tẹmplum; J17,18,22(hebr.): hekhạl, «palass; tempel».
Se tillegget, 1D.
Se fotn. til Mt 3:1, «Johannes».
El.: «være stor framfor Jehova»; el.: «være stor i Jehovas øyne». Ang. gjengivelsen «Jehova»: Se tillegget, 1D.
«ånd». Gr.: pneumatos; lat.: Spịritu; J22(hebr.): rụach.
Se tillegget, 1D.
«Elia» betyr «min Gud er Jehova». J17,18,22(hebr.): ’Elijjạhu.
Se tillegget, 1D.
Betyr «Guds sunne og sterke (mann)». Gr.: Gabriẹl; J17,18(hebr.): Ghavri’ẹl. Se fotn. til Da 8:16, «Gabriel».
El.: «forkynne evangeliet». Gr.: euaggelịsasthai; lat.: evangelizạre.
«offentlige tjeneste». Gr.: leitourgịas; J17,18(hebr.): ‛avodhathọ, «hans hellige tjeneste [som prest]». Jf. He 8:6; 9:6.
Se tillegget, 1D.
Bokst.: «I den sjette måneden».
Gr.: Mariạm; lat.: Marịa; J17,18,22(hebr.): Mirjạm.
Se tillegget, 1D.
Se fotn. til Mt 1:21.
Se tillegget, 1D.
El.: «for ikke noe som Gud sier, vil være umulig for ham». Det gr. ordet rhẹma, som her er oversatt med «erklæring», kan også gjengis med «ord; uttalelse; sak; ting».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
«Min sjel opphøyer». Lat.: Magnịficat ạnima mẹa.
Se tillegget, 1D.
El.: «for å komme barmhjertighet i hu (55) overfor Abraham og overfor hans ætt (avkom), for evig, akkurat som han sa til våre forfedre».
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
Se tillegget, 1D.
«et frelseshorn». El.: «en mektig frelser». Gr.: kẹras soterịas; lat.: cọrnu salụtis; J17,18,22(hebr.): qẹren jesju‛ạh.
«å yte . . . hellig tjeneste». El.: «å tilbe . . .». Gr.: latreuein; J17,18,22(hebr.): le‛ovdhọ, «å tjene (tilbe) ham». Se fotn. til 2Mo 3:12.
Se tillegget, 1D.