Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 8:1–35

8  Deretter sa Jehova til Josva: «Vær ikke redd eller skrekkslagen.+ Ta med deg alt krigsfolket og bryt opp, dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd.+  Og du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jẹriko og kongen der.+ Men byttet og husdyrene kan dere ta som plyndringsgods til dere selv.+ Legg folk i bakhold mot byen, bakenfor den.»+  Da brøt Josva og alt krigsfolket+ opp for å dra opp til Ai, og Josva utvalgte så tretti tusen tapre veldige menn+ og sendte dem av sted om natten.  Videre befalte han dem og sa: «Se, dere legger dere i bakhold+ mot byen, bakenfor byen. Gå ikke for langt bort fra byen, og hold dere rede, alle sammen.  Og jeg og alt folket som er med meg, vi skal gå nær inn mot byen. Og det skal skje, dersom de drar ut for å møte oss liksom første gang,+ at vi da skal flykte for dem.  Og de skal dra ut etter oss inntil vi har trukket dem bort fra byen, for de kommer til å si: ’De flykter for oss liksom første gang.’+ Og vi skal flykte for dem.  Dere — dere skal da reise dere fra bakholdet, og dere skal ta byen i eie; og Jehova DERES Gud skal visselig gi den i DERES hånd.+  Og det skal skje, så snart dere har erobret byen, at dere skal sette ild på byen.+ Dere skal handle etter Jehovas ord. Se, jeg har befalt dere det.»+  Deretter sendte Josva dem ut, og de gikk til det stedet hvor de skulle ligge i bakhold, og la seg til mellom Betel og Ai, vest for Ai, mens Josva den natten oppholdt seg midt iblant folket. 10  Så stod Josva tidlig opp om morgenen+ og inspiserte folket, og han og Israels eldste drog foran folket opp til Ai. 11  Og alt krigsfolket+ som var med ham, drog opp, så de kunne rykke nærmere og komme rett foran byen, og de slo så leir nord for Ai, med dalen mellom seg og Ai. 12  I mellomtiden tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold+ mellom Betel+ og Ai, vest for byen. 13  Så satte folket opp hovedleiren, som var nord for byen,+ og dens bakerste baktropp, som var vest for byen,+ og den natten gikk Josva så midt ut på lavsletten.* 14  Og det skjedde, så snart kongen i Ai så det, at mennene i byen fikk det travelt, og de stod tidlig opp og drog ut for å møte Israel i strid, han og alt hans folk, til den fastsatte tid, foran ørkensletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bakenfor byen.+ 15  Da Josva og hele Israel ble slått* foran dem,+ la de på flukt langs veien til ødemarken.+ 16  Og alt folket som var i byen, ble kalt ut for å sette etter dem, og de satte så etter Josva og ble etter hvert trukket bort fra byen.+ 17  Og det var ikke en mann tilbake i Ai og Betel* som ikke drog ut etter Israel, så de lot byen være helt åpen og satte etter Israel. 18  Jehova sa nå til Josva: «Rekk kastespydet som du har i hånden, ut mot Ai,+ for i din hånd skal jeg gi byen.»+ Da rakte Josva kastespydet som han hadde i hånden, ut mot den. 19  Og de som lå i bakhold, reiste seg hurtig fra sitt sted, og de begynte å løpe i det øyeblikk han rakte ut hånden, og de rykket så inn i byen og inntok den.+ Så skyndte de seg og satte ild på byen.+ 20  Og mennene fra Ai begynte å snu seg og se, og der steg røyken fra byen opp mot himmelen, og det viste seg at de ikke var i stand til å flykte,* verken hit eller dit. Og folket som var på flukt mot ødemarken, vendte seg mot forfølgerne. 21  Og Josva og hele Israel så at de som lå i bakhold,+ hadde inntatt byen, og at røyken steg opp fra byen, og de vendte da om og tok til å slå i hjel mennene fra Ai. 22  Og de andre kom ut av byen for å møte dem, slik at de kom til å befinne seg midt mellom israelittene, med noen på den ene siden og noen på den andre siden, og de gav seg til å slå dem i hjel inntil det ikke var noen igjen av dem, verken en overlevende eller en som slapp unna.+ 23  Men kongen+ i Ai tok de levende til fange, og de førte ham så til Josva. 24  Og det skjedde mens Israel gjorde seg ferdig med å drepe alle innbyggerne i Ai på marken, i ødemarken hvor de hadde forfulgt dem, at de fortsatte å falle for sverdets egg, inntil de fikk sin ende alle sammen. Deretter vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverdets egg. 25  Og de som falt den dagen, både menn og kvinner, utgjorde i alt tolv tusen, hele folket* i Ai. 26  Og Josva trakk ikke tilbake sin hånd, som han rakte ut kastespydet med,+ før han hadde viet alle innbyggerne i Ai til tilintetgjørelse.+ 27  Bare husdyrene og byttet i den byen tok Israel som plyndringsgods til seg selv, i samsvar med det ord som Jehova hadde gitt Josva som en befaling.+ 28  Deretter brente Josva Ai og gjorde den til en ruinhaug+ til uavgrenset tid, til en ødemark til denne dag. 29  Og kongen i Ai+ hengte han på en pæl til kveldstid;+ og da solen skulle til å gå ned, gav Josva en befaling, og de tok så hans døde kropp ned+ fra pælen* og kastet den ved inngangen til byporten og dynget opp en stor steinrøys over ham, som er der den dag i dag. 30  Det var den gangen Josva gikk i gang med å bygge et alter+ for Jehova, Israels Gud, på Ẹbal-fjellet,+ 31  akkurat som Jehovas tjener Moses hadde befalt Israels sønner, slik det står skrevet i boken med Mose lov:+ «et alter av hele steiner, som det ikke er brukt noe jernredskap på»;+ og de frambar så brennofre til Jehova på det og ofret fellesskapsofre.+ 32  Så skrev han der på steinene en avskrift*+ av den lov som Moses hadde skrevet framfor Israels sønner.+ 33  Og hele Israel og deres eldste+ og oppsynsmennene og dommerne stod på den ene siden og på den andre siden av Arken foran prestene,+ levittene, som bar Jehovas paktsark,+ den fastboende utlending så vel som den innfødte,+ den ene halvparten foran Gạrisim-fjellet+ og den andre halvparten foran Ẹbal-fjellet+ (slik som Jehovas tjener Moses hadde befalt),+ for aller først å velsigne+ Israels folk. 34  Og deretter leste han høyt alle ordene i loven,+ velsignelsen+ og forbannelsen,+ i samsvar med alt som står skrevet i lovboken. 35  Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp foran hele Israels menighet,*+ med kvinnene+ og de små barna+ og de fastboende utlendingene+ som vandret midt iblant dem.

Fotnoter

El.: «ut i dalen».
«ble slått». El.: «lot seg slå».
«og Betel». Mangler i LXX.
Bokst.: «at det ikke var to hender hos dem til å flykte».
Bokst.: «alle mennene», M; LXX: «alle innbyggerne».
El.: «trestokken». Bokst.: «treet (trematerialet)». Hebr.: ha‛ẹts; gr.: tou ksỵlou; lat.: crụce.
«en avskrift». Hebr.: misjnẹh; gr.: to deuteronọmion. Se fotn. til 5Mo 1:1, «Dette er de ord».
«menighet». Hebr.: qehạl; gr.: ekklesịas.