Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 7:1–26

7  Og Israels sønner begikk så en troløs handling i forbindelse med det som var viet til tilintetgjørelse, idet Ạkan,*+ sønn av Kạrmi, sønn av Sạbdi, sønn av Sẹrah, av Juda stamme, tok noe av det som var viet til tilintetgjørelse.+ Da ble Jehovas vrede opptent mot Israels sønner.+  Så sendte Josva noen menn ut fra Jẹriko til Ai,+ som ligger like ved Bet-Ạven,+ øst for Betel,+ og han sa til dem: «Dra opp og utspeid landet.» Og mennene drog opp og utspeidet Ai.+  Deretter vendte de tilbake til Josva og sa til ham: «La ikke hele folket dra opp. La omkring to tusen mann eller omkring tre tusen mann dra opp og slå Ai. Trett ikke ut hele folket med å dra dit, for de er få.»  Så drog omkring tre tusen mann av folket opp dit, men de flyktet for mennene fra Ai.+  Og mennene fra Ai slo i hjel omkring trettiseks mann av dem; de forfulgte+ dem fra porten like til Sjẹbarim* og fortsatte å slå dem i hjel i hellingen. Da begynte folkets hjerte å smelte og ble som vann.+  Da sønderrev Josva sine kapper og falt på sitt ansikt+ til jorden foran Jehovas ark og ble liggende til kvelden, han og Israels eldste,* og de kastet gang på gang støv på sitt hode.+  Og Josva sa så: «Akk, Suverene Herre Jehova, hvorfor har du ført dette folket hele veien over Jordan bare for å gi oss i amorittenes hånd, slik at de kan tilintetgjøre oss? Hadde vi bare besluttet oss for å bli boende på den andre siden av Jordan!+  Unnskyld meg, Jehova,* men hva kan jeg si etter at Israel har vendt ryggen mot sine fiender?  Og kanaaneerne og alle innbyggerne i landet kommer til å høre om det, og de kommer sannelig til å omringe oss og utslette vårt navn fra jorden;+ og hva kommer du til å gjøre for ditt store navn?»+ 10  Da sa Jehova til Josva: «Reis deg opp! Hvorfor har du falt på ditt ansikt? 11  Israel har syndet, og de har også overtrådt min pakt+ som jeg påla dem, og de har også tatt noe av det som var viet til tilintetgjørelse,+ og også stjålet+ det og også holdt det skjult+ og også lagt det blant sine egne saker.+ 12  Og Israels sønner vil ikke kunne reise seg mot sine fiender.+ De kommer til å vende ryggen mot sine fiender, for de er blitt noe som er viet til tilintetgjørelse. Jeg skal ikke vise meg å være med dere igjen hvis dere ikke utsletter det som er viet til tilintetgjørelse, fra DERES midte.+ 13  Stå opp! Du skal hellige folket+ og si: ’Hellige dere i morgen, for dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: «Noe som er viet til tilintetgjørelse, er i din midte, Israel.+ Du vil ikke kunne reise deg mot dine fiender før dere har fjernet det som er viet til tilintetgjørelse, fra DERES midte. 14  Og dere skal tre fram i morgen tidlig, stamme for stamme, og det skal skje at den stamme som Jehova peker ut,+ skal tre fram, slekt for slekt, og den slekt som Jehova peker ut, skal tre fram, husstand for husstand, og den husstand som Jehova peker ut, skal tre fram, sunn og sterk mann for sunn og sterk mann. 15  Og det skal skje at den som blir utpekt og grepet med det som er viet til tilintetgjørelse, skal bli brent med ild,+ han og alt som hører ham til, fordi han har overtrådt Jehovas pakt,+ og fordi han har begått en skjendig og dåraktig handling i Israel.»’»+ 16  Så stod Josva tidlig opp om morgenen og lot Israel tre fram, stamme for stamme, og Juda stamme ble utpekt. 17  Deretter lot han Judas slekter tre fram, og han pekte ut serahittenes slekt,+ og så lot han serahittenes slekt tre fram, sunn og sterk mann for sunn og sterk mann,* og Sạbdi ble utpekt. 18  Til slutt lot han hans husstand tre fram, sunn og sterk mann for sunn og sterk mann, og Ạkan, sønn av Kạrmi, sønn av Sạbdi, sønn av Sẹrah, av Juda stamme, ble utpekt.+ 19  Da sa Josva til Ạkan: «Min sønn,* jeg ber deg, gi ære til Jehova, Israels Gud,+ og avlegg bekjennelse for ham+ og fortell meg,+ det ber jeg deg om: Hva har du gjort? Skjul+ det ikke for meg.» 20  Da svarte Ạkan Josva og sa: «Det er sant, jeg — jeg har syndet mot Jehova, Israels Gud,+ og slik og slik har jeg gjort: 21  Da jeg blant byttet fikk se+ en vakker embetsdrakt fra Sịnear+ og to hundre sekel* sølv og en gullbarre som veide femti sekel, da ville jeg ha disse tingene,+ og jeg tok dem;+ og se, de er gjemt i jorden midt i teltet mitt, med pengene* underst.»*+ 22  Straks sendte Josva noen sendebud, og de løp av sted til teltet, og se, det var gjemt i teltet hans, med pengene underst. 23  Så tok de sakene ut av teltet og brakte dem til Josva og alle Israels sønner og tømte dem ut framfor Jehova. 24  Josva, og hele Israel med ham, tok så Ạkan,+ Sẹrahs sønn, og sølvet og embetsdrakten og gullbarren+ og hans sønner og hans døtre og hans okse og hans esel og hans småfe og hans telt og alt som var hans, og de førte dem opp til Ạkor-lavsletten.+ 25  Da sa Josva: «Hvorfor har du ført bannlysning over oss?+ På denne dag skal Jehova føre bannlysning over deg.» Da begynte hele Israel å steine ham,+ og deretter brente de dem med ild.+ Slik steinet de dem med steiner. 26  Og de dynget så opp en stor steinrøys over ham, som er der den dag i dag.+ Da vendte Jehova seg bort fra sin brennende vrede.+ Derfor har dette stedet hatt navnet Ạkor-lavsletten*+ til denne dag.

Fotnoter

«Akan». Hebr.: ‛Akhạn; i 1Kr 2:7: «Akar»; begge navnene betyr «den som fører bannlysning (vanskeligheter) over». Se fotnoter til 1Kr 2:7.
Betyr «steinbrudd [flt.]».
El.: «eldre menn».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
Bokst.: «etter (ifølge) de sunne og sterke (kraftfulle; våpenføre) menn». Hebr.: laggevarịm; gr.: katạ ạndra, distributiv betydning; SyVgc og 6 hebr. hss.: «husstand for husstand».
«Min sønn», MVg; mangler i LXXSy.
Se tillegget, 8A.
El.: «sølvet».
Bokst.: «under den», hunkj. på hebr.; refererer til embetsdrakten.
«Akor» betyr «bannlysning; vanskeligheter».