Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 6:1–27

6  Nå var Jẹriko helt lukket på grunn av Israels sønner; ingen gikk ut, og ingen kom inn.+  Og Jehova sa videre til Josva: «Se, jeg har gitt Jẹriko og kongen der, de tapre veldige menn, i din hånd.+  Og alle dere stridsmenn skal marsjere rundt byen, idet dere går rundt* byen én gang. Slik skal du gjøre i seks dager.  Og sju prester skal bære sju værhorn foran Arken, og den sjuende dagen skal dere marsjere sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene.+  Og det skal skje, når de lar værhornet lyde, når dere hører lyden av hornet,* at hele folket skal sette i et høyt krigsrop;+ og byens mur skal falle sammen,+ og folket skal dra opp, hver og én rett fram for seg.»  Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene+ til seg og sa til dem: «Løft opp paktens ark;+ og sju prester skal bære sju værhorn foran Jehovas ark.»+  Og han* sa videre til folket: «Gå av sted og marsjér rundt byen; og den væpnede styrken+ skal gå av sted foran Jehovas ark.»  Og det skjedde akkurat som Josva hadde sagt til folket; og sju prester som bar sju værhorn framfor Jehova, gikk av sted og blåste i hornene, og Jehovas paktsark fulgte etter dem.  Og den væpnede styrken gikk foran prestene som blåste i hornene, samtidig som baktroppen+ fulgte etter Arken mens det uavbrutt ble blåst* i hornene. 10  Nå hadde Josva befalt folket+ og sagt: «Dere skal verken rope eller la DERES røst bli hørt, og intet ord skal komme ut av DERES munn før den dagen jeg sier til dere: ’Rop!’ Da skal dere rope.»+ 11  Og han lot Jehovas ark gå rundt byen, idet de gikk rundt én gang, og deretter drog de til leiren og overnattet i leiren. 12  Så stod Josva tidlig opp om morgenen,+ og prestene tok til å bære Jehovas ark,+ 13  og sju prester som bar sju værhorn foran Jehovas ark, gikk av sted mens de uavbrutt blåste i hornene, og den væpnede styrken gikk foran dem, samtidig som baktroppen fulgte etter Jehovas ark mens det uavbrutt ble blåst i hornene.+ 14  Og den andre dagen marsjerte de så én gang rundt byen, og deretter vendte de tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager.+ 15  Og det skjedde den sjuende dagen at de stod tidlig opp, så snart daggryet brøt fram, og de marsjerte så sju ganger rundt byen på denne måten. Bare den dagen marsjerte de sju ganger rundt byen.+ 16  Og det skjedde den sjuende gangen at prestene blåste i hornene, og Josva sa så til folket: «Rop;+ for Jehova har gitt dere byen.+ 17  Og byen skal bli noe som er viet til tilintetgjørelse;*+ den og alt som er i den, tilhører Jehova. Bare Rạhab,+ den prostituerte, skal få bli i live, hun og alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte sendebudene som vi sendte ut.+ 18  Men dere — hold dere bare borte fra det som er viet til tilintetgjørelse,+ for at dere ikke skal bli grepet av begjær*+ og ta noe av det som er viet til tilintetgjørelse,+ og gjøre Israels leir til noe som er viet til tilintetgjørelse, og føre bannlysning over den.+ 19  Men alt sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern er noe som er hellig for Jehova.+ Til Jehovas skatt* skal det gå.»+ 20  Så ropte folket, da de begynte å blåse i hornene.+ Og det skjedde, så snart folket hørte lyden av horn og folket satte i et høyt krigsrop, at muren begynte å falle sammen.+ Deretter drog folket opp til byen, hver og én rett fram for seg, og inntok byen. 21  Og de viet så alt som var i byen, til tilintetgjørelse ved sverdets egg, både mann og kvinne, både ung mann og gammel mann, og okse og sau og esel.+ 22  Og til de to mennene som hadde utspeidet landet, sa Josva: «Gå inn i huset til kvinnen, den prostituerte, og før kvinnen og alle som tilhører henne, ut derfra, akkurat som dere har sverget overfor henne.»+ 23  De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da inn og førte ut Rạhab og hennes far og hennes mor og hennes brødre og alle som hørte henne til, ja, alle medlemmene av hennes familie førte de ut;+ og de lot dem så få være utenfor Israels leir. 24  Og de brente byen og alt som var i den, med ild.+ Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern gav de til skatten i Jehovas hus.+ 25  Og Rạhab, den prostituerte, og hennes fars husstand og alle som tilhørte henne, dem lot Josva leve;+ og hun bor midt i Israel den dag i dag,+ fordi hun skjulte de sendebudene som Josva sendte ut for å utspeide Jẹriko.+ 26  Nettopp på den tiden lot Josva det bli uttalt en ed, som lød: «Forbannet være den mann framfor Jehova som står opp og bygger denne byen, Jẹriko. Det skal koste ham hans førstefødte å legge grunnvollen til den, og det skal koste ham hans yngste å sette opp dens dører.»+ 27  Og Jehova viste seg å være med Josva,+ og hans ry nådde ut over hele jorden.+

Fotnoter

«idet dere går rundt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«hornet». Hebr.: hasjsjofạr.
«han», TSyVg; M: «de».
«mens det uavbrutt ble blåst». På hebr. står det her to verb i formen infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt).
El.: «noe som er forbannet (bannlyst)».
«for at dere ikke skal bli grepet av begjær», i overensstemmelse med LXX, som lyder: «for at dere ikke skal feste deres tanker ved [det]»; M: «for at dere ikke skal vie [det] til tilintetgjørelse».
El.: «skattkammer».