Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 5:1–15

5  Og så snart alle amorittkongene,+ som var på vestsiden* av Jordan, og alle kanaaneerkongene,+ som var ved havet, hørte at Jehova hadde tørket ut Jordans vannmasser foran Israels sønner inntil de var gått over, da begynte deres hjerter å smelte,+ og det viste seg at det ikke lenger var ånd* i dem på grunn av Israels sønner.+  Nettopp på den tiden sa Jehova til Josva: «Lag deg flintkniver* og omskjær+ Israels sønner igjen, for annen gang.»  Da laget Josva seg flintkniver og omskar Israels sønner ved Gịbeat-Ha’ạralot.*+  Og dette var grunnen til at Josva foretok omskjæringen: Hele folket som drog ut av Egypt, de av mannkjønn, alle stridsmennene, hadde dødd+ underveis i ødemarken, da de drog ut av Egypt.  For hele folket som drog ut, var omskåret, men hele folket som var født underveis i ødemarken, da de drog ut av Egypt, hadde de ikke omskåret.  For Israels sønner hadde vandret førti år+ i ødemarken, inntil hele nasjonen av de stridsmenn som drog ut av Egypt, og som ikke lyttet til Jehovas røst, var gått til grunne. Overfor dem hadde Jehova sverget at han aldri ville la dem se det landet+ som Jehova hadde sverget overfor deres forfedre at han skulle gi oss,+ et land som flyter med melk og honning.+  Og deres sønner oppreiste han i deres sted.+ Disse omskar Josva, fordi det viste seg at de var uomskårne, for de hadde ikke omskåret dem underveis.  Og da de nå var ferdige med å omskjære hele nasjonen, ble de på sitt sted i leiren til de kom seg.+  Så sa Jehova til Josva: «I dag har jeg veltet bort Egypts hån fra dere.»+ Derfor fikk dette stedet navnet Gịlgal,*+ som det heter den dag i dag. 10  Og Israels sønner fortsatte å ligge i leir i Gịlgal, og de feiret så påsken på den fjortende dagen i måneden,+ om kvelden, på Jẹrikos ørkensletter. 11  Og dagen etter påsken begynte de å spise av landets grøde, usyret brød+ og ristet korn, nettopp på den dagen. 12  Så opphørte mannaen neste dag, da de hadde spist av landets grøde, og det kom ikke mer manna til Israels sønner,+ og i det året begynte de å spise av grøden i Kạnaans land.+ 13  Og det skjedde da Josva befant seg ved Jẹriko, at han løftet sine øyne og så, og der stod det en mann+ foran ham med sitt dragne sverd i hånden.+ Da gikk Josva bort til ham og sa til ham: «Er du for oss eller for våre motstandere?» 14  Til dette sa han: «Nei, men jeg — som fyrste over Jehovas hær* er jeg nå kommet.»+ Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og kastet seg ned+ og sa til ham: «Hva har min herre å si til sin tjener?» 15  Og fyrsten over Jehovas hær sa til Josva: «Dra sandalene av dine føtter, for det stedet du står på, er hellig.» Straks gjorde Josva dette.+

Fotnoter

Bokst.: «havsiden».
El.: «mot». Se fotn. til 2:11.
Bokst.: «dolker (sverd) av klippestykker (stein)». Hebr.: charevọth tsurịm, flt.
«Forhudenes høyde», Vg; LXX: «det stedet som kalles Forhudenes høyde».
Betyr «(bort)rulling; (bort)velting».
El.: «men jeg – som fører for Jehovas hær (som Jehovas hærfører)». Hebr.: ki ’anị sar-tseva’-Jehwạh.