Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 2:1–24

2  Så sendte Josva, Nuns sønn, i hemmelighet to menn ut fra Sjịttim*+ som speidere og sa: «Gå av sted, se dere om i landet og i Jẹriko.» De gikk da av sted og kom til huset til en prostituert kvinne ved navn Rạhab,+ og der fikk de husly.  Noe senere ble det sagt til kongen i Jẹriko: «Se, noen menn fra Israels sønner er kommet hit inn i natt for å utforske landet.»  Da sendte kongen i Jẹriko bud til Rạhab og sa: «Før ut de mennene som kom til deg, de som er kommet inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.»+  Men kvinnen tok og skjulte de to mennene. Så sa hun: «Ja, mennene kom riktignok til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra.  Og da det ble mørkt og porten skulle lukkes,+ gikk mennene ut. Jeg vet virkelig ikke hvor mennene er dratt hen. Skynd dere og sett etter dem, så tar dere dem igjen.»  (Hun hadde imidlertid ført dem opp på taket,+ og hun holdt dem gjemt blant noen linstengler som var lagt i rekker på taket for henne.)  Og mennene satte etter dem i retning av Jordan, mot vadestedene,+ og porten ble stengt så snart forfølgerne var dratt ut etter dem.  Før mennene fikk lagt seg, kom hun opp til dem på taket.  Så sa hun til dem: «Jeg vet jo at Jehova med sikkerhet skal gi dere landet,+ og at skrekk for dere er falt over oss,+ og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.+ 10  For vi har hørt hvordan Jehova tørket ut vannmassene i Rødehavet foran dere da dere drog ut av Egypt,+ og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sịhon+ og Og,+ som dere viet til tilintetgjørelse.+ 11  Da vi fikk høre om det, begynte våre hjerter å smelte,+ og på grunn av dere har ennå ingen ånd* steget opp i noen,+ for Jehova DERES Gud er Gud oppe i himlene og nede på jorden.+ 12  Og nå ber jeg dere: Sverg overfor meg ved Jehova+ at fordi jeg har vist kjærlig godhet* mot dere, skal også dere med sikkerhet vise kjærlig godhet mot min fars husstand;+ og dere må gi meg et pålitelig tegn.+ 13  Og min far og min mor+ og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, må dere la leve, og dere må utfri våre sjeler fra døden.»+ 14  Da sa mennene til henne: «Våre sjeler skal dø i stedet for dere!+ Hvis dere ikke forteller om vårt ærend, så skal det skje, når Jehova gir oss landet, at vi med sikkerhet skal vise deg kjærlig godhet og være pålitelige overfor deg.»*+ 15  Så lot hun dem klatre ned i et reip gjennom vinduet, for huset hennes lå på en side av muren, og hun bodde på selve muren.+ 16  Og hun sa til dem: «Dra til fjellområdet, så de som forfølger dere, ikke skal treffe på dere; og dere må holde dere skjult der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake, og siden kan dere dra i den retningen dere vil.» 17  Da sa mennene til henne: «Vi er fri for skyld med hensyn til den eden som du har latt oss sverge.+ 18  Se, vi kommer inn i landet. Denne snoren av skarlagenrød tråd skal du binde i det vinduet som du har latt oss klatre ned fra, og din far og din mor og dine brødre og hele din fars husstand skal du samle hos deg i huset.+ 19  Og for enhver som går utenfor dørene til huset ditt, ut i det fri,+ skal det være slik at hans blod vil komme over hans eget hode, og vi skal være fri for skyld; men enhver som blir hos deg i huset, hans blod vil komme over våre hoder hvis det blir lagt hånd på ham. 20  Og hvis du forteller om vårt ærend,+ skal vi også være fri for skyld med hensyn til den eden som du har latt oss sverge.» 21  Til dette sa hun: «La det være i samsvar med DERES ord.» Dermed sendte hun dem av sted, og de drog sin vei. Etterpå bandt hun den skarlagenrøde snoren i vinduet. 22  De drog altså av sted og kom til fjellområdet og ble der i tre dager, til forfølgerne var kommet tilbake. Og forfølgerne lette etter dem på alle veier, men de fant dem ikke. 23  Og de to mennene drog så ned igjen fra fjellområdet og krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn, og de begynte å fortelle ham om alt det som hadde hendt dem. 24  Og de sa videre til Josva: «Jehova har gitt hele landet i vår hånd.+ Derfor har også alle innbyggerne i landet mistet motet på grunn av oss.»+

Fotnoter

El.: «akasietrærne».
El.: «[ikke noe] mot». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus.
El.: «lojal kjærlighet».
«og være pålitelige overfor deg». El.: «og sannferdighet (trofasthet)». Hebr.: we’emẹth.