Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 19:1–51

19  Så kom det andre loddet+ ut for Sịmeon, for Sịmeons sønners+ stamme etter deres slekter. Og deres arv kom til å ligge midt i Judas sønners arv.+  Og de fikk i sin arv Bẹ’er-Sjẹba+ med Sjẹba,* og Molạda,+  og Hạsar-Sjụal+ og Bạla og Ẹsem,+  og Ẹltolad+ og Bẹtul og Họrmah,  og Sịklag+ og Bet-Mạrkabot og Hạsar-Sụsa,+  og Bet-Lẹbaot+ og Sjạruhen; tretten byer med omkringliggende bosetninger.  Ạjin,+ Rịmmon+ og Ẹter og Ạsjan;+ fire byer med omkringliggende bosetninger,  og alle bosetningene som lå rundt omkring disse byene like til Ba’ạlat-Bẹ’er,+ Rạma+ i sør.* Dette var den arv Sịmeons sønners stamme fikk etter sine slekter.  Sịmeons sønners arv ble tatt av den del som tilfalt Judas sønner, fordi Judas sønners andel viste seg å være for stor for dem.+ Derfor fikk Sịmeons sønner en eiendom midt i deres arv.+ 10  Deretter kom det tredje loddet+ opp for Sẹbulons+ sønner etter deres slekter, og grensen for deres arv kom til å strekke seg like til Sạrid. 11  Og deres grense gikk opp mot vest, ja til Mạreal, og nådde til Dạbbesjet og videre til den elvedalen som ligger foran Jọkneam.+ 12  Og den gikk tilbake fra Sạrid mot øst, mot soloppgangen, til Kịslot-Tạbors grense og gikk ut til Dạberat+ og gikk opp til Jafịa. 13  Og derfra fortsatte den over mot øst, mot soloppgangen, til Gat-Hẹfer,+ til Et-Kạsin og gikk ut til Rịmmon og ble trukket opp til Nẹa.* 14  Og grensen gikk rundt om dette stedet i nord til Hạnnaton, og dens endepunkter var ved Jịftah-El-dalen, 15  og Kạttat og Nạhalal og Sjịmron+ og Jidạla og Bẹtlehem;+ tolv byer med omkringliggende bosetninger. 16  Dette var den arv+ Sẹbulons sønner fikk etter sine slekter.+ Dette var byene og deres omkringliggende bosetninger. 17  Det var for Jịssakar+ det fjerde loddet kom ut, for Jịssakars sønner etter deres slekter. 18  Og deres grense kom til å strekke seg til Jịsre’el+ og Kesụllot og Sjụnem,+ 19  og Hafarạjim og Sjịon og Anahạrat, 20  og Rạbbit og Kịsjion og Ẹbes, 21  og Rẹmet og En-Gạnnim+ og En-Hạdda og Bet-Pạsses. 22  Og grensen nådde til Tạbor+ og Sjahasụma og Bet-Sjẹmesj, og endepunktene for deres grense var ved Jordan; seksten byer med omkringliggende bosetninger. 23  Dette var den arv Jịssakars sønners stamme fikk etter sine slekter,+ byene og deres omkringliggende bosetninger. 24  Deretter kom det femte loddet+ ut for Ạsjers+ sønners stamme etter deres slekter. 25  Og deres grense ble Hẹlkat+ og Hạli og Bẹten og Ạksjaf,+ 26  og Allammẹlek og Ạmad og Mịsjal.+ Og den nådde mot vest til Kạrmel+ og til Sjịkor-Lịbnat, 27  og den gikk tilbake mot soloppgangen til Bet-Dạgon og nådde til Sẹbulon+ og Jịftah-El-dalen mot nord, til Bet-Ẹmek og Nẹ’iel, og den gikk ut til Kạbul på venstre hånd, 28  og til Ẹbron og Rẹhob og Hạmmon og Kạnah, like til det folkerike Sịdon.+ 29  Og grensen gikk tilbake til Rạma og like til den befestede byen Tỵrus.+ Og grensen gikk tilbake til Họsa, og dens endepunkter var ved havet, i området ved Ạksib,*+ 30  og Ụmma og Ạfek+ og Rẹhob;+ tjueto byer med omkringliggende bosetninger. 31  Dette var den arv Ạsjers sønners stamme fikk etter sine slekter.+ Dette var byene og deres omkringliggende bosetninger. 32  Det var for Nạftalis+ sønner det sjette loddet+ kom ut, for Nạftalis sønner etter deres slekter. 33  Og deres grense kom til å strekke seg fra Hẹlef, fra det store treet i Sa’anạnnim,+ og Adạmi-Nẹkeb og Jạbne’el like til Lạkkum; og dens endepunkter var ved Jordan. 34  Og grensen gikk tilbake mot vest til Ạsnot-Tạbor og gikk derfra ut til Hụkkok og nådde til Sẹbulon+ i sør, og til Ạsjer+ nådde den mot vest og til Juda+ ved Jordan* mot soloppgangen. 35  Og de befestede byene var Zịddim, Ser og Hạmmat,+ Rạkkat og Kịnneret,+ 36  og Adạma og Rạma og Hạsor,+ 37  og Kẹdesj+ og Ẹdre’i og En-Hạsor, 38  og Jịron og Mịgdal-El, Họrem og Bet-Ạnat og Bet-Sjẹmesj;+ nitten byer med omkringliggende bosetninger. 39  Dette var den arv+ Nạftalis sønners stamme fikk etter sine slekter,+ byene og deres omkringliggende bosetninger. 40  Det var for Dans+ sønners stamme etter deres slekter det sjuende loddet+ kom ut. 41  Og grensen for deres arv ble Sọra+ og Ẹsjtaol og Ir-Sjẹmesj, 42  og Sja’alạbbin+ og Ạjalon+ og Jịtla, 43  og Ẹlon og Tịmnah+ og Ẹkron,+ 44  og Ẹltekeh og Gịbbeton+ og Ba’ạlat,+ 45  og Jẹhud* og Bẹne-Bẹrak og Gat-Rịmmon,+ 46  og Me-Jạrkon og Rạkkon, med grensen foran Jọppe.+ 47  Og Dans sønners område var for trangt+ for dem.* Og Dans sønner drog så opp og førte krig mot Lẹsjem+ og inntok byen og slo den med sverdets egg. Så tok de den i eie og bosatte seg i den, og de begynte å kalle Lẹsjem Dan, etter navnet på sin forfader Dan.+ 48  Dette var den arv Dans sønners stamme fikk etter sine slekter. Dette var byene og deres omkringliggende bosetninger. 49  Dermed ble de ferdige med å dele ut landet som eiendom etter dets områder. Så gav Israels sønner Josva, Nuns sønn, en arv midt iblant seg. 50  På Jehovas befaling gav de ham den byen han bad om,+ nemlig Tịmnat-Sẹrah+ i Ẹfraims fjellområde; og han begynte å bygge opp byen og bo i den. 51  Dette var de arveloddene som presten Eleạsar og Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrene* i Israels sønners stammer delte ut+ som eiendom ved loddkasting i Sjịlo+ framfor Jehova, ved inngangen til møteteltet.+ Dermed ble de ferdige med å fordele landet.

Fotnoter

«Sjeba». LXXB(gr.): Samaạ, «Sjema».
El.: «i Negev».
Bokst.: «som ble trukket opp til Nea».
«i området ved Aksib». Muligens: «og til Meheleb og Aksib». LXXB: «og . . . Leb og Ekosob».
«og til Juda ved Jordan». Muligens: «og til Jordans bredder», ved en liten rettelse av M foreslått av C.F. Houbigant; LXX: «og [til] Jordan». Jf. 3:15.
El: «Jasur». «Jehud», M; LXXB: «Asor».
Bokst.: «Og Dans sønners område gikk ut fra (kom bort fra; gikk tapt for) dem.»
El.: «fedrehusene».