Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 18:1–28

18  Så ble hele forsamlingen av Israels sønner kalt sammen i Sjịlo,+ og de gikk i gang med å sette opp møteteltet der,+ da landet nå var undertvunget foran dem.+  Men det var fremdeles noen igjen blant Israels sønner som ikke hadde fått sin arv utdelt, nemlig sju stammer.  Josva sa derfor til Israels sønner: «Hvor lenge skal dere forsømme å gå inn og ta i eie det landet+ som Jehova, DERES forfedres Gud, har gitt dere?+  Ta dere tre mann fra hver stamme og la meg sende dem ut, så de kan bryte opp og gå omkring i landet og kartlegge det i samsvar med sin arv, og la dem så komme til meg.+  Og de skal fordele det mellom seg i sju deler.+ Juda kommer til å bli stående i sitt område mot sør,+ og Josefs hus kommer til å bli stående i sitt område mot nord.+  Dere på DERES side skal kartlegge landet i sju deler, og dere skal bringe dem hit til meg, og jeg skal kaste lodd+ for dere her framfor Jehova vår Gud.  Levittene har jo ingen andel blant dere,+ ettersom Jehovas prestedømme er deres arv;+ og på østsiden av Jordan har Gad og Ruben+ og halve Manạsse stamme+ tatt sin arv, som Jehovas tjener Moses har gitt dem.»+  Så brøt mennene opp for å dra av sted, og Josva begynte å befale+ dem som skulle dra ut for å kartlegge landet, idet han sa: «Dra av sted og gå omkring i landet og kartlegg det og kom tilbake til meg, og jeg skal trekke lodd+ for dere her framfor Jehova i Sjịlo.»+  Dermed drog mennene av sted og gikk gjennom landet og kartla+ det etter byer i sju deler, i en bok. Deretter kom de til Josva i leiren i Sjịlo, 10  og Josva begynte å trekke lodd for dem i Sjịlo framfor Jehova.+ Slik fordelte Josva der landet mellom Israels sønner, etter deres andeler.+ 11  Og loddet+ kom opp for Bẹnjamins+ sønners stamme etter deres slekter, og deres lodds område bredte seg ut mellom Judas sønner+ og Josefs sønner.+ 12  Og deres grense i det nordlige hjørnet kom til å strekke seg fra Jordan, og grensen gikk opp til Jẹriko-skråningen+ i nord og gikk opp til fjellet mot vest, og dens endepunkt var ved Bet-Ạven-ødemarken.+ 13  Og grensen fortsatte derfra over til Lus,+ til sørskråningen ved Lus, det vil si Betel;+ og grensen gikk ned til Ạtarot-Ạddar+ på det fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Họron.+ 14  Og grensen ble trukket opp og gikk rundt på vestsiden mot sør fra det fjellet som vender mot Bet-Họron i sør; og dens endepunkt var ved Kịrjat-Bạ’al, det vil si, Kịrjat-Jẹarim,+ en by som tilhører Judas sønner. Dette er vestsiden. 15  Og sørsiden strakte seg fra Kịrjat-Jẹarims ytterste ende, og grensen gikk ut mot vest og gikk ut til Neftọah-vannkilden.+ 16  Og grensen gikk ned til den ytterste enden av det fjellet som vender mot Hịnnoms sønns dal,+ som ligger på Rẹfa’im-lavsletten+ mot nord, og den gikk ned til Hịnnoms dal,* til jebusittenes+ skråning mot sør, og gikk ned til En-Rọgel.+ 17  Og den ble trukket opp mot nord og gikk ut til En-Sjẹmesj og gikk ut til Gẹlilot, som ligger foran Adụmmim-stigningen;+ og den gikk ned til Bọhans, Rubens sønns, stein.+ 18  Og den fortsatte over til nordskråningen foran Ạraba og gikk ned til Ạraba. 19  Og grensen fortsatte over til Bet-Họglas+ nordskråning, og dens (grensens) endepunkt var ved Salthavets+ nordlige bukt, ved Jordans sørlige ende. Dette var sørgrensen. 20  Og Jordan var dets grense på østsiden. Dette var Bẹnjamins sønners arv etter deres slekter, etter dens grenser rundt omkring. 21  Og de byene som tilhørte Bẹnjamins sønners stamme etter deres slekter, var Jẹriko+ og Bet-Họgla og Ẹmek-Kẹsis, 22  og Bet-Ạraba+ og Semarạjim og Betel,+ 23  og Ạvvim og Pạra og Ọfra,+ 24  og Kẹfar-Ammọni og Ọfni og Gẹba;+ tolv byer med omkringliggende bosetninger. 25  Gịbeon+ og Rạma og Be’ẹrot, 26  og Mịspe+ og Kefịra+ og Mọsah, 27  og Rẹkem og Jịrpe’el og Tarạla, 28  og Zẹla,+ Ha-Ẹlef og Jebụsi,* det vil si Jerusalem,+ Gịbea+ og Kịrjat; fjorten byer med omkringliggende bosetninger. Dette var Bẹnjamins sønners arv etter deres slekter.+

Fotnoter

«Hinnoms dal». Hebr.: ge Hinnọm; gr.: Gaienna; lat.: Gehẹnnom id est vạllis Ẹnnom, «[til] Gehennom, det vil si Ennoms dal». Herfra kommer ordet «Gehenna». Se tillegget, 4C.
Bokst.: «jebusitten», M; LXXSyVg: «Jebus».