Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 11:1–23

11  Og det skjedde, så snart Jạbin, kongen i Hạsor, hørte om det, at han sendte bud til Jọbab, kongen i Mạdon,+ og til kongen i Sjịmron og kongen i Ạksjaf+  og til kongene som var mot nord i fjellområdet og på ørkenslettene sør for Kịnneret+ og i Sjefẹla+ og på Dors fjellrygger+ mot vest,  kanaaneerne+ mot øst og vest og amorittene+ og hetittene+ og perisittene+ og jebusittene+ i fjellområdet og hevittene+ ved foten av Hẹrmon+ i Mịspa-landet.+  De drog så ut, de og alle deres leirer med dem, et tallrikt folk, så tallrikt som sandkornene på havets strand,+ og en stor mengde hester+ og stridsvogner.  Og alle disse kongene møttes som avtalt og kom og slo leir sammen ved Mẹroms vann for å kjempe mot Israel.+  Da sa Jehova til Josva: «Vær ikke redd for dem,+ for i morgen ved denne tiden overgir jeg dem alle slagne til Israel. Hestene deres skal du skjære hasene over på,+ og vognene deres skal du brenne opp med ild.»+  Så kom Josva og alt krigsfolket med ham overraskende mot dem langs Mẹroms vann og gikk til angrep på dem.  Da gav Jehova dem i Israels hånd,+ og de tok til å slå dem og forfølge dem helt til det folkerike Sịdon+ og Mịsrefot-Mạjim+ og Mịspe-dalsletten+ mot øst; og de fortsatte å slå dem inntil de ikke hadde latt det bli noen overlevende tilbake av dem.+  Deretter gjorde Josva med dem slik som Jehova hadde sagt til ham: Hestene deres skar han hasene over på,+ og vognene deres brente han opp med ild.+ 10  Og på den tiden+ snudde Josva om og inntok Hạsor;+ og kongen der slo han i hjel med sverdet,+ for Hạsor var før dette hovedbyen for alle disse rikene. 11  Og de* slo så hver sjel som var i den, med sverdets egg og viet dem til tilintetgjørelse.*+ Ikke noe som helst som pustet, ble tilbake,+ og han brente Hạsor med ild. 12  Og alle disse kongenes byer med alle deres konger inntok Josva, og han slo dem så med sverdets egg.+ Han viet dem til tilintetgjørelse,+ slik som Jehovas tjener Moses hadde befalt.+ 13  Men ingen av alle de byene som lå hver på sin haug, brente Israel, unntatt Hạsor alene, som Josva jo brente. 14  Og alt byttet fra disse byene og husdyrene tok Israels sønner som plyndringsgods til seg selv.+ Men alle menneskene slo de med sverdets egg inntil de hadde tilintetgjort dem.+ De lot ikke noen som pustet, bli tilbake.+ 15  Slik som Jehova hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva,+ og slik gjorde Josva. Han tok ikke bort et ord av alt det Jehova hadde befalt Moses.+ 16  Og Josva gikk i gang med å ta hele dette landet: fjellområdet og hele Nẹgev+ og hele Gọsen-landet+ og Sjefẹla+ og Ạraba+ og Israels fjellområde og dets Sjefẹla,+ 17  fra Hạlak-fjellet,+ som går opp mot Sẹ’ir,+ og helt til Bạ’al-Gad+ på Libanon-dalsletten ved foten av Hẹrmon-fjellet,+ og han tok alle kongene der til fange og hogg dem så ned og drepte dem.+ 18  I mange dager førte Josva krig mot alle disse kongene. 19  Det viste seg at det ikke var noen by som sluttet fred med Israels sønner, unntatt hevittene+ som bodde i Gịbeon.+ Alle de andre tok de i krig.+ 20  For det viste seg å være Jehovas vis å la deres hjerter bli gjenstridige,+ slik at de erklærte Israel krig, for at han kunne vie dem til tilintetgjørelse, så de ikke skulle finne velvilje,+ men for at han kunne utslette dem, slik som Jehova hadde befalt Moses.+ 21  Videre drog Josva nettopp på den tiden ut og utryddet anakittene+ fra fjellområdet, fra Hẹbron, fra Dẹbir, fra Ạnab+ og fra hele Judas fjellområde og fra hele Israels fjellområde.+ Sammen med byene deres viet Josva dem til tilintetgjørelse.+ 22  Det ble ikke noen anakitter igjen i Israels sønners land. Bare i Gạza,+ i Gat+ og i Ạsjdod+ ble de tilbake.+ 23  Slik tok Josva hele landet, akkurat som Jehova hadde lovt Moses,+ og Josva gav det så som en arv til Israel ut fra deres andeler, etter deres stammer.+ Og landet hadde ingen uro som følge av krig.+

Fotnoter

«de», MLXXB; LXXASyVg: «han».
«og viet dem til tilintetgjørelse». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).