Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Josva 1:1–18

1  Og det skjedde etter at Jehovas tjener* Moses var død, at Jehova sa til Josva,*+ Nuns sønn, Moses’ tjener:*+  «Min tjener Moses er død;+ og nå, bryt opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels sønner.+  Hvert sted som DERES fotsåle trår på, skal jeg visselig gi dere, slik som jeg lovte Moses.+  Fra ødemarken og* dette Libanon til den store elven, elven Eufrat, det vil si hele hetittenes land,+ og til Storhavet mot solnedgangen skal DERES område være.+  Ingen skal holde stand mot deg i alle ditt livs dager.+ Liksom jeg viste meg å være med Moses, skal jeg vise meg å være med deg.+ Jeg skal ikke svikte deg eller forlate deg.+  Vær modig og sterk,+ for du er den som skal la dette folket ta i arv+ det landet som jeg sverget overfor deres forfedre at jeg skulle gi dem.+  Vær bare modig og meget sterk, så du er nøye med å følge hele den loven som min tjener Moses gav deg befaling om.+ Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre,+ for at du kan handle med visdom overalt hvor du går.+  Denne lovboken skal ikke vike fra din munn,+ og du skal dag og natt lese i den med dempet stemme,* for at du kan være nøye med å følge alt som står skrevet i den;+ for da vil du gjøre din vei framgangsrik, og da vil du handle med visdom.+  Har jeg ikke befalt deg?+ Vær modig og sterk. Bli ikke oppskaket og vær ikke skrekkslagen,+ for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.»+ 10  Og Josva befalte så folkets oppsynsmenn og sa: 11  «Gå midt gjennom leiren og befal folket og si: ’Gjør i stand proviant til dere, for om tre dager går dere over denne Jordan for å dra inn og ta i eie det landet som Jehova DERES Gud gir dere for at dere skal ta det i eie.’»+ 12  Og til rubenittene og gadittene og halve Manạsse stamme sa Josva: 13  «Husk* det ord som Jehovas tjener Moses gav dere befaling om+ da han sa: ’Jehova DERES Gud gir dere nå ro, og han har gitt dere dette landet. 14  DERES hustruer, DERES små barn og DERES buskap skal bli i det landet som Moses har gitt dere på denne siden av Jordan;+ men dere menn skal gå over i stridsformasjon+ foran DERES brødre, alle de tapre veldige menn,+ og dere skal hjelpe dem. 15  Først når Jehova gir DERES brødre ro liksom dere, og de også har tatt i eie det landet som Jehova DERES Gud gir dem,+ da skal dere vende tilbake til DERES eiendomsland og ta det i eie,+ det som Jehovas tjener Moses har gitt dere på den siden av Jordan som vender mot soloppgangen.’»+ 16  Da svarte de Josva og sa: «Alt det du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.+ 17  Som vi hørte på Moses i alle ting, slik skal vi høre på deg. Måtte bare Jehova din Gud vise seg å være med deg,+ liksom han viste seg å være med Moses.+ 18  Enhver mann som setter seg opp mot din befaling+ og ikke lytter til dine ord i alt det du befaler ham, skal lide døden.+ Vær bare modig og sterk.»+

Fotnoter

El.: «slave». Hebr.: ‛ẹvedh.
«Josva». Hebr.: Jehosjụa‛, «Jehosjua», som betyr «Jehova er frelse»; gr.: Ἰησοῖ (Iesoi, «Jesus»); Sy: «Jesjua»; Vgc: «Josue». Se fotnoter til 1Mo 49:18, «på frelse fra deg», og He 4:8, «Josva».
El.: «medhjelper». Hebr.: mesjarẹth; lat.: minịstrum.
Muligens: «opp til».
«lese i den med dempet stemme». El.: «meditere over den».
«Husk». Den hebr. verbformen er ikke imperativ, men infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).