Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Jona 2:1–10

2  Da bad Jona til Jehova sin Gud* fra fiskens indre+  og sa: «Ut av min trengsel ropte jeg til Jehova,+ og han begynte å svare meg.+ Fra Sjẹols* buk ropte jeg om hjelp.+ Du hørte min røst.+   Da du kastet meg i dypene, i det åpne havs hjerte,+ da omgav en elv* meg. Alle dine brottsjøer og dine bølger — over meg veltet de fram.+   Og jeg sa: ’Jeg er blitt drevet bort fra stedet foran dine øyne!+ Hvordan skal jeg* igjen få betrakte ditt hellige tempel?’+   Vannmasser omgav meg helt til sjelen;+ selve vanndypet* fortsatte å omslutte meg. Sjøgress var viklet rundt mitt hode.   Til fjellenes grunnvoller fór jeg ned. Jordens bommer var over meg til uavgrenset tid. Men opp av gravens dyp begynte du å føre mitt liv, Jehova, min Gud.+   Da min sjel* ble kraftløs i meg,+ var Jehova den jeg kom i hu.+ Da kom min bønn inn til deg, inn i ditt hellige tempel.+   De som holder seg til usannhets avguder, de forlater sin egen kjærlige godhet.+   Men jeg for min del vil med takksigelses røst ofre til deg.+ Det jeg har avlagt løfte om, vil jeg innfri.+ Frelsen tilhører Jehova.»+ 10  Til slutt gav Jehova fisken en befaling,* så den spydde Jona ut på det tørre land.+

Fotnoter

«sin Gud». Hebr.: ’Elohạw.
«Sjeols». Hebr.: sje’ọl; gr.: haidou; lat.: infẹrni. Se tillegget, 4B.
«en elv». El.: «strømmer».
«Hvordan skal jeg . . . ?», Th; M: «Ganske visst skal jeg . . .»
El.: «selve de brusende vann». Hebr.: tehọm; LXXVg: «en avgrunn».
«min sjel». Hebr.: nafsjị; gr.: ten psykhẹn mou; lat.: ạnima mẹa. Se tillegget, 4A.
Bokst.: «talte Jehova til fisken».