Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Johannes 7:53til8:59

Håndskriftene אBSys utelater stykket fra vers 53 til kapittel 8, vers 11, som (med noen varianter i de forskjellige greske tekster og gamle oversettelser) lyder slik: 53   gikk de hver til sitt hjem. 8  Men Jesus gikk til Oljeberget.  Ved daggry innfant han seg imidlertid igjen i templet, og alt folket begynte å komme til ham, og han satte seg ned og begynte å undervise dem.   kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og etter at de hadde stilt henne i deres midte,  sa de til ham: «Lærer, denne kvinnen er blitt grepet fersk gjerning, i ferd med å begå ekteskapsbrudd.  I Loven har Moses foreskrevet at vi skal steine den slags kvinner. Hva sier du?»  Dette sa de naturligvis for å sette ham prøve, for å ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og begynte å skrive med fingeren jorden.  Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: «La den av dere som er syndfri, være den første til å kaste en stein henne.»  Og han bøyde seg ned igjen og fortsatte å skrive jorden.  Men de som hadde hørt dette, begynte å ut, én etter én, de eldste først, og han ble latt alene tilbake med kvinnen som hadde vært i deres midte. 10  Jesus rettet seg opp og sa til henne: «Kvinne, hvor er de? Var det ingen som fordømte deg?» 11  Hun sa: «Ingen, herre.» Jesus sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg. bort; praktiser ikke synd mer fra av.» 12  Jesus talte derfor igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys.+ Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket,+ men skal eie livets lys.» 13  Fariseerne sa da til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.» 14  Som svar sa Jesus til dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd*+ sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen.+ Men dere vet ikke hvor jeg er kommet fra, og hvor jeg går hen. 15  Dere dømmer etter kjødet;+ jeg dømmer slett ikke noen.+ 16  Og hvis jeg likevel dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men Faderen,* som har sendt meg, er med meg.+ 17  I DERES egen Lov står det også skrevet: ’To menneskers vitnesbyrd er sant.’+ 18  Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen, som har sendt meg, vitner om meg.»+ 19  De sa derfor videre til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far.+ Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.»+ 20  Disse uttalelsene kom han med på stedet for bidrag+ mens han underviste i templet. Men ingen grep ham,+ for hans time+ var ennå ikke kommet. 21  Så sa han igjen til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg,+ og likevel skal dere dø i DERES synd.+ Dit hvor jeg går, kan dere ikke komme.» 22  Jødene begynte derfor å si: «Han vil vel ikke drepe seg? For han sier: ’Dit hvor jeg går, kan dere ikke komme.’»+ 23  Og han fortsatte ved å si til dem: «Dere er fra regionene* her nede; jeg er fra regionene der oppe.+ Dere er fra denne verden;+ jeg er ikke fra denne verden.+ 24  Derfor sa jeg til dere: Dere skal dø i DERES synder.+ For hvis dere ikke tror at jeg er han,* skal dere dø i DERES synder.»+ 25  De begynte derfor å si til ham: «Hvem er du?» Jesus sa til dem: «Hvorfor taler jeg i det hele tatt til dere?* 26  Jeg har mye å si om dere og å felle dom over. Faktum er at han som har sendt meg, er sannferdig, og nettopp de ting jeg har hørt av ham, taler jeg i verden.»+ 27  De forstod ikke at han talte til dem om Faderen. 28  Jesus sa derfor: «Når dere en gang har løftet Menneskesønnen+ opp,+ da skal dere vite at jeg er han,*+ og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ;*+ men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.+ 29  Og han som har sendt meg, er med meg; han har ikke overlatt meg til meg selv, for jeg gjør alltid de ting som behager ham.»+ 30  Mens han sa disse ting, kom mange til tro på ham.+ 31  Og så fortsatte Jesus ved å si til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord,+ er dere virkelig mine disipler, 32  og dere skal kjenne sannheten,+ og sannheten skal frigjøre dere.»+ 33  De svarte ham: «Vi er Abrahams avkom,*+ og aldri har vi vært slaver for noen.+ Hvordan har det seg at du sier: ’Dere skal bli fri’?» 34  Jesus svarte dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er en slave av synden.+ 35  Men slaven blir ikke i husstanden for evig; sønnen blir der for evig.+ 36  Hvis derfor Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig fri.+ 37  Jeg vet at dere er Abrahams avkom; men dere søker å drepe meg,+ fordi mitt ord ikke har framgang blant dere.+ 38  De ting jeg har sett hos min Far,+ taler jeg;+ og dere gjør altså de ting dere har hørt av DERES far.» 39  Som svar sa de til ham: «Vår far er Abraham.»+ Jesus sa til dem: «Hvis dere er Abrahams barn,+ så gjør Abrahams gjerninger. 40  Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har fortalt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud.+ Det gjorde ikke Abraham.+ 41  Dere gjør DERES fars gjerninger.» De sa til ham: «Vi er ikke født som følge av utukt; vi har én Far,+ Gud.» 42  Jesus sa til dem: «Hvis Gud var DERES Far, ville dere elske meg,+ for fra Gud er jeg utgått og er nå her.+ Nei, jeg er slett ikke kommet på eget initiativ, men Han har utsendt meg.+ 43  Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.+ 44  Dere er av DERES far Djevelen,+ og dere vil gjøre etter DERES fars+ ønsker. Han var en manndraper da han begynte,+ og han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens* far.+ 45  Fordi jeg, derimot, sier sannheten, tror dere meg ikke.+ 46  Hvem av dere beviser at jeg er skyldig i synd?+ Hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg da ikke? 47  Den som er av Gud, hører på Guds uttalelser.+ Det er derfor dere ikke hører, fordi dere ikke er av Gud.»+ 48  Som svar sa jødene til ham: «Sier vi ikke med rette: Du er en samaritan+ og har en demon?»*+ 49  Jesus svarte: «Jeg har ikke en demon,* men jeg ærer min Far,+ og dere vanærer meg. 50  Men jeg søker ikke ære for meg selv;+ det er Én som søker og dømmer.+ 51  I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne se døden.»+ 52  Jødene sa til ham: «Nå vet vi at du har en demon.*+ Abraham døde,+ profetene også;+ men du sier: ’Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri noensinne smake døden.’+ 53  Du er vel ikke større+ enn vår far Abraham, som døde? Også profetene døde.+ Hvem hevder du at du er?» 54  Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg,+ han som dere sier er DERES Gud; 55  og likevel har dere ikke kjent ham.+ Men jeg kjenner ham.+ Og hvis jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være lik dere — en løgner. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.+ 56  Abraham, DERES far, frydet seg storlig over utsiktene til å se min dag,+ og han så den og frydet seg.»+ 57  Jødene sa da til ham: «Du er ennå ikke femti år gammel, og likevel har du sett Abraham?»* 58  Jesus sa til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Før Abraham ble til, har jeg vært.»*+ 59  De tok da opp steiner for å kaste på ham;+ men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.

Fotnoter

«vitnesbyrd». Gr.: martyrịa; lat.: testimọnium.
«Faderen», P66,75אcBVg; א*DSyc,s: «han».
El.: «dem; tingene».
El.: «at jeg er den jeg er».
El.: «Nettopp det jeg har sagt til dere.»
El.: «at jeg er den jeg er».
El.: «av meg selv».
El.: «ætt».
«løgnens», J17,22. Bokst.: «dens».
El.: «og er demonbesatt».
El.: «Jeg er ikke demonbesatt».
El.: «at du er demonbesatt».
«har du sett Abraham?», P66אcABCDVg; P75א*Sys: «har Abraham sett deg?»
El.: «Siden før Abraham ble til, har jeg vært til.» Jesu førmenneskelige tilværelse blir drøftet i tillegget, 6F.