Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Johannes 6:1–71

6  Etter dette drog Jesus over til den andre siden av Galilẹa- eller Tibẹrias-sjøen.+  Men en stor folkemengde fortsatte å følge ham, fordi de så de tegn han gjorde på dem som var syke.+  Jesus gikk da opp på et fjell,+ og der ble han sittende sammen med sine disipler.  Og påsken,+ jødenes høytid, var nær.  Da Jesus nå løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å spise?»+  Men dette sa han for å prøve ham, for selv visste han hva han skulle gjøre.  Filip svarte ham: «Brød for to hundre denạrer* er ikke nok til dem så hver enkelt kan få litt.»+  En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:  «Her er en liten gutt som har fem byggbrød+ og to små fisker. Men hva er disse til så mange?»+ 10  Jesus sa: «LA folket legge seg ned som ved et måltid.»+ Nå var det mye gress på stedet. Mennene la seg så ned, omkring fem tusen i tallet.+ 11  Så tok Jesus brødene, og etter at han hadde takket, delte han dem ut til dem som hadde lagt seg ned, og likedan så mye av de små fiskene som de ville ha.+ 12  Men da de var blitt mette,+ sa han til sine disipler: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, så ikke noe går til spille.» 13  De sanket dem derfor sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrødene, det som var blitt igjen etter dem som hadde spist.+ 14  Da nå folket så de tegn han gjorde, begynte de å si: «Dette er i sannhet profeten+ som skulle komme til verden.» 15  Jesus, som visste at de ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge, trakk seg derfor igjen tilbake+ til fjellet, helt alene. 16  Da kvelden falt på, gikk hans disipler ned til sjøen,+ 17  og etter at de var gått om bord i en båt, satte de over sjøen, mot Kapẹrnaum. Det var nå allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem. 18  Og sjøen begynte å bli opprørt, for det blåste en kraftig vind.+ 19  Men da de hadde rodd en fem—seks kilometer,* så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.+ 20  Men han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke!»+ 21  Da var de villige til å ta ham opp i båten, og straks var båten ved det landet som de forsøkte å gå til.*+ 22  Neste dag så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen båt der, bortsett fra en liten, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at bare hans disipler hadde dratt av sted; 23  men noen båter fra Tibẹrias kom og la til like ved det stedet hvor de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket. 24  Da folkemengden så at verken Jesus eller hans disipler var der, gikk de derfor om bord i de små båtene sine og kom til Kapẹrnaum for å lete+ etter Jesus. 25  Da de så fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: «Rabbi,+ når kom du hit?» 26  Jesus svarte dem og sa: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.+ 27  Arbeid, ikke for den mat som forgår,+ men for den mat som forblir til evig liv,+ den som Menneskesønnen skal gi dere; for på ham har Faderen, ja Gud, satt sitt godkjennelsessegl.»+ 28  De sa derfor til ham: «Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?» 29  Som svar sa Jesus til dem: «Dette er Guds gjerning, at dere viser tro+ på ham som Han har utsendt.»+ 30  De sa derfor til ham: «Hva gjør du da som et tegn,+ for at vi skal se det og tro deg? Hvilken gjerning gjør du? 31  Våre forfedre spiste mannaen+ i ødemarken, slik som det står skrevet: ’Han gav dem brød fra himmelen å spise.’»+ 32  Jesus sa da til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Far, han gir dere det sanne brød fra himmelen.+ 33  For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.» 34  De sa derfor til ham: «Herre, gi oss alltid dette brød.»+ 35  Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal slett ikke bli sulten, og den som viser tro på meg, skal aldri noensinne bli tørst.+ 36  Men jeg har sagt til dere: Dere har til og med sett meg,* og likevel tror dere ikke.+ 37  Alt det Faderen gir meg, skal komme til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke drive bort;+ 38  for jeg er kommet ned fra himmelen,+ ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.+ 39  Dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men at jeg skal oppreise+ det på den siste dag. 40  For dette er min Fars vilje, at enhver som ser Sønnen og viser tro på ham, skal ha evig liv,+ og jeg vil oppreise ham på den siste dag.»+ 41  Derfor begynte jødene å murre mot ham, fordi han sa: «Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen»;+ 42  og de begynte å si:+ «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn,+ hvis far og mor vi kjenner? Hvordan har det seg at han nå sier: ’Jeg er kommet ned fra himmelen’?» 43  Som svar sa Jesus til dem: «Slutt med å murre dere imellom. 44  Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham;+ og jeg vil oppreise ham på den siste dag.+ 45  Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’*+ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg.+ 46  Ikke så at noen har sett Faderen,+ bortsett fra ham som er fra Gud; han har sett Faderen.+ 47  I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som tror, har evig liv.+ 48  Jeg er livets brød.+ 49  DERES forfedre spiste mannaen+ i ødemarken og døde likevel. 50  Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, slik at enhver kan spise av det og ikke dø. 51  Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen; hvis noen spiser av dette brød, skal han leve evig; og det brød som jeg skal gi, ja, det er mitt kjød+ for verdens liv.»+ 52  Jødene begynte derfor å strides med hverandre og sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?» 53  Jesus sa da til dem: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød+ og drikker hans blod,+ har dere ikke liv+ i dere selv. 54  Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise+ ham på den siste dag; 55  for mitt kjød er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56  Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i forening med meg* og jeg i forening med ham.+ 57  Liksom den levende+ Far har utsendt meg og jeg lever på grunn av Faderen, slik skal også den som spiser meg, ja han, leve på grunn av meg.+ 58  Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da DERES forfedre spiste og likevel døde. Den som spiser dette brød, skal leve evig.»+ 59  Disse ting sa han mens han underviste i en offentlig forsamling i Kapẹrnaum. 60  Mange av hans disipler sa derfor, da de hørte dette: «Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?»+ 61  Men Jesus, som visste med seg selv at hans disipler murret over dette, sa til dem: «Får dette dere til å snuble?*+ 62  Hva da om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?+ 63  Det er ånden som er livgivende;+ kjødet er ikke til noen som helst nytte. De ord som jeg har talt til dere, er* ånd+ og er liv.+ 64  Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem den var som skulle forråde ham.+ 65  Og han fortsatte ved å si: «Det er derfor jeg har sagt til dere: Ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.»+ 66  På grunn av dette gikk mange av hans disipler av sted til de ting som lå bak dem,+ og ville ikke lenger gå sammen med ham.+ 67  Jesus sa derfor til de tolv: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» 68  Simon Peter+ svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til?+ Du har det evige livs ord;+ 69  og vi har trodd* og fått vite at du er Guds Hellige.»+ 70  Jesus svarte dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv?+ Likevel er en av dere en baktaler.»*+ 71  Han talte i virkeligheten om Judas, Simon Iskạriots sønn; for han skulle forråde+ ham, enda han var en av de tolv.

Fotnoter

En denar var en romersk sølvmynt som veide 3,85 g.
Bokst.: «omkring tjuefem eller tretti stadier». En stadie var 1/8 romersk mil, dvs. ca. 185 m.
El.: «ved den bredden som de forsøkte å komme inn til».
«meg», P66,75BD; mangler i אASyc,s.
Se tillegget, 1D.
«i forening med meg». El.: «i meg». Gr.: en emoi.
El.: «ta anstøt».
El.: «betyr». Se fotn. til Mt 12:7.
El.: «har kommet til tro på».
El.: «er . . . en djevel». Gr.: diạbolọs estin.