Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Johannes 4:1–54

4  Da nå Herren ble klar over at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde flere disipler og døpte+ flere enn Johannes —  skjønt det i virkeligheten ikke var Jesus selv som døpte, men hans disipler —  forlot han Judẹa og drog igjen av sted til Galilẹa.  Men han måtte dra gjennom Samạria.+  Han kom derfor til en by i Samạria som heter Sỵkar,* i nærheten av det jordstykket som Jakob gav sin sønn Josef.+  Der var også Jakobs kilde.+ Jesus, som var sliten etter reisen, satt nå ved kilden, trett som han var. Det var omkring den sjette time.*  En kvinne fra Samạria kom for å dra opp vann. Jesus sa til henne: «Gi meg noe å drikke.»  (Hans disipler hadde nemlig gått av sted til byen for å kjøpe matvarer.)  Den samaritanske kvinnen sa da til ham: «Hvordan har det seg at du, til tross for at du er jøde, ber meg, som er en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» (Jøder har nemlig ikke noe samkvem med samaritaner.)*+ 10  Som svar sa Jesus til henne: «Hvis du hadde kjent Guds frie gave+ og visst hvem+ det er som sier til deg: ’Gi meg noe å drikke’, ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.»+ 11  Hun sa til ham: «Herre, du har ikke engang et spann til å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da dette levende vann fra? 12  Du er vel ikke større+ enn vår forfader Jakob, som gav oss brønnen, og som selv drakk av den sammen med sønnene sine og kveget sitt?» 13  Som svar sa Jesus til henne: «Enhver som drikker av dette vannet, vil bli tørst igjen. 14  Hver den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri noensinne bli tørst,+ men det vann som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann+ som veller fram for å gi evig liv.»+ 15  Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vann, så jeg verken skal tørste eller må fortsette å komme hit ut for å dra opp vann.» 16  Han sa til henne: «Gå av sted, rop på din mann og kom hit.» 17  Som svar sa kvinnen: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du sa med rette: ’Jeg har ingen mann.’ 18  For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.» 19  Kvinnen sa til ham: «Herre, jeg skjønner at du er en profet.+ 20  Våre forfedre tilbad på dette fjellet;+ men dere sier at i Jerusalem er det stedet hvor en bør tilbe.»+ 21  Jesus sa til henne: «Tro meg, kvinne: Den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem+ dere skal tilbe+ Faderen. 22  Dere tilber det dere ikke kjenner;+ vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.+ 23  Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med* ånd+ og sannhet,+ ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere.+ 24  Gud er en Ånd,*+ og de som tilber ham, må tilbe med* ånd og sannhet.»+ 25  Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias+ kommer, han som kalles Kristus.+ Når han kommer, skal han åpent forkynne oss alt.» 26  Jesus sa til henne: «Jeg som taler med deg, er han.»*+ 27  I det samme kom nå hans disipler, og de begynte å undre seg over at han talte med en kvinne. Naturligvis sa ingen: «Hva søker du?», eller: «Hvorfor snakker du med henne?» 28  Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk av sted til byen og sa til folk: 29  «Kom her og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort. Det skulle vel ikke være KRISTUS+ 30  De gikk ut av byen og begynte å komme til ham. 31  I mellomtiden bad disiplene ham inntrengende og sa: «Rabbi,+ spis!» 32  Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.» 33  Disiplene begynte derfor å si til hverandre: «Det er vel ikke noen som har brakt ham noe å spise?» 34  Jesus sa til dem: «Min mat+ er å gjøre hans vilje+ som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.+ 35  Sier dere ikke at det ennå er fire måneder til høsten kommer? Se, jeg sier dere: Løft DERES øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning.+ Allerede nå 36  får den som høster, lønn og samler frukt til evig liv,+ så den som sår,+ og den som høster, kan glede seg sammen.+ 37  I denne henseende er virkelig dette ord sant: Én er den som sår, og en annen den som høster. 38  Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe strev med. Andre har strevd,+ og dere har gått inn til nytten av deres strev.» 39  Mange av samaritanene i den byen kom nå til tro+ på ham på grunn av kvinnens ord, da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.»+ 40  Da samaritanene kom til ham, begynte de derfor å be ham om å bli hos dem; og han ble der to dager.+ 41  Som følge av det var det mange flere som trodde, på grunn av det han sa,+ 42  og de begynte å si til kvinnen: «Vi tror ikke lenger på grunn av det du sa; for vi har selv hørt,+ og vi vet at denne mannen i sannhet er verdens frelser.»+ 43  Etter de to dagene drog han derfra til Galilẹa.+ 44  Men Jesus selv vitnet at en profet ikke nyter noen ære i sitt hjemland.+ 45  Da han så kom til Galilẹa, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem under høytiden,+ for de hadde også dratt til høytiden.+ 46  Han kom så igjen til Kạna+ i Galilẹa, hvor han hadde forvandlet vann til vin.+ Nå var det en mann i kongens tjeneste som hadde en syk sønn i Kapẹrnaum.+ 47  Da denne mannen hørte at Jesus var kommet fra Judẹa til Galilẹa, drog han av sted til ham og begynte å be ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær. 48  Men Jesus sa til ham: «Hvis dere ikke ser tegn+ og undere,+ vil dere slett ikke tro.» 49  Mannen som var i kongens tjeneste, sa til ham: «Herre, kom ned før det lille barnet mitt dør.» 50  Jesus sa til ham: «Gå av sted;+ din sønn lever.»+ Mannen trodde det ord som Jesus talte til ham, og gikk av sted. 51  Men allerede mens han var på vei ned, kom hans slaver ham i møte for å si at gutten hans levde.+ 52  Han begynte så å spørre dem om i hvilken time det var blitt bedre med ham. De sa da til ham: «I går, ved den sjuende time,* forlot feberen+ ham.» 53  Faren visste derfor at det var i den samme timen+ som da Jesus hadde sagt til ham: «Din sønn lever.» Og han og hele hans husstand trodde.+ 54  Dette var igjen et tegn, det andre,+ som Jesus gjorde da han kom fra Judẹa til Galilẹa.

Fotnoter

«Sykem», Sys. Se fotn. til Apg 7:16, «Sikem».
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 12.
«Jøder . . . samaritaner», ABCWVgSyp,s; mangler i א*DIthss.
El.: «i».
Bokst.: «En Ånd [er] Gud (Guden)». Gr.: pneuma ho theọs.
El.: «i».
El.: «Det er meg, jeg som taler med deg.»
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 13.