Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Johannes 19:1–42

19  Da tok derfor Pilatus Jesus og pisket ham.+  Og soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og kledde ham i en purpurfarget ytterkledning;+  og de begynte å komme bort til ham og si: «Vær hilset, du jødenes Konge!» Og de slo ham flere ganger i ansiktet med åpen hånd.+  Og Pilatus gikk ut igjen og sa til dem: «Se, jeg fører ham ut til dere for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»+  Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og den purpurfargede ytterkledningen. Og Pilatus sa til dem: «Se! Mennesket!»*  Men da overprestene og betjentene så ham, ropte de og sa: «Pælfest ham!* Pælfest ham!»+ Pilatus sa til dem: «Ta ham dere og pælfest ham, for jeg finner ingen skyld hos ham.»+  Jødene svarte ham: «Vi har en lov,+ og ifølge loven bør han dø, fordi han har gjort seg selv til Guds sønn.»+  Da nå Pilatus hørte denne uttalelsen, ble han enda reddere;  og han gikk inn i stattholderens palass igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus gav ham ikke noe svar.+ 10  Pilatus sa derfor til ham: «Taler du ikke til meg?+ Vet du ikke at jeg har myndighet til å gi deg fri og har myndighet til å pælfeste deg?» 11  Jesus svarte ham: «Du ville slett ikke ha noen myndighet* over meg hvis den ikke var blitt gitt deg ovenfra.*+ Derfor har han som har overgitt meg til deg, større synd.» 12  Av den grunn fortsatte Pilatus å søke å få gitt ham fri. Men jødene ropte og sa: «Hvis du gir denne mannen fri, er du ikke keiserens* venn. Enhver som gjør seg selv til konge, taler imot keiseren.»+ 13  Etter at Pilatus hadde hørt disse ordene, førte han derfor Jesus ut, og han satte seg på et dommersete på et sted som ble kalt Det steinlagte, men på hebraisk Gạbbata. 14  Nå var det påskens forberedelse;+ det var omkring den sjette time.* Og han sa til jødene: «Se! DERES konge!» 15  Men de ropte: «Få ham bort! Få ham bort! Pælfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg pælfeste DERES konge?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»+ 16  Da overgav han ham derfor til dem til å bli pælfestet.+ De overtok så Jesus. 17  Og han bar selv torturpælen*+ og gikk ut+ til det såkalte Hodeskallestedet,* som på hebraisk kalles Gọlgata;*+ 18  og der pælfestet de ham,+ og sammen med ham to andre menn — én på den ene siden og én på den andre og Jesus i midten.+ 19  Pilatus skrev også en tittel* og satte den på torturpælen. Det stod skrevet: «Jesus, nasareeren, jødenes Konge.»*+ 20  Mange av jødene leste så denne tittelen, for det stedet hvor Jesus ble pælfestet, lå nær byen;+ og den var skrevet på hebraisk, på latin og på gresk.* 21  Men jødenes overprester begynte å si til Pilatus: «Skriv ikke ’Jødenes Konge’, men at han sa: ’Jeg er jødenes Konge.’» 22  Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.» 23  Da nå soldatene hadde pælfestet Jesus, tok de ytterkledningene hans og laget fire deler, én del til hver soldat, og de tok underkledningen. Men underkledningen var uten søm, vevd i ett ovenfra og helt ned.+ 24  De sa derfor til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men la oss avgjøre hvem den skal tilhøre, ved å kaste lodd om den.» Dette var for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «De delte mine ytterkledninger mellom seg, og om min kledning kastet de lodd.»+ Og så gjorde soldatene virkelig disse ting. 25  Ved Jesu torturpæl stod imidlertid hans mor+ og hans mors søster og Maria,+ Klọpas’ hustru, og Maria Magdalẹna.+ 26  Da nå Jesus så sin mor og den disippelen han elsket,*+ stå der, sa han til sin mor: «Kvinne, se! Din sønn!» 27  Deretter sa han til disippelen: «Se! Din mor!» Og fra den stunden tok disippelen henne hjem til seg. 28  Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullbyrdet, sa han, for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Jeg er tørst.»+ 29  Det stod et kar der, fullt av sur vin. De satte derfor en svamp full av sur vin på en isopstengel og førte den til munnen hans.+ 30  Da nå Jesus hadde fått den sure vinen, sa han: «Det er fullbyrdet!»,+ og idet han bøyde hodet, oppgav han ånden.*+ 31  Ettersom det var Forberedelse,+ og for at legemene ikke skulle bli hengende+ på torturpælene på sabbaten (for denne sabbatsdagen var stor),+ anmodet så jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt og legemene fjernet.* 32  Soldatene kom derfor og brøt bena på den første og på den andre som var blitt pælfestet sammen med ham. 33  Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben. 34  En av soldatene stakk ham imidlertid i siden med et spyd,+ og straks kom det ut blod og vann. 35  Og han som har sett det, har vitnet, og hans vitnesbyrd er sant, og han vet at han forteller sanne ting, for at også dere skal tro.+ 36  Ja, disse ting skjedde for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Ikke ett ben skal bli knust på ham.»+ 37  Og et annet skriftsted igjen sier: «De skal se hen til ham som de har gjennomboret.»+ 38  Men Josef fra Arimatẹa, som var en disippel av Jesus, men i det skjulte av frykt for jødene,+ anmodet etter dette Pilatus om å få ta bort Jesu legeme; og Pilatus gav ham lov.+ Han kom derfor og tok bort hans legeme.+ 39  Nikodẹmus, han som første gang kom til ham om natten, kom også, og han hadde med seg en rull med* myrra og aloe, omkring hundre pund.*+ 40  De tok så Jesu legeme og bandt linbind om det sammen med krydderiene,+ slik skikken er hos jødene når de forbereder en begravelse. 41  Nå var det en hage på det stedet hvor han ble pælfestet, og i hagen en ny minnegrav,+ som ingen ennå var blitt lagt i. 42  Fordi det var jødenes forberedelse,+ la de så Jesus der, for minnegraven var like ved.

Fotnoter

«Se! Mennesket!» El.: «Her er dette mennesket!» Gr.: Idou ho ạnthropos; lat.: ẹcce họmo; J22(hebr.): Hinnẹh ha’ịsj, «Se! Mannen!»; J17(hebr.): Hinnẹh ha’adhạm, «Se! Mennesket av jord!»; J18(hebr.): Hinnẹh haggavẹr, «Se! Den sunne og sterke mannen!» Jf. fotn. til Sak 6:12, «mann».
Se tillegget, 5C.
«myndighet». Gr.: eksousịan; lat.: potestạtem; J17(hebr.): resjụth.
El.: «fra himmelen».
El.: «Cæsars». Gr.: tou Kaisaros.
Regnet fra soloppgang; altså ca. kl. 12.
Se tillegget, 5C.
Se fotn. til Mt 27:33, «Hodeskallested».
«Golgata». Gr.: Golgothạ; J17,18(hebr.): Golgoltạ’.
El.: «innskrift».
Se fotn. til 18:33.
Jf. fotnoter til Lu 23:38.
El.: «holdt mest av».
El.: «utåndet han; sluttet han å puste». Gr.: parẹdoken to pneuma.
«og legemene fjernet». Bokst.: «og at de måtte bli fjernet».
«rull med», א*B; P66אcAVgSyp: «blanding av».
«pund». Gr.: lịtras; anses vanligvis for å være likt det romerske pundet, som tilsvarer 327 g; lat.: lịbras.