Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Johannes 18:1–40

18  Etter at Jesus hadde sagt disse ting, gikk han ut sammen med sine disipler, over Kẹdrons vinterbekk,*+ til et sted hvor det var en hage, og han og hans disipler gikk inn i den.+  Nå visste også Judas, han som forrådte ham, om stedet, for Jesus hadde mange ganger kommet sammen med sine disipler der.+  Judas tok derfor med seg soldatavdelingen og noen av overprestenes og fariseernes betjenter og kom dit med fakler og lamper og våpen.+  Jesus, som visste om alt det som skulle komme over ham,+ gikk derfor fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?»  De svarte ham: «Jesus, nasareeren.»+ Han sa til dem: «Det er meg.» Nå stod også Judas, han som forrådte ham,+ sammen med dem.  Men da han sa til dem: «Det er meg», vek de tilbake+ og falt til jorden.  Han spurte dem derfor igjen: «Hvem leter dere etter?» De sa: «Jesus, nasareeren.»  Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at det er meg. Hvis det altså er meg dere leter etter, så la disse gå»,  for at det ord han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet en eneste.»+ 10  Simon Peter, som hadde et sverd, drog det da og slo til øversteprestens slave og hogg det høyre øret av ham.+ Slavens navn var Malkus. 11  Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren.+ Skulle jeg da ikke drikke+ det beger som Faderen har gitt meg?» 12  Soldatavdelingen og den militære befalingsmannen* og jødenes betjenter grep da Jesus og bandt ham, 13  og de førte ham først til Ạnnas; for han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.+ 14  Det var for øvrig Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var til gagn for dem at ett menneske døde for folket.+ 15  Simon Peter og en annen disippel fulgte nå etter Jesus.+ Denne disippelen var kjent av øverstepresten, og han gikk inn sammen med Jesus i øversteprestens gård, 16  men Peter ble stående utenfor ved døren.+ Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk derfor ut og snakket med dørvokteren og førte Peter inn. 17  Tjenestepiken, dørvokteren, sa da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han sa: «Det er jeg ikke.»+ 18  Slavene og betjentene hadde gjort opp en trekullild,+ for det var kaldt, og de stod nå og varmet seg. Peter stod også sammen med dem og varmet seg. 19  Og overpresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære. 20  Jesus svarte ham: «Jeg har talt offentlig til verden. Jeg har alltid undervist i en synagoge og i templet,+ hvor alle jødene kommer sammen; og jeg har ikke talt noe i det skjulte. 21  Hvorfor spør du meg ut? Spør dem som har hørt hva jeg har talt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.» 22  Etter at Jesus hadde sagt disse ting, gav en av betjentene som stod der, ham et slag+ i ansiktet med åpen hånd og sa: «Er det slik du svarer overpresten?» 23  Jesus svarte ham: «Hvis jeg har talt urett, så avlegg vitnesbyrd om det urette; men hvis jeg har talt rett, hvorfor slår du meg da?» 24  Ạnnas sendte ham da bundet av sted til Kaifas, øverstepresten.+ 25  Nå stod Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han benektet det og sa: «Det er jeg ikke.»+ 26  En av øversteprestens slaver, som var en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av,+ sa: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» 27  Men Peter benektet det igjen; og straks gol en hane.+ 28  Så førte de Jesus fra Kaifas til stattholderens palass.+ Det var nå tidlig på dagen. Men selv gikk de ikke inn i stattholderens palass, for at de ikke skulle bli besmittet,+ men kunne spise påskemåltidet. 29  Pilatus kom derfor ut til dem og sa: «Hvilken anklage framfører dere mot dette mennesket?»+ 30  Som svar sa de til ham: «Hvis denne mannen ikke var en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.» 31  Pilatus sa da til dem: «Ta ham dere og døm ham etter DERES lov.»+ Jødene sa til ham: «Vi har ikke lov til å drepe noen.»+ 32  Dette var for at Jesu ord skulle bli oppfylt, det han hadde sagt for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.+ 33  Pilatus gikk da inn i stattholderens palass igjen og kalte Jesus til seg og sa til ham: «Er du jødenes konge?»*+ 34  Jesus svarte: «Er det av deg selv du sier dette, eller har andre fortalt deg om meg?»+ 35  Pilatus svarte: «Jeg er vel ikke jøde? Din egen nasjon og overprestene har overgitt deg til meg.+ Hva har du gjort?» 36  Jesus svarte:+ «Mitt rike* er ikke en del av denne verden.+ Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet+ for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» 37  Pilatus sa derfor til ham: «Så er du da en konge?» Jesus svarte: «Du sier selv at jeg er en konge.+ Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne* om sannheten.+ Enhver som er på sannhetens side,+ hører min røst.»+ 38  Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?»* Og etter at han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos ham.+ 39  For øvrig har dere den skikk at jeg skal gi dere en mann fri i påsken.+ Vil dere da at jeg skal gi dere jødenes konge fri?» 40  Da ropte de igjen og sa: «Ikke ham, men Bạrabbas!» Men Bạrabbas var en røver.+

Fotnoter

«Kedrons vinterbekk». El.: «Kedron-dalen; Kedron-elvedalen».
«den militære befalingsmannen». El.: «kiliarken». Gr.: ho khilịarkhos, dvs. en befalingsmann med kommando over 1000 soldater.
«jødenes konge». Gr.: ho basileus ton Ioudaion; lat.: rex Iudaeọrum; J17,18,22(hebr.): mẹlekh hajjehudhịm.
El.: «kongerike; kongedømme». Gr.: basileia.
«jeg skulle vitne». Gr.: martyrẹso; lat.: testimọnium perhịbeam.
«Hva er sannhet?» Gr.: Tị estin alẹtheia; lat.: quid est vẹritas; J17,18(hebr.): Mah hi’ ha’emẹth.