Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Johannes 13:1–38

13  Nå hadde Jesus elsket sine egne som var i verden,+ og fordi han før påskehøytiden visste at hans time var kommet+ da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen,+ elsket han dem inntil enden.  Mens så aftensmåltidet var i gang,* da Djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskạriot, Simons sønn, i hjertet+ å forråde ham,+  og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender,+ og at han var utgått fra Gud og skulle gå til Gud,+  reiste han seg fra aftensmåltidet og la ytterkledningene sine til side. Og han tok et håndkle og bandt om seg.+  Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter+ og å tørke dem med det håndkleet som han var ombundet med.  Og han kom så til Simon Peter. Han sa til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»+  Som svar sa Jesus til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men etter disse ting skal du forstå.»+  Peter sa til ham: «Aldri noensinne skal du vaske mine føtter.» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg,+ har du ingen del med meg.»  Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet.» 10  Jesus sa til ham: «Den som har badet,+ trenger ikke å få vasket mer enn føttene, men er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.» 11  Han kjente jo ham som var i ferd med å forråde ham.+ Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.» 12  Da han nå hadde vasket føttene deres og hadde tatt på seg ytterkledningene sine og lagt seg til bords igjen, sa han til dem: «Vet dere hva jeg har gjort for dere? 13  Dere tiltaler meg som ’Lærer’+ og ’Herre’,+ og dere sier det med rette, for det er jeg.+ 14  Derfor, når jeg, enda jeg er Herre og Lærer, har vasket DERES føtter,+ skylder også dere å vaske hverandres føtter.+ 15  For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort for dere.+ 16  I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: En slave er ikke større enn sin herre, og en som er utsendt,* er ikke større enn den som har sendt ham.+ 17  Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.+ 18  Jeg snakker ikke om dere alle; jeg kjenner dem jeg har utvalgt.+ Men det er for at skriftstedet skal bli oppfylt:+ ’Han som pleide å spise mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.’+ 19  Fra nå av sier jeg dere det før det skjer,+ for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er han.* 20  I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som tar imot en som jeg sender, tar også imot meg.+ Og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.»+ 21  Etter at Jesus hadde sagt disse ting, ble han opprørt i ånden, og han vitnet og sa: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22  Disiplene begynte å se på hverandre, da de var i villrede med hensyn til hvem han sa dette om.+ 23  En av Jesu disipler lå til bords foran hans bryst, og Jesus elsket* ham.+ 24  Simon Peter nikket derfor til denne og sa til ham: «Fortell hvem det er han sier dette om.» 25  Denne lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»+ 26  Jesus svarte da: «Det er han som jeg skal gi det stykket som jeg dypper.»+ Og etter at han så hadde dyppet stykket, tok han og gav det til Judas, Simon Iskạriots sønn. 27  Og etter at han hadde fått stykket, da gikk Satan inn i ham.+ Jesus sa derfor til ham: «Det du nå gjør, få det gjort hurtigere.» 28  Men ingen av dem som lå til bords, visste i hvilken hensikt han sa dette til ham. 29  Ettersom Judas hadde pengekassen,+ trodde faktisk noen at Jesus sa til ham: «Kjøp de ting vi trenger til høytiden», eller at han skulle gi noe til de fattige.+ 30  Etter at han hadde fått stykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.+ 31  Da han så var gått ut, sa Jesus: «Nå blir Menneskesønnen herliggjort,+ og Gud blir herliggjort i forbindelse med ham.* 32  Og Gud skal selv herliggjøre ham,+ og han skal herliggjøre ham straks. 33  Små barn,+ jeg er hos dere ennå en liten stund. Dere skal lete etter meg; og som jeg har sagt til jødene: ’Dit jeg går, kan dere ikke komme’,+ slik sier jeg nå også til dere. 34  Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere,+ skal også dere elske hverandre.+ 35  Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.»+ 36  Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit hvor jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge etter siden.»+ 37  Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil overgi min sjel for deg.»+ 38  Jesus svarte: «Vil du overgi din sjel* for meg? I sannhet, ja i sannhet, sier jeg deg: En hane skal slett ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»+

Fotnoter

El.: «ble tilberedt».
«en som er utsendt». El.: «en apostel». Gr.: apọstolos; lat.: apọstolus.
El.: «at jeg er den jeg er».
El.: «holdt mest av».
El.: «ved (gjennom) ham».
El.: «ditt liv». Gr.: Ten psykhẹn sou; lat.: ạnimam tụam; J17,18,22(hebr.): nafsjekhạ (av nẹfesj).