Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Joel 2:1–32

2  «BLÅS i horn* på Sion,+ og sett i et krigsrop+ på mitt hellige fjell.+ La alle innbyggerne i landet* skjelve;+ for Jehovas dag kommer,+ ja, den er nær!  Det er en dag med mørke og mulm,+ en dag med skyer og tykt mulm, som daggryets lys bredt ut over fjellene.+ Det er et tallrikt og mektig folk;+ et folk likt det er ikke blitt frambrakt fra den fjerne fortid,+ og etter det skal det ikke mer finnes noe slikt, årene igjennom, i generasjon etter generasjon.  Foran det har en ild fortært,+ og bak det avsvir en flamme.+ Som Edens hage* er landet foran det;+ men bak det er det en ødslig ødemark, og det har også vist seg at ikke noe av det slipper unna.  Dets utseende er som hesters utseende; og som stridshester, slik løper de ustanselig.+  Som med lyden av vogner på fjelltoppene fortsetter de å springe omkring,+ som med lyden av en flammende ild som fortærer halmstrå.+ Det er som et mektig folk, oppstilt i slagorden.+  På grunn av det skal folkeslag vri seg i smerte.+ Alle ansikter skal sannelig bli glødende av opphisselse.+  Som veldige menn* løper de.+ Som stridsmenn stiger de opp på en mur. Og de går hver især på sine egne veier, og de forandrer ikke sine stier.+  Og de skubber ikke til hverandre. Som en sunn og sterk mann* på sin vei fortsetter de å gå; og skulle noen falle blant kastevåpnene, avbryter de andre ikke sitt løp.  Inn i byen stormer de. På muren løper de. På husene går de opp. Gjennom vinduene går de inn som tyven. 10  Foran det har landet skjelvet, himlene har ristet. Solen og månen er blitt formørket,+ og stjernene har trukket sitt klare lys tilbake.+ 11  Og Jehova selv skal i sannhet la sin røst lyde+ foran sin militære styrke,+ for hans leir er svært tallrik.+ For han som fullbyrder sitt ord,* er mektig; for Jehovas dag er stor+ og meget fryktinngytende, og hvem kan utholde den?»+ 12  «Men selv nå,» lyder Jehovas utsagn, «vend om til meg av hele DERES hjerte+ og med faste+ og med gråt og med klage.+ 13  Og sønderriv DERES hjerter+ og ikke DERES klær;+ og vend om til Jehova DERES Gud, for han er nådig og barmhjertig,+ sen til vrede+ og rik på kjærlig godhet,*+ og han skal i sannhet føle beklagelse på grunn av ulykken.+ 14  Hvem vet om han ikke vender om og virkelig føler beklagelse+ og lar en velsignelse bli tilbake etter den,+ et kornoffer og et drikkoffer til Jehova DERES Gud? 15  BLÅS i horn på Sion.+ Dere skal hellige en fastetid.+ Kall sammen en høytidssamling.+ 16  Kall folket sammen. Dere skal hellige* en menighet.+ Før de gamle menn sammen. Kall sammen barna og dem som dier brystene.+ La brudgommen gå ut av sitt indre rom og bruden av sitt brudekammer. 17  La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret+ og si: ’Ha medfølelse med ditt folk, Jehova, og gjør ikke din arv til hån,+ så nasjoner får herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: «Hvor er deres Gud?»’+ 18  Og Jehova skal være nidkjær for sitt land+ og vise medynk med sitt folk.+ 19  Og Jehova skal svare og si til sitt folk: ’Se, jeg sender dere kornet og den nye vinen og oljen, og av det skal dere sannelig bli mette;+ og jeg skal ikke mer gjøre dere til hån blant nasjonene.+ 20  Og ham som kommer fra nord,*+ skal jeg føre langt bort fra dere, og jeg skal virkelig drive ham bort til et vannløst land og en ødslig ødemark, med hans ansikt* mot havet i øst+ og hans bakre del* mot havet i vest.*+ Og stanken fra ham skal sannelig stige opp, og den vonde lukten fra ham skal fortsette å stige opp;+ for Han skal virkelig utføre et storverk ved det Han gjør.’ 21  Frykt ikke, du åkerjord. Vær glad og fryd deg; for Jehova skal virkelig utføre et storverk ved det Han gjør.+ 22  Frykt ikke, dere dyr på den åpne marken,+ for ødemarkens beiter skal sannelig grønnes.+ For treet skal virkelig gi sin frukt.+ Fikentreet og vinranken skal gi sin vitale kraft.+ 23  Og dere Sions sønner, vær glade og fryd dere i Jehova DERES Gud;*+ for han skal med sikkerhet gi dere høstregnet* i rett mål,+ og han skal sende et skyllregn ned over dere, høstregn og vårregn, som i begynnelsen.+ 24  Og treskeplassene skal være fulle av renset korn, og pressekarene skal flyte over av ny vin og olje.+ 25  Og jeg vil yte dere erstatning for de årene som vandregresshoppen, den krypende, vingeløse gresshoppen og kakerlakken og åmen har spist, min store militære styrke som jeg har sendt iblant dere.+ 26  Og dere skal i sannhet spise — spise og bli mette,+ og dere kommer med sikkerhet til å lovprise Jehova DERES Guds navn,+ han som har handlet så underfullt med dere;+ og mitt folk skal ikke bli til skamme til uavgrenset tid.+ 27  Og dere skal sannelig kjenne at jeg er midt i Israel,+ og at jeg er Jehova DERES Gud, og det er ingen annen.+ Og mitt folk skal ikke bli til skamme til uavgrenset tid.* 28  Og deretter skal det skje at jeg skal utøse min ånd*+ over all slags kjød,*+ og DERES sønner og DERES døtre+ skal i sannhet profetere. DERES gamle menn skal drømme drømmer. DERES unge menn skal se syner. 29  Og selv over tjenerne og over tjenestekvinnene skal jeg i de dager utøse min ånd.+ 30  Og jeg vil gi varsler i himlene+ og på jorden, blod og ild og røyksøyler.+ 31  Solen skal bli forvandlet til mørke+ og månen til blod,+ før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.+ 32  Og det skal skje at enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe;+ for på Sion-fjellet og i Jerusalem skal de unnslupne vise seg å være,+ slik som Jehova har sagt, og blant de overlevende,* som Jehova kaller.»*+

Fotnoter

Hebr.: sjofạr.
El.: «[på] jorden». Hebr.: ha’ạrets.
«Som Edens hage». Hebr.: keghan-‛Ẹdhen; gr.: hos parạdeisos tryfẹs, «Som et gledens paradis»; syr.: ’aikh pardaisa’ da‛den; lat.: quạsi họrtus voluptạtis, «Som en gledens hage».
«Som veldige menn». Hebr.: keghibborịm.
«en sunn og sterk mann». El.: «en kraftfull (våpenfør) mann». Hebr.: gẹver.
El.: «For den som fullbyrder hans ord».
El.: «lojal kjærlighet». Hebr.: chẹsedh.
«Dere skal hellige». El.: «Hold . . . hellig; Behandle . . . som hellig». Hebr.: qaddesjụ, imperativ flt.; gr.: hagiạsate; lat.: sanctificạte.
Muligens: «Og den som piper (gnisser)», ved en tekstrettelse.
El.: «hans fortropp».
El.: «hans baktropp».
«i vest». Bokst.: «bak», dvs. når man står vendt mot øst.
«DERES Gud». Hebr.: ’Elohekhẹm.
«høstregnet», ved en tekstrettelse; M: «læreren; veilederen».
I MLXX slutter kap. 2 her; i TLXXBagsterSyVg fortsetter kap. 2 til v. 32 (3:5 i M).
«min ånd». Hebr.: ruchị; gr.: tou pneumatos mou; lat.: spịritum mẹum.
Jf. fotn. til Apg 2:17, «over all slags kjød».
«og blant de overlevende», MVg; gr.: kai euaggelizọmenoi, «og de som forkynner det gode budskap (evangeliet)».
I MLXX slutter kap. 3 her; i TLXXBagsterSyVg slutter kap. 2 her.