Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Job 8:1–22

8  Og sjuhitten+ Bịldad tok til å svare og si:   «Hvor lenge skal du fortsette å uttale deg om disse ting?+ Din munns ord er jo bare en kraftig vind.+   Skulle vel Gud* fordreie retten,+ og skulle Den Allmektige fordreie rettferdigheten?+   Hvis dine sønner har syndet mot ham, slik at han lar dem falle i deres opprørs hånd,*   hvis du selv søker Gud,+ og hvis du bønnfaller Den Allmektige om velvilje,   hvis du er ren og rettskaffen,+ da ville han nå våkne opp for deg,* og han ville med sikkerhet gjenreise ditt rettferdige tilholdssted.   Og din begynnelse har kanskje vist seg å være ringe, men din ende ville siden bli meget stor.+   Jeg ber deg, bare spør den forrige generasjon,+ og rett din oppmerksomhet mot de ting deres fedre har utforsket.+   Vi er jo bare fra i går,+ og vi vet ingenting, for våre dager på jorden er en skygge.+ 10  Kommer ikke de til å lære deg, gi deg beskjed,* og kommer de ikke til å bære fram ord fra sitt hjerte? 11  Vil en papyrusplante+ vokse seg høy uten et sumpet sted? Vil et siv bli stort uten vann? 12  Mens det ennå står i knopp og ikke er avplukket, tørker det bort, ja før alt annet gress.+ 13  Slik er stiene* for alle dem som glemmer Gud,*+ og en frafallens håp* vil gå til grunne;+ 14  hans tillit er avskåret, og hans fortrøstning er en edderkopps hus.*+ 15  Han skal støtte seg til sitt hus, men det skal ikke bli stående; han skal gripe tak i det, men det skal ikke bestå. 16  Han er full av sevje framfor solen, og hans kvist skyter fram i hans hage.+ 17  I en steinrøys blir hans røtter sammenflettet, han betrakter et hus av stein. 18  Hvis en oppsluker ham fra hans sted,+ da vil det med sikkerhet fornekte ham og si: ’Jeg har ikke sett deg.’+ 19  Se, slik oppløses hans vei,+ og av støvet spirer andre fram. 20  Se, Gud* selv skal ikke forkaste den uklanderlige, og han skal ikke gripe hånden til dem som gjør ondt; 21  han skal til slutt fylle din munn med latter og dine lepper med gledesrop. 22  De som hater deg, de skal bli kledd i skam,+ og de ondes telt skal ikke mer finnes.»

Fotnoter

«Gud». Hebr.: ha’Ẹl. Her er ha en spørrepartikkel som angir at det etterfølgende er et spørsmål.
El.: «lar dem lide straffen for deres opprør».
Ifølge M; LXX: «da vil han lytte til din påkallelse».
«gi deg beskjed», LXX; M: «si til deg».
«stiene», M; LXX: «de siste ting; det endelige utfall».
«Gud». Hebr.: ’El; LXX: «Jehova».
El.: «håpet til en ugudelig»; el.: «håpet til en som er fremmedgjort for Gud».
El.: «nett».
«Gud». Hebr.: ’El.